Denne uttalelsen er pålitelig: Noen mener at den greske formuleringen som er brukt her, sikter til det Paulus har nevnt tidligere (1Ti 2:15), men uttrykket «denne uttalelsen» passer bedre på det som sies videre. Paulus understreker tydeligvis at det han nå skal si om å ha som mål å bli tilsynsmann, er spesielt viktig og verdt å merke seg.

har som mål: Det greske verbet som er brukt her, betyr bokstavelig «strekker seg etter», noe som viser at en mann må gjøre seg store anstrengelser for å bli kvalifisert til å bli tilsynsmann. I de neste versene nevner Paulus en rekke egenskaper som ufullkomne menn kan utvikle hvis de går oppriktig inn for det. (1Ti 3:2–10, 12, 13) Det er selvfølgelig ikke bare utnevnte menn som må ha disse egenskapene – dette er noe som gjelder alle kristne. – Se også Ro 12:3, 18; Flp 4:5; 1Ti 3:11; Tit 2:3–5; He 13:5; 1Pe 2:12; 4:9.

å bli tilsynsmann: En tilsynsmann har som ansvar å ta vare på og beskytte trosfeller som han er betrodd omsorgen for. (Se Ordforklaringer: «Tilsynsmann».) Han må derfor være en åndelig moden mann som har de egenskapene som Paulus nevner i de neste versene. Selv om det greske ordet Paulus bruker, kan gjengis med «tilsynsoppgave» (eller: «tilsynsembete») (Apg 1:20), er ikke tanken her at en tilsynsmann har en stilling som hever ham over hans brødre og søstre. Paulus sa til de kristne i Korint: «Vi er ikke herrer over deres tro, men medarbeidere som vil bidra til deres glede.» – 2Kt 1:24 og studienote; 1Pe 5:1–3.

en god gjerning: En tilsynsmanns gjerning blir beskrevet som god, det vil si verdifull og nyttig, men det er like fullt snakk om en gjerning. Et oppslagsverk sier: «Adjektivet [kalọs, «god»] beskriver det verdifulle, substantivet [ẹrgon, «gjerning; arbeid»] det krevende ved gjerningen.» En tilsynsmann må derfor være uselvisk – villig til å ofre noe og til å arbeide hardt til beste for andre.

En tilsynsmann: Bokstavelig: «Tilsynsmannen». Paulus bruker her entallsformen av det greske ordet for «tilsynsmann» (sammen med den bestemte artikkelen), men han mener ikke at hver menighet bare skal ha én tilsynsmann. For eksempel hadde menigheten i Filippi flere enn én tilsynsmann. Da Paulus skrev til de kristne der, rettet han brevet til menigheten, «innbefattet tilsynsmenn og menighetstjenere». – Se studienote til Flp 1:1; se også studienote til Apg 20:28.

en som det ikke er noe å utsette på: Det greske ordet som er brukt her, kan også gjengis med «uklanderlig» eller «hevet over kritikk». Det betyr ikke at en tilsynsmann må være perfekt, men ingen bør kunne ha en gyldig grunn til å komme med en anklage mot ham. Livsstilen hans, oppførselen hans og den måten han behandler andre på, må være hevet over kritikk. Han må følge de høyeste moralnormer. (2Kt 6:3, 4; Tit 1:6, 7) Noen bibelkommentatorer mener at alle de kvalifikasjonene en kristen mann må ha for å bli utnevnt til tilsynsmann, kan oppsummeres med det ene greske ordet for «en som det ikke er noe å utsette på».

én kvinnes mann: Jesus hadde tidligere gjeninnført Jehovas opprinnelige norm for ekteskapet, monogami, det vil si at en mann bare skulle ha én kone. (Mt 19:4–6) En kristen tilsynsmann kunne derfor ikke ha flere koner, selv om polygami var tillatt ifølge Moseloven og var vanlig blant ikke-kristne. Det var også vanlig at menn skilte seg fra sin kone og giftet seg på nytt, selv blant jødene. Men Jesus lærte at en kristen ikke kunne skille seg fra sin kone uten bibelsk grunn og så gifte seg med en annen. (Mt 5:32; 19:9) Disse normene gjaldt alle kristne, men tilsynsmenn og menighetstjenere måtte gå foran med et godt eksempel. (1Ti 3:12) En gift tilsynsmann måtte dessuten være trofast mot sin kone ved å ikke gjøre seg skyldig i seksuell umoral. – He 13:4.

moderat i sine vaner: Ifølge en ordbok har det greske ordet som er brukt her, den bokstavelige betydningen «måteholden, edruelig; avholdende fra vin, enten fullstendig … eller i det minste fra en umåteholden bruk av den». Men ordet kom etter hvert til å bli brukt i videre betydning om en person som er likevektig, behersket og nøktern. Dette verset viser at en kristen tilsynsmann må være moderat på alle områder i livet. I det neste verset kommer Paulus mer direkte inn på misbruk av alkohol. – 1Ti 3:3.

sunn i sinnet: Eller: «ha god vurderingsevne». Ifølge en ordbok sikter de greske ordene som er gjengitt med «sunn i sinnet» og «sunt sinn», til det å være «forstandig, ettertenksom, sindig». En person som er sunn i sinnet, viser likevekt og er ikke for rask til å gjøre seg opp en mening om en sak.

ordentlig: Bokstavelig: «ordnet». En tilsynsmann må leve et velorganisert liv. Det greske ordet kan også betegne god oppførsel. En mann er derfor ikke kvalifisert til å være tilsynsmann hvis han er uordentlig eller vanskelig å ha med å gjøre. – 1Te 5:14; 2Te 3:6–12; Tit 1:10.

gjestfri: Alle kristne må være gjestfrie. (He 13:1, 2; 1Pe 4:9) Men en bror som blir utnevnt til tilsynsmann, må være et godt eksempel på dette området. (Tit 1:8) Det greske ordet for «gjestfrihet» betyr bokstavelig «kjærlighet til fremmede». (Se studienote til Ro 12:13.) Noen ordbøker definerer det beslektede adjektivet som her er gjengitt med «gjestfri», som «å ha respekt for en fremmed eller en besøkende» og å være «gavmild mot gjester». Et oppslagsverk beskriver innstillingen til en gjestfri mann slik: «Døren til hans hus – og til hans hjerte – må være åpen for fremmede.» Så man skal ikke bare være gjestfri mot nære venner, men også mot andre. De kristne blir for eksempel oppfordret til å være gjestfrie mot de fattige og mot reisende representanter for menighetene. – Jak 2:14–16; 3Jo 5–8.

kvalifisert til å undervise: En tilsynsmann må være en dyktig lærer som kan formidle bibelske sannheter og moralprinsipper til trosfellene sine. I sitt brev til Titus sier Paulus at en tilsynsmann skal «holde nøye fast ved det pålitelige ord når han underviser», så han kan oppmuntre, formane og irettesette. (Tit 1:5, 7, 9 og studienoter) Paulus bruker også uttrykket «kvalifisert til å undervise» i sitt andre brev til Timoteus. Der sier han at «en slave for Herren» må vise selvkontroll og «veilede dem som ikke er velvillig innstilt, på en mild måte». (2Ti 2:24, 25) En tilsynsmann må altså kunne resonnere ut fra Skriftene på en overbevisende måte, gi sunn veiledning og nå tilhørernes hjerte. (Se studienote til Mt 28:20.) Han må studere Guds Ord grundig for å kunne undervise andre som også studerer Bibelen.

ikke voldelig: Eller: «ikke en som slår». Det greske ordet som her er oversatt med «voldelig», kan bokstavelig beskrive en som gir en annen fysiske slag. Men det kan ha videre betydning, for ordet blir også definert som «hensynsløs person». En person kan behandle andre hensynsløst ved å bruke stygge og ondskapsfulle ord som kan være like smertefulle som fysiske slag. (Se studienote til Kol 3:8.) Paulus framholdt at de kristne må være vennlige og milde, også i utfordrende situasjoner. Denne inspirerte normen gjelder i særlig grad de eldste. – Se også 2Ti 2:24, 25.

rimelig: Det greske ordet Paulus bruker her, har vid betydning og kan også overbringe tanken om å være mild, imøtekommende og tolerant. (Se studienote til Flp 4:5.) Det kan dessuten gjengis med «ettergivende; føyelig; ikke sta». Men når Paulus bruker dette ordet, mener han ikke at en tilsynsmann skal ha en ettergivende eller tolerant holdning til det som er galt, eller at han skal gå på akkord med Guds normer. Han mener i stedet at i saker som gjelder hva man personlig foretrekker, må en tilsynsmann være villig til å føye seg etter andres synspunkter. Han tviholder ikke på sine egne rettigheter og insisterer ikke på at ting skal gjøres slik han alltid har gjort det. Nei, når det gjelder spørsmål som det går an å ha forskjellige meninger om, respekterer han andres synspunkter, og han tilpasser seg raskt nye situasjoner. En tilsynsmann holder alltid fast ved Bibelens lover og prinsipper, men han går inn for å anvende disse normene på en vennlig og likevektig måte. Rimelighet er en side ved Guds visdom og et fremtredende karaktertrekk ved Jesus Kristus. (Jak 3:17; se studienote til 2Kt 10:1.) Det er også en egenskap som alle kristne bør være kjent for å ha. – Tit 3:1, 2.

ikke diskusjonslysten: Se studienote til Tit 3:2.

ikke glad i penger: En person som er fokusert på å skaffe seg materielle eiendeler, kan ikke samtidig vise «Guds hjord» den rette oppmerksomhet. (1Pe 5:2) Hvis han er veldig opptatt av materielle ting i denne verden, vil han ikke være i stand til å hjelpe Guds folk til å anstrenge seg for å oppnå evig liv i «den kommende verdensordningen». (Lu 18:30) Og han kan ikke på en overbevisende måte lære andre å «sette sitt håp … til Gud» hvis han selv stoler på «usikker rikdom». (1Ti 6:17) En som er «glad i penger», er derfor ikke kvalifisert til å tjene som tilsynsmann. Dette kravet til tilsynsmenn er i harmoni med den inspirerte veiledningen som blir gitt til alle kristne. – Mt 6:24; 1Ti 6:10; He 13:5.

leder: Eller: «presiderer over». – Se studienote til Ro 12:8.

leder familien sin på en god måte: Eller: «leder husstanden sin på en god måte». Hva som ligger i ordet «leder», kommer fram i vers 5. Der sammenligner Paulus den måten en ektemann leder familien sin på, med hvordan en tilsynsmann ‘tar seg av Guds menighet’. (1Ti 3:5) Et oppslagsverk sier om det verbet som er gjengitt med «ta seg av» i dette verset, at det «rommer både ledelse (veiledning) og kjærlig omsorg». Sammenhengen viser altså at en ektemann og far ikke skal være en streng hersker eller en diktator, men en mann som tar seg av familien sin på en kjærlig måte. – Se studienote til 1Ti 3:5.

barna hans skal være lydige og respektfulle: Eller: «ha barn som underordner seg med alt alvor». Noen mener at de ordene i den greske teksten som kan bety «med alt alvor», sikter til faren, men det ser ut til at de beskriver barna. Kristne barn «underordner seg med alt alvor» ved å være lydige og respektfulle og oppføre seg ordentlig. Men de oppfører seg jo på en måte som passer med alderen og omstendighetene. Bibelen viser at det er naturlig for barn å leke og le. (Lu 7:32; se også For 3:4; Jes 11:8.) I 1Kt 13:11 sier Paulus at da han var barn, snakket, tenkte og resonnerte han «som et barn». Han mener altså ikke at barn skal tenke og oppføre seg på samme måte som voksne.

ta seg av: Det greske ordet som er brukt her, blir også brukt av evangelieskribenten Lukas i illustrasjonen om den barmhjertige samaritanen som «tok seg av» en mann som var blitt overfalt av noen ransmenn. (Lu 10:34, 35) En tilsynsmann bør i tråd med det «ta seg av» menighetens medlemmer på en omsorgsfull måte ved å dekke behovene deres.

en som nettopp er blitt troende: Paulus bruker et gresk ord som bokstavelig betyr «nyplantet». I overført betydning sikter ordet til en som nylig er blitt kristen. (Se også 1Kt 3:6–8, der Paulus sammenligner det å gjøre disipler med det å plante.) Her understreker Paulus at en mann som blir utnevnt til tilsynsmann, må være en moden kristen, ikke en som er nyomvendt.

oppblåst av stolthet: Se studienote til 2Ti 3:4.

og komme under samme dom som Djevelen: Paulus viser til det advarende eksemplet med den fullkomne åndeskapningen som ble til Satan Djevelen. I stedet for å fortsette å utføre det oppdraget Gud hadde gitt ham, ble Djevelen «oppblåst av stolthet». Hans stolthet og selviske ambisjoner førte til at han syndet og ble dømt. Paulus framhever altså at før en mann kan bli betrodd myndighet som tilsynsmann i den kristne menighet, må han få nok tid på seg til å vise at han virkelig er ydmyk. En ydmyk mann etterligner Jesus, som aldri hadde et selvisk ønske om å få større myndighet. – Flp 2:5–8; He 5:8–10.

blir utsatt for kritikk og går i en av Djevelens feller: En kristen mann som blir utnevnt til tilsynsmann, må «ha godt ord på seg» blant folk utenfor menigheten. Hvis han skulle bli utnevnt til tross for at han har et dårlig rykte, ville han føre skam over seg selv, over menigheten og særlig over Jehova. Han ville dessuten stå i fare for å gå i en av Djevelens feller, for eksempel å bli stolt eller å få selviske ambisjoner, noe som kunne få ham til å være ulydig mot Gud. (1Ti 3:6; 2Ti 2:26) Paulus’ formulering gir også rom for den tanken at det å ‘bli utsatt for kritikk’ er en del av den ‘fellen’ Djevelen har satt opp. Det ville glede Satan å se at den kristne menighet ble utsatt for kritikk på grunn av en tilsynsmanns dårlige rykte.

menighetstjenere: Eller: «assistenter». En gjengivelse av det greske ordet diạkonos, som ofte blir oversatt med «tjener». I denne sammenhengen sikter det til dem som ble utnevnt til å være tjenere i menigheten og assistenter for eldsterådet. Det ser ut til at de hjalp til med mange praktiske ting som bidro til at menigheten fungerte godt. På grunn av denne hjelpen kunne de eldste konsentrere seg om undervisning og hyrdearbeid. – Se Ordforklaringer: «Menighetstjener»; studienote til Flp 1:1; se også studienote til Mt 20:26.

seriøse: Det greske ordet som er gjengitt med «seriøse» i 1Ti 3:8, 11 og Tit 2:2, kan også gjengis med «ærverdige» eller «verdige til å bli vist respekt». For at en mann skal være kvalifisert til å bli utnevnt til menighetstjener, må han oppføre seg på en verdig måte som gjør at han vinner andres respekt. Han bør være pålitelig og ta sine oppgaver alvorlig.

tale med to tunger: Eller: «snakke på en bedragersk måte». Bokstavelig: «være dobbelttalende». Det uttrykket Paulus bruker her, overbringer tanken om å være falsk. En mann som blir utnevnt til menighetstjener eller tilsynsmann, kan ikke være hyklersk, kanskje ved å smigre andre eller føre dem bak lyset for å oppnå fordeler for seg selv. Han må heller ikke opptre bedragersk ved å si én ting til én person og det motsatte til en annen. (Ord 3:32; Jak 3:17) Han må i stedet være ærlig og oppriktig, slik at man alltid kan stole på det han sier.

griske etter uærlig fortjeneste: Dette uttrykket (som også står i Tit 1:7) sikter først og fremst til en som er «skamløst grisk etter å oppnå materiell vinning eller fortjeneste», slik en ordbok uttrykker det. (Se også 1Ti 3:3; 1Pe 5:2.) De som er glad i penger, setter sitt forhold til Jehova i fare, og grådige mennesker skal ikke arve Guds rike. (1Kt 6:9, 10; 1Ti 6:9, 10) Slike menn viser tydelig at de ikke er kvalifisert til å være tilsynsmenn eller menighetstjenere. De ville sannsynligvis ha utnyttet trosfellene sine. Utnevnte menn kan for eksempel bli betrodd å ta hånd om menighetens midler og fordele dem til personer som har det vanskelig. De som er «griske etter uærlig fortjeneste», kunne bli fristet til å stjele noe av pengene, og det ville ikke bare gå ut over menigheten, men også krenke Jehova. – Joh 12:4–6.

troens hellige hemmelighet: Dette uttrykket sikter tydeligvis til sannheter om den kristne tro. Disse sannhetene hadde vært hemmeligheter, eller hadde vært ukjente, fram til det tidspunktet da Gud åpenbarte dem for sin Sønns disipler. En menighetstjener måtte altså gjøre mer enn å hjelpe de eldste på praktiske måter. Han måtte lojalt holde fast ved den åpenbarte sannhet og være ivrig etter og i stand til å forsvare denne læren.

en ren samvittighet: Se studienote til Ro 2:15.

På samme måte skal kvinner: Når Paulus beskriver de kvalifikasjonene utnevnte menn må ha, nevner han også at kristne kvinner må ha lignende egenskaper. Det greske ordet som er brukt her, kan enten bety kvinner generelt eller gifte kvinner. (1Ti 3:2, 12) Den veiledningen som følger, gjelder derfor alle kristne kvinner, spesielt konene til dem som er betrodd ansvarsoppgaver i menigheten.

menn som har én kone: Se studienote til 1Ti 3:2.

leder … på en god måte: Se studienote til 1Ti 3:4.

snakke med stor frimodighet: Se studienote til 2Kt 7:4.

Guds husstand: Paulus kaller hele menigheten av salvede kristne «Guds husstand». Dette språkbildet blir brukt flere ganger i De kristne greske skrifter. (Se studienoter til Ga 6:10; Ef 2:19.) Det overbringer tanken om at de kristne er organisert som en tett familieenhet, og at det er en hyggelig, familielignende atmosfære blant dem.

den levende Guds: Dette beskrivende uttrykket ble ofte brukt i De hebraiske skrifter. (5Mo 5:26; 1Sa 17:26, 36; Jes 37:4, 17) I denne sammenhengen framhever Paulus kontrasten mellom Jehova, ‘den levende Gud’, og de livløse avgudene som ble tilbedt av hedninger i Efesos og på andre steder. Paulus kan også ha brukt dette uttrykket for å minne de kristne om hvor mye bedre deres tilbedelse var.

en søyle og støtte for sannheten: Paulus bruker to bygningsrelaterte uttrykk i overført betydning for å beskrive den kristne menighet. Søyler hadde en viktig funksjon i mange store byggverk på Paulus’ tid. Ofte holdt de oppe et tungt tak. Paulus kan ha tenkt på templet i Jerusalem eller noen av de imponerende bygningene i Efesos, der Timoteus bodde på dette tidspunktet. (Paulus brukte også ordet «søyler» i Ga 2:9. Se studienote.) Her i 1Ti 3:15 omtaler Paulus hele den kristne menighet som en billedlig søyle som «holder oppe», eller forsvarer, sannheten. Det greske ordet for «støtte» betyr «det som utgjør et stabilt fundament for noe». Ordet kan også gjengis med «grunnvoll» eller «støttepilar». Paulus bruker de to ordene i kombinasjon for å understreke at menigheten skulle «holde oppe» og støtte de hellige sannhetene i Guds Ord. Særlig de som var betrodd tilsynsoppgaver i menigheten, måtte ‘bruke sannhetens ord på rette måte’. (2Ti 2:15) Paulus la stor vekt på dette. Han ville at Timoteus skulle gjøre alt han kunne for å styrke menigheten før det store frafallet satte inn.

denne gudhengivenhetens hellige hemmelighet: Dette er det eneste stedet i Skriftene der disse to uttrykkene, «hellig hemmelighet» og «gudhengivenhet», forekommer sammen. (Se studienoter til Mt 13:11; 1Ti 4:7.) Paulus fokuserer her på denne hellige hemmeligheten: Kan noe menneske leve et liv i fullkommen gudhengivenhet? Da Adam gjorde opprør mot Jehova i Eden, sviktet han når det gjaldt dette. Spørsmålet var derfor svært meningsfylt for etterkommerne hans. I omkring 4000 år var svaret et mysterium, en hemmelighet. Ingen ufullkommen etterkommer av Adam og Eva kunne være fullkomment trofast og lojal. (Sl 51:5; For 7:20; Ro 3:23) Men Jesus, som i likhet med Adam var et fullkomment menneske, viste gudhengivenhet i alt han tenkte, sa og gjorde, selv under de alvorligste prøver. (He 4:15; se studienote til 1Kt 15:45.) Hans nære personlige forhold til Jehova var basert på uselvisk og oppriktig kjærlighet. Fordi Jesus var et perfekt eksempel når det gjelder gudhengivenhet, sørget han for at denne hellige hemmeligheten ble åpenbart én gang for alle.

gudhengivenhetens: Les om uttrykket «gudhengivenhet» i studienote til 1Ti 4:7; se også studienote til 1Ti 2:2.

‘Han … i herlighet’: Formuleringene innenfor de enkle anførselstegnene kan ha vært hentet fra et kjent utsagn eller muligens fra en sang som ble sunget av de kristne i det første århundre. (Se også studienote til Ef 5:19.) Bibelkommentatorer trekker en slik konklusjon på grunnlag av den greske grunntekstens oppbygning, setningsrytme og parallellisme.

ble gjort kjent som menneske: Eller: «ble gjort kjent i kjød». Denne formuleringen gjelder Jesus, tydeligvis fra det tidspunktet da han ble døpt i Jordan-elven. (Se studienote til Mt 3:17.) Ved sin dåp ble Jesus fra Nasaret Jehovas Salvede, eller Messias. Selv om Jesus hadde levd i himmelen tidligere, var han et fullkomment menneske av kjøtt og blod og omtalte ofte seg selv som «Menneskesønnen». – Mt 8:20; se Ordforklaringer: «Menneskesønn(en)».

ble erklært rettferdig som ånd: Denne formuleringen sikter til det tidspunktet da Jehova oppreiste sin Sønn fra døden til liv som en ånd. (1Pe 3:18) I denne forbindelse sørget Jehova for at Jesus fikk udødelig liv. (Ro 6:9; 1Ti 6:16) Han bekreftet dermed at Jesus hadde vist seg å være rettferdig på alle måter. – Se studienote til Ro 1:4.

viste seg for engler: Etter at Jesus var blitt oppreist, viste han seg for illojale engler, eller demoner, og kunngjorde Guds dom over dem. (1Pe 3:18–20) Disse englene, som gjorde opprør på Noahs tid, er nå bundet med billedlige lenker. De befinner seg i et tykt åndelig mørke og er etter alt å dømme fratatt evnen til å materialisere seg i menneskekropper. – 2Pe 2:4; Jud 6.

ble forkynt blant nasjoner: Fra pinsedagen i år 33 begynte de kristne å forkynne for omskårne jøder og proselytter, også dem som bodde blant de ikke-jødiske nasjonene. (Apg 2:5–11) Senere ble budskapet spredt blant samaritanene. (Apg 8:5–17, 25) Så, i år 36, forkynte Peter for Kornelius og andre uomskårne ikke-jøder som var samlet hjemme hos Kornelius. (Apg 10:24, 34–43) Paulus, Timoteus og andre misjonærer forkynte senere det gode budskap i Lilleasia og Europa. (Apg 16:10–12) Omkring år 60–61 kunne Paulus skrive at det kristne budskapet var blitt «forkynt blant alle mennesker under himmelen». – Kol 1:23 og studienote; se også Apg 17:6; Ro 1:8; 15:24, 28; Kol 1:6; Tillegg B13; Mediegalleri: «Pinsedagen i år 33 og utbredelsen av det gode budskap».

ble trodd i verden: De kristne i det første århundre forkynte det gode budskap om Jesus «helt til jordens ender». (Apg 1:8 og studienote) Det gjorde at folk i forskjellige deler av verden ble troende. I Apostlenes gjerninger leser vi for eksempel om nye troende i Antiokia i Pisidia, Lystra og Ikonium (Apg 13:48; 14:21, 23), Filippi (Apg 16:12, 33, 34), Tessalonika (Apg 17:1, 4), Berøa (Apg 17:10–12), Aten (Apg 17:16, 34) og Efesos. – Apg 19:17–20.

ble tatt opp i herlighet: Her sikter Paulus til Jesu oppstigning til himmelen. (Apg 1:9, 10) Jehova satte Jesus ved sin høyre hånd og ga ham større herlighet enn noen annen skapning i universet. – Mt 28:18; Joh 17:5; Flp 2:9; He 1:3, 4.