Skip to content

Al lo konteni

Zefor pour elimin lapovrete

Zefor pour elimin lapovrete

Zefor pour elimin lapovrete

BANN dimoun ris in arive met en lafen avek lapovrete me sa i zis pour zot prop lekor. De lot kote, bann zefor pour elimin lapovrete dan lemonn antye pa’n abouti dan nanryen. Akoz? Parski bann dimoun ris pa anvi okenn dimoun oubyen okenn keksoz enterfer avek zot pozisyon oubyen sa privilez ki zot larises i anmennen. Lerwa Salomon dan letan lontan ti ekrir: “Gete! larm sa bann ki pe ganny abize, me zot ti napa personn pour konsol zot e bann ki ti pe abiz zot ti annan pouvwar.”​—Eklezyast 4:1.

Eski bann dimoun ki annan pouvwar ek bokou lenfliyans lo lezot i kapab sanz lasosyete e elimin lapovrete dan lemonn antye? Salomon ti ganny enspire pour ekrir: “Gete! tou keksoz ti an ven konmsi ou pe tay deryer divan. Sa ki’n ganny fer tord pa kapab vin drwat.” (Eklezyast 1:14, 15) Bann zefor ki imen in fer dan nou letan i montre klerman ki sa ki sa lerwa ti dir i vre.

Diferan lide pour anmenn prosperite pour tou

Dan diznevyenm syek, anmezir ki serten pei ti pe fer en kantite larzan atraver komers ek lendistri, serten dimoun dan o pozisyon ti konmans pans seryezman lo size lapovrete. Zot ti panse ki bann resours later i kapab ganny partaze dan en fason pli zis. Eski sa i posib?

Serten ti panse ki sistenm sosyalizm oubyen kominizm ti pou fer lemonn vin en sosyete ki egal e ki resours later i ganny partaze dan en fason zis. Byensir bann dimoun ris ti byen mekontan avek sa lide. Me bokou dimoun ti aksepte sa slogan: “Sakenn i donn dapre son abilite, sakenn i resevwar dapre son bezwen.” Bokou dimoun ti anvi ki tou pei i adopte sa sistenm sosyalizm pour ki lemonn i a vin en landrwa parfe pour viv ladan. Serten pei ris ti adopte serten laspe sosyalizm e promet pour pran swen avek tou sitwayen depi zot nesans ziska lanmor. Zot dir ki zot in elimin lamizer nwanr parmi zot pep.

Sosyalizm, par kont, pa’n zanmen arive fer lemonn vin en lasosyete ki pa egois. Sa lobzektif ki bann sitwayen ti pou travay pour lakominote dan plas pour zot prop lekor ti zis en rev. Serten ti kont sa lide pour pran swen avek bann pov an dizan ki sa bann provizyon ki ganny donnen avek zenerozite ti pe fer serten pa anvi travay. Sa i levidans ki sa ki Labib in dir i vre: “Napa okenn zonm drwat lo later ki fer touzour sa ki byen e pa fer pese. . . .  Sa vre Bondye in fer imen drwat me se zot menm ki’n al rod en kantite plan.”​—Eklezyast 7:20, 29.

En lot lespwar ki bann dimoun ti annan ti the American Dream, en rev kot nenport ki dimoun ki anvi travay dir i kapab prospere. Bokou pei partou dan lemonn ti adopte sa menm sistenm demokrasi, komers ek marse lib ki aparaman ti’n fer Leta-z-ini ris. Me pa tou pei ki ti adopte sa “American Dream” ki ti reisi prospere, akoz prosperite Nor Lanmerik pa ti depan zis lo son sistenm politik me osi lo son bann resours natirel ek akse avek lezot pei pour fer komers. Deplis, konpetisyon dan sistenm ekonomik mondyal pa fer tou dimoun vin en ganyan me i osi fer serten perdi e soufer konsekans. Eski i posib pour ankouraz bann pei ki pli ris pour ed bann ki ankor pov?

Plan Marshall, ​—Sa mwayen pour elimin lapovrete?

Lerop ti’n ganny devaste par Dezyenm Lager Mondyal e bokou dimoun ti santi zot menase avek lafanmin. Gouvernman Leta-z-ini ti santi li menase akoz bokou pei Lerop ti pe met an mars sa sistenm sosyalizm. Alor, pandan kat-r-an i ti donn en kantite larzan bann pei Lerop ki ti aksepte son bann polisi pour zot rekonstri zot lendistri ek lagrikiltir. Sa progranm reform ekonomik ki Lerop ti servi, koni konman plan Marshall ti ganny konsidere konman en sikse. Lenfliyans Leta-z-ini ti kontinyen ogmante dan bann pei Was Lerop e lamizer nwanr ti preski disparet. Eski sa ti sa mwayen pour elimin lapovrete dan lemonn antye?

Vi ki plan Marshall ti en sikse, Leta-z-ini ti ofer led bann pei pov dan lemonn antye pour zot devlope lo kote lagrikiltir, swen lasante, ledikasyon ek transpor. Leta-z-ini pa ti ezite pour admet ki son motiv ti pirman pour son prop lentere. Lezot pei ti osi esey promot zot prop lentere par ofer bann led etranzer. Swasant an pli tar, apre ki zot ti’n depans bokou plis larzan ki sa ki ti’n ganny depanse lo sa plan Marshall, zot ti dezapwente avek rezilta ki zot ti gannyen. I vre ki serten pei ki ti pov ti prospere dan en fason remarkab, espesyalman Les Lazi. Me lezot landrwa, menm si bann led ki zot ti’n resevwar ti’n ede pour redwir lakantite zanfan ki ti pe mor e bokou plis ti pe ganny ledikasyon, bokou pei ti ankor dan lamizer nwanr.

Akoz led etranzer pa’n reisi elimin lapovrete?

I ti pli difisil pour ed bann pei pov pour sorti dan lapovrete ki ed bann pei ris rekipere apre lager. Lerop ti deza annan bann lendistri, sistenm komers ek transportasyon. Zot lekonomi ti zis bezwen rekipere. Dan bann pei pov, menm si led etranzer ti ed zot avek semen, lekol ek klinik, bann dimoun ti ankor pe soufer avek lamizer nwanr akoz sa bann pei ti napa biznes, resours natirel ek akse avek lezot pei pour fer komers.

Bann problenm ki koz lapovrete i konplike e pa fasilman ganny rezourd. Par egzanp, maladi i koz lapovrete e lapovrete i koz maladi. Bann zanfan ki pa ganny byen nouri i telman fay fizikman e mantalman ki kan zot grandi zot pa kapab pran swen avek zot prop zanfan. En lot legzanp i kan bann pei ris i larg manze an plis avek bann pei pov konman “led,” bann fermye ek bann boutikye i perdi biznes e sa i fer sa pei pli pov ankor. Kan bann gouvernman i anvoy larzan kot bann pei pov, sa i koz en lot problenm: I fasil pour vol led e sa i kree koripsyon e koripsyon an retour i ogmant lapovrete. An gro, led etranzer pa reisi akoz i pa adres sa problenm fondamantal ki koz lapovrete.

Lakoz lapovrete

Bann pei, gouvernman ek bann endividi i lakoz lamizer nwanr akoz zot protez e promot zot prop lentere. Par egzanp i pa en priyorite pour bann gouvernman dan bann pei ris pour elimin lapovrete globalman akoz zot ganny elekte dan en fason demokratik e alor zot bezwen donn zot bann voter sa ki zot demande. Sa i fer ki bann fermye dan bann pei pov i ganny anpese pour vann zot bann prodwir dan bann pei ris akoz sa pou fer bann fermye dan sa bann pei ris perdi biznes. Gouvernman dan bann pei ris i osi donn zot fermye bokou led finansyel pour ed zot vann plis ki bann fermye dan pei pov.

I kler, imen i lakoz lapovrete akoz bann dimoun an zeneral ek bann gouvernman i annan sa tandans pour protez zot prop lentere. En ekriven Labib ti ekrir: “Zonm in domin zonm e sa in fer ditor zot menm.”​—Eklezyast 8:9.

Alor, ki lespwar nou annan pour met en lafen avek lapovrete? Eski i annan okenn gouvernman ki kapab sanz natir imen?

[Portre lo paz 6]

En lalwa pour konbat lapovrete

Zeova ti donn nasyon Izrael bann lalwa. Si zot ti obeir sa bann lalwa sa ti pou anpes laplipar povrete. Tou fanmir ti erit en bout later anba sa Lalwa apard bann pret ki ti form parti avek tribi Levi. Leritaz sa fanmir ti pou reste pour zot akoz later pa ti devret ganny vann pour en letan endefini. Si maladi, dezas oubyen pares ti’n met en dimoun dan en sityasyon kot i ti bezwen vann son later, sa later ti pou ganny rann avek li san peye apre son senkantyenm lannen. Dan sa lannen Zibile, sa kare later ki ti’n ganny vann ti devret ganny rann avek sa fanmir. (Levitik 25:10, 23) Napa okenn fanmir ki ti pou reste dan lapovrete zenerasyon apre zenerasyon.

Lalwa Bondye ti osi fer posib pour en zonm ki fer fas avek difikilte pour vann son lekor dan lesklavaz. I ti pou ganny sa larzan davans pour pey son bann det. Si i pa ti ankor kapab aste son lekor apre son setyenm lannen, son met ti sipoze donn li son liberte e i ti pou donn li lagrenn ek zannimo pour li kapab rekonmans son laferm. Deplis, si en dimoun pov ti’n pret larzan, sa Lalwa ti defann sa enn ki ti’n pret li larzan sarz lentere. Sa Lalwa ti osi konmann bann dimoun pour pa rekolte tou sa ki ti dan zot plantasyon pour ki bann pov i kapab anmas sa ki reste apre rekolt. Dan sa fason, napa okenn Izraelit ki ti pou bezwen mandyan.​—Deterononm 15:1-14; 24:19.

Par kont, listwar i montre ki i ti annan serten Izraelit ki ti tonm dan lapovrete. Akoz sa ti arive? Sa nasyon pa ti obeir Lalwa Zeova. An konsekans, parey i ti le ka dan laplipar pei, serten dimoun ti vin ris e zot ti posed en kantite later e lezot ti napa nanryen. Lapovrete ti konmanse dan nasyon Izrael akoz serten parmi zot ti inyor lalwa Bondye par met zot lentere avan sa ki pour lezot.​—Matye 22:37-40.