Skip to content

Al lo konteni

Kwa ki fer bokou dimoun per?

Kwa ki fer bokou dimoun per?

Kwa ki fer bokou dimoun per?

“Pa fodre ki ou en dimoun relizye pour ou krwar ki lemonn pou ganny detrir byento.”—STEPHEN O’LEARY, LINIVERSITE SID KALIFORNI. *

ESKI ou dakor avek sa parol ki’n ganny mansyonnen anler? Sa seri lartik pou revwar serten rezon akoz dimoun i per lavenir. Me i pou osi montre akoz nou kapab annan konfidans ki i pou touzour annan lavi lo later. Malgre sa bann lenformasyon ki ou pe al lir i enkyetan, i annan bon rezon pour ou gard en pwennvi pozitif lo lavenir.

Lager nikleer i ankor en gran menas. An 2007, Bulletin of the Atomic Scientist ti donn sa lavertisman: “I pa zis ler sa premye bonm atomik ti ganny large lo lavil Hiroshima ek Nagasaki ki lemonn in fer fas avek sa danze.” Akoz dimoun i sitan konsernen? Sa zournal ti raporte ki an 2007, i ti reste apepre 27,000 zarm nikleer e ki 2,000 parmi ti’n “pare pour ganny lanse dan en lespas detrwa minit.” Menm si zis en pti poursantaz sa bann zarm ti eksploze, lefe ti pou katastrofik!

Eski menas lager nikleer in diminyen depi sa lannen? SIPRI Yearbook 2009 * * i dir ki sa senk pei ki annan plis zarm nikleer, setadir Lafrans, Langlater, Lanmerik, Larisi, ek Lasin, “pe swa met bann nouvo sistenm zarm nikleer pare oubyen zot in anonse ki zot annan lentansyon pour fer li.” Me sa liv i osi dir ki pa zis sa senk pei ki posed bann zarm nikleer. Bann serser in estimen ki Lenn, Pakistan ek Izrael i annan sakenn 60 a 80 bonm nikleer. Zot osi dir ki i annan en total 8,392 zarm nikleer dan lemonn ki’n fini pare e ki pe zis espere pour ganny large!

Sanzman klima i kapab anmenn dezas. Sa zournal Bulletin of the Atomic Scientist i dir: “Danze poze par sanzman klima i osi alarman ki danze ki zarm nikleer i poze.” Bann syantis ki ganny byen respekte tel ki Stephen Hawking, en profeser ki’n pran son retret me ki ankor aktif kot Liniversite Cambridge ek Marin Rees, Direkter kolez Trinity kot Liniversite Cambridge i donn sa menm lavertisman serye. Zot panse ki mal servi teknolozi ek sanzman ki arive lo lanvironnman akoz sa ki imen i fer i kapab sanz lavi lo later konpletman oubyen menm fer disparet sivilizasyon.

Plizyer milyon dimoun i enkyet konsernen sa ki’n ganny predir lo lafen dimoun. Si ou tip sa fraz “lafen lemonn” ek lannen “2012” lo en sit pour resers lo Internet, ou pou dekouver plizyer santenn paz ki kontyen diferan kalite leksplikasyon konsernan lafen ki pou ariv dan sa lannen. Akoz? En ansyen kalandriye ki ti pour nasyon Maya, koni konman “the Long Count,” i ganny kalkile ziska lannen 2012. Bokou i per ki sa i kapab en siny ki sivilizasyon parey nou konnen pou disparet.

Bokou dimoun relizye i krwar ki Labib i dir ki sa later pou ganny detrir. Zot krwar ki tou bann krwayan fidel pou al dan lesyel, tandis ki lezot imen pou reste pour soufer lo sa later ki pou ranpli avek boulvers, oubyen zot pou ganny zete dan lanfer.

Me an verite, eski Labib i dir ki later pou ganny andomaze konpletman oubyen detrir? Zapot Zan i donn nou sa lavertisman: “Pa bezwen krwar tou sa ki pretann ki i posed lespri, me teste zot pour verifye si lespri ki zot posede i sorti kot Bondye.” (1 Zan 4:1) Dan plas aksepte tou sa ki lezot i dir, akoz ou pa ouver en Labib e gete pour ou menm ki i dir konsernan lafen sa lemonn? Sa ki Labib i dir i kapab sirprann ou.

[Not anba lo paz]

^ par. 2 Sorti dan lartik “Disastrous Fuel Doomsday Predic­tions,” pibliye lo sit Internet MSNBC, 19 Oktob 2005.

^ par. 5 SIPRI i abrevyasyon pour Stockholm International ­Peace Research Institute.

^ par. 5 Sa rapor dan SIPRI Yearbook 2009 ti ganny ekrir par Shannon Kile, serser e sef sa proze lo zarm nikleer ki SIPRI Arms Control and Non-proliferation Programme pe antreprann; Vitaly Fedchenko, en serser afilye avek SIPRI Arms Control and Non-proliferation Programme; ek Hans Kristensen, direkter sa proze lo lenformasyon lo nikleer kot Federation of American Scientists.

[Portre lo paz 4]

Portre Mushroom cloud: U.S. National Archives photo; portre siklonn: WHO/League of Red Cross ek U.S. National Archives photo