Det første brevet til korinterne: Slike titler som dette var tydeligvis ikke en del av den opprinnelige teksten. Gamle håndskrifter viser at titlene ble føyd til senere, utvilsomt for at det skulle bli lettere å skille brevene fra hverandre. Den papyruskodeksen som er kjent som P⁴⁶, viser at avskrivere brukte titler på bibelbøker. Denne kodeksen er den tidligste kjente samlingen av Paulus’ brev, ofte datert til omkring år 200. Den inneholder ni av brevene hans. I innledningen til Paulus’ første inspirerte brev til korinterne har denne kodeksen tittelen Pros Korịnthious A («Til korintere 1»). (Se Mediegalleri: «Paulus’ første brev til korinterne».) Andre tidlige håndskrifter, for eksempel Codex Vaticanus og Codex Sinaiticus fra 300-tallet, inneholder den samme tittelen. I disse håndskriftene forekommer tittelen både i begynnelsen av brevet og på slutten.

Det første brevet til tessalonikerne: Slike titler som dette var tydeligvis ikke en del av den opprinnelige teksten. Gamle håndskrifter viser at titlene ble føyd til senere, utvilsomt for at det skulle bli lettere å skille bøkene fra hverandre.​ – Se studienote til 1Kt Tittelen.

Silvanus: Dette er sannsynligvis en latinsk form av det greske navnet Silas.​ – Se studienote til 2Kt 1:19.

menigheten i Tessalonika: Tessalonika var Makedonias viktigste havneby og en rik by da Paulus og Silas kom dit omkring år 50. (Se Ordforklaringer: «Tessalonika».) Besøket deres og den tjenesten de utførte i Tessalonika, førte til at det ble opprettet en menighet der. Menigheten ble utsatt for stor forfølgelse. (Apg 17:1–10, 13, 14; se studienote til 1Te 1:6.) Det er sannsynlig at Paulus besøkte byen igjen når han på sine senere reiser dro gjennom Makedonia.​ – Apg 20:1–3; 1Ti 1:3.

hvordan dere arbeider og strever i tro og kjærlighet og holder ut fordi dere håper: Paulus knytter tro, kjærlighet og håp til den virksomheten de kristne i Tessalonika utførte. De ordene som her er oversatt med «tro», «kjærlighet» og «håper», er substantiver på gresk. Denne passasjen kunne også ha vært gjengitt med «hvordan dere arbeider på grunn av tro, hvordan dere strever på grunn av kjærlighet, og hvordan dere holder ut på grunn av håp». Disse egenskapene motiverte de kristne i Tessalonika til å fortsette å stå på i tjenesten for Gud. Bibelen setter ofte iver i tjenesten for Gud i forbindelse med tro, kjærlighet og håp.​ – 1Kt 13:13; Ga 5:5, 6; Kol 1:4, 5; 1Te 5:8; He 6:10–12; 10:22–24; 1Pe 1:21, 22.

fordi dere håper på vår Herre Jesus Kristus: En kristen kan utholde alvorlige prøvelser fordi han setter sitt håp til Jesus Kristus. Dette håpet innbefatter troen på at Kristus skal herske som Konge i Guds rike, og at Guds løfter skal bli oppfylt. (Apg 3:21) Når håpet blir til virkelighet, vil de lidelsene man har gjennomgått, virke ubetydelige. Håpet vil hjelpe en kristen til å ikke synke ned i fortvilelse og miste troen på Jehova. (Ro 5:4, 5; 8:18–25; 2Kt 4:16–18; Åp 2:10) Senere i dette brevet sammenligner Paulus håpet med en hjelm.​ – Se studienote til 1Te 5:8.

med sterk overbevisning: Eller: «med full visshet». De kristne i Tessalonika kunne se at Paulus og medarbeiderne hans trodde fullt og fast på det de forkynte. Overbevisningen deres kom til uttrykk både ved den måten de snakket på, og ved den måten de levde på.

under store prøvelser: Dette sikter til den forfølgelsen menigheten i Tessalonika ble utsatt for kort tid etter at Paulus og Silas hadde gjort dem kjent med det gode budskap. Fanatiske jødiske motstandere ble rasende fordi det gode budskap hadde framgang, og de fikk en pøbelflokk til å storme inn i det huset der Paulus bodde. Da de ikke fant Paulus der, slepte de verten, Jason, og noen andre med seg til byens ledere og anklaget dem for opprør. Brødrene oppfordret Paulus og Silas til å forlate byen om natten og dra til Berøa. (Apg 17:1–10) Det er verdt å legge merke til at den hellige ånd hjalp de kristne i Tessalonika til å bevare gleden til tross for denne forfølgelsen.

Akaia: Se Ordforklaringer; se også studienote til Apg 18:12.

Jehovas ord: Eller: «Jehovas budskap». Uttrykket forekommer mange ganger i De hebraiske skrifter, der det ofte sikter til et inspirert profetisk budskap fra Jehova. (Noen eksempler er Jes 1:10; Jer 1:4, 11; Ese 3:16; 6:1; 7:1; Jon 1:1.) I De kristne greske skrifter sikter uttrykket til det kristne budskap som kommer fra Jehova Gud og handler om den viktige rollen Jesus Kristus har i gjennomføringen av Guds hensikt. I Apostlenes gjerninger brukes det ofte i beskrivelser av hvordan kristendommen ble utbredt.​ – Apg 8:25; 12:24; 13:44, 48, 49; 15:35, 36; 16:32; 19:20; les om bruken av Guds navn i dette verset i Tillegg C3 innledning; 1Te 1:8.

spredt utover: Dette uttrykket er en oversettelse av det greske ordet eksekhẹomai («lyde; tone ut»), som bare forekommer her i De kristne greske skrifter. Det inneholder tanken om en lyd som sprer seg fra en kilde og gir gjenlyd i alle retninger. Det er tydelig at Paulus gleder seg over at «Jehovas ord» er blitt spredt i de romerske provinsene Makedonia og Akaia og på enda flere steder. Ved å rose de kristne i Tessalonika for at de har bidratt til utbredelsen av det gode budskap, indikerer Paulus at alle kristne skal forkynne, ikke bare apostlene.

dere vendte om til Gud: Paulus bruker et verb som bokstavelig betyr «å komme (dra) tilbake, å snu om». Men her og i andre sammenhenger sikter det til at man vender om til Gud og slutter å følge en urett handlemåte. (Se studienote til Apg 3:19.) Disse kristne hadde forkastet avgudene sine og sluttet å tilbe dem. Fornuftig nok hadde de vendt om og begynt å tilbe «en levende og sann Gud».

avgudene deres: Avgudsdyrkelse var en viktig del av livet i Tessalonika. I byen fantes det mange helligdommer for slike guder som Dionysos, Zevs, Artemis og Apollos og også for visse egyptiske guder og for Kabiros, som var skytsgud for Tessalonika. I tillegg var keiserdyrkelsen utbredt, og hvis man nektet å delta i den, kunne det bli sett på som opprør mot Roma. Noen av avgudstemplene i byen fremmet en svært umoralsk livsstil, og Paulus advarte tessalonikerne mot umoralske handlinger.​ – 1Te 4:3–8.

å tjene som slaver for: Eller: «å tjene». Det greske verbet som er brukt her, sikter til det å tjene andre, vanligvis en enkelt eier. Her brukes det i overført betydning om det å tjene Gud med udelt hengivenhet. (Apg 4:29; Ro 6:22; 12:11) Paulus visste at «å tjene som slaver for en levende og sann Gud» er å leve et lykkelig liv, og at det er mye bedre enn å være slave for livløse avguder, for mennesker eller for synden.​ – Ro 6:6; 1Kt 7:23; se studienoter til Mt 6:24; Ro 1:1.

den kommende vreden: Paulus sikter her til et tidspunkt i framtiden da Guds dom skal bli fullbyrdet. Gud skal fullt ut uttrykke sin rettferdige vrede mot denne urettferdige verden og dem som nekter å anerkjenne hans stilling som universets Overherre.​ – Se også 2Te 1:6–9.