det inspirerte ordet: Bokstavelig: «ånden». Det greske ordet pneuma forekommer to ganger i dette verset. Det blir ofte oversatt med «ånd», men det har også andre betydninger, avhengig av sammenhengen. (Se Ordforklaringer: «Ånd».) Her blir pneuma gjengitt med «det inspirerte ordet» fordi det sikter til en uttalelse som var inspirert av Guds hellige ånd. – Se studienoten til villedende inspirerte uttalelser i dette verset.

noen skal falle fra troen: Paulus forutsier at noen som gir seg ut for å være kristne, skal vende seg bort fra Guds lære i Skriftene og forlate den sanne tilbedelse av Gud. Det greske verbet som her er gjengitt med «falle fra», betyr bokstavelig «tre til side fra; fjerne seg fra» og kan også gjengis med «trekke seg bort; ta avstand fra». (Apg 19:9; 2Ti 2:19; He 3:12) Det er beslektet med et substantiv som blir gjengitt med «frafall». – Se studienote til 2Te 2:3.

villedende inspirerte uttalelser: Bokstavelig: «villedende ånder». Her sikter flertallsformen av det greske ordet pneuma (ånd) til uttalelser fra personer som med urette hevder at de har fått kunnskap fra en guddommelig kilde, eller at de er inspirert av Gud. Siden disse uttalelsene blir beskrevet som «villedende» og er forbundet med «demoners lære», kommer de i virkeligheten fra Satan og demonene. (Joh 8:44; 1Jo 4:1–6; Åp 16:13, 14) Disse onde englene bruker «løgnere» til å spre falsk lære. (1Ti 4:2; 2Kt 11:14, 15) Alle kristne som velger å høre på slike løgner, står i fare for å falle fra troen. – Se også studienote til 2Te 2:2.

en brennemerket samvittighet: På Paulus’ tid kunne man bruke et svijern til å brenne et merke i huden på et husdyr for å vise hvem som eide det. Det gjorde at den brente dyrehuden dannet arrvev og ble følelsesløs. Paulus bruker her en form av det greske ordet kausteriạzomai (bokst.: «å bli brennemerket med rødglødende jern»), kanskje for å vise at når en person stadig gjør det som er galt, blir samvittigheten hans ufølsom. Det er ikke lenger noe som holder ham tilbake fra å gjøre det som er ondt, og han har heller ingen skyldfølelse etter å ha gjort det. (Se også studienote til Ef 4:19.) Noen bibelkommentatorer mener at Paulus’ uttalelse kan ha en annen betydning, nemlig at samvittigheten til dem som stadig gjør det som er galt, billedlig talt blir brennemerket som et tegn på at disse personene tilhører Satan og demonene.

Disse forbyr folk å gifte seg: Denne frafalne læren var en utspekulert forvrengning av den sanne kristne lære. Det er sant at Jesus anbefalte det å være ugift og kalte det en gave. (Mt 19:10–12) Og Paulus ble inspirert av Gud til å skrive om fordelene ved å la være å gifte seg, for ugifte personer kan tjene Jehova med færre distraksjoner. (1Kt 7:32–35) Men verken Jesus eller Paulus forbød folk å gifte seg. Jesus opprettholdt Jehovas opprinnelige norm for ekteskapet. (Mt 19:3–6, 8) Og Paulus sa at det i noen tilfeller er best å gifte seg, at ekteskapet bør ses på som noe dyrebart, og at det er verdt å ta vare på det. (1Kt 7:2, 9, 28, 36; He 13:4) Han nevnte at noen av apostlene var gift. (1Kt 9:5 og studienote) Han ga også inspirert veiledning til gifte menn og kvinner om hvordan de skulle fylle de rollene Gud hadde gitt dem. (Ef 5:28–33) Paulus viser altså her hva læren om tvungent sølibat egentlig er – et uttrykk for «demoners lære». – 1Ti 4:1.

påbyr dem å holde seg borte fra visse typer mat: I Moseloven befalte Jehova israelittene å la være å spise mat som han sa var uren. (3Mo 11:4–7) Men Jesu Kristi død var «Lovens ende», så Loven gjaldt ikke lenger da Paulus skrev sitt brev, omkring år 61–64. (Ro 10:4; Kol 2:14) Over ti år tidligere hadde det styrende råd i Jerusalem informert om hva som var de eneste gjenværende restriksjonene som gjaldt mat: Kjøtt måtte være tappet for blod på riktig måte, og mat måtte ikke spises som et offer til avguder. (Apg 15:28, 29; se også Apg 10:10–16.) De kristne kunne velge å faste eller å holde seg borte fra visse typer mat (Mt 6:16–18), men det var ikke nødvendig for å bli frelst. (Ro 14:5, 6; He 13:9) Paulus slår altså her fast at alle som påbød de kristne «å holde seg borte fra visse typer mat», hadde forkastet nøyaktig kunnskap og fremmet «demoners lære». – 1Ti 4:1 og studienote.

Det blir nemlig gjort hellig ved Guds ord: De kristne betrakter med rette all mat som hellig, for de er ikke underlagt Moselovens restriksjoner angående mat. (Se studienote til 1Ti 4:3.) Når Jehova sier at noe er rent, er det rent. Det ble for eksempel sagt til apostelen Peter i et syn: «Slutt med å kalle det som Gud har renset, for urent.» – Apg 10:10–15.

ved … bønn: Mat blir ikke bare gjort hellig ved Guds «ord», men også ved bønn. Den som ber, anerkjenner Gud som den store Forsørger og tar imot maten som en gave fra ham. En kristen kan derfor spise maten og ha tillit til at den ikke gjør ham uren i Guds øyne. – 1Mo 1:29; 9:3; Mt 14:19; Lu 9:16.

tjener for Kristus Jesus: Se studienote til 1Kt 3:5.

gi deg næring: Paulus bruker et gresk ord som bokstavelig sikter til det å gi et barn mat og opplæring. «Helt fra [Timoteus] var et lite barn», hadde han billedlig talt fått næring fra «de hellige skrifter». (2Ti 3:14–17) Som kristen fikk Timoteus næring fra troens … ord, det vil si hele den kristne lære. I dette brevet oppfordrer Paulus ham til å fortsette å ta til seg næring for å bygge opp sin egen tro. (1Ti 4:16) Ved å gjøre det ville Timoteus, som var en tilsynsmann og en hyrde i den kristne menighet, bli i stand til å bygge opp og beskytte andre åndelig sett. – 1Ti 1:3–7, 18; 4:1.

usanne historier som er uten respekt for det som er hellig: De ‘usanne historiene’ (et uttrykk som er en gjengivelse av det greske ordet mỵthos) som ble spredt på Paulus’ tid, var «uten respekt for det som er hellig». De krenket Guds hellige normer og var i strid med hellige, oppbyggende sannheter. (1Ti 6:20; 2Ti 1:13) Disse usanne historiene var oppdiktede og i strid med de faktiske forhold, og derfor var de verdiløse. – Se studienote til 1Ti 1:4.

slike historier som noen gamle kvinner forteller: I denne formuleringen bruker Paulus et gresk ord som tydeligvis ble en del av et kjent uttrykk som formidlet tanken «tåpelig; meningsløs». Men det Paulus sier i det neste kapitlet, viser at han ikke hadde fordommer mot de eldre, heller ikke eldre kvinner. Der formaner han Timoteus til å behandle dem som kjære familiemedlemmer. – 1Ti 5:1, 2.

Arbeid: Bokstavelig: «Tren». I versene 7 til 10 bruker Paulus flere uttrykk fra idrettens verden for å illustrere poengene sine. (Se studienoter til 1Ti 4:8, 10.) Det greske ordet som her er gjengitt med «arbeid», eller «tren», er gymnạzo, som ofte ble brukt om den harde treningen idrettsutøvere gjennomgikk før de deltok i forskjellige konkurranser. Slik trening krevde stor selvdisiplin, hardt arbeid og besluttsomhet. (Se studienote til 1Kt 9:25.) Ved å bruke ordet i overført betydning understreker Paulus at man må anstrenge seg for å kunne utvikle egenskapen gudhengivenhet.

gudhengivenhet: Det greske ordet (eusẹbeia) overbringer tanken om den dype respekt og ærbødighet for Gud som en kristen viser ved å tjene ham lojalt og være fullstendig lydig mot ham. Ordet har vid betydning, for det rommer også tanken om den lojale kjærlighet eller personlige tilknytning til Gud som får en person til å gå inn for å gjøre det som gleder ham. En ordbok sier kort og konsist at hovedbetydningen av ordet er «å leve slik Gud vil at vi skal leve». Paulus viser også at gudhengivenhet ikke er et medfødt karaktertrekk. Derfor oppfordrer han Timoteus til å anstrenge seg, til å trene slik en idrettsutøver gjør, for å styrke denne egenskapen hos seg selv. Tidligere i brevet hadde Paulus minnet Timoteus om at Jesus Kristus er det fremste eksemplet når det gjelder å vise gudhengivenhet. – Se studienote til 1Ti 3:16.

trening: Paulus fortsetter her med den idrettsmetaforen som han introduserte i det forrige verset, der han brukte det greske verbet gymnạzo, som bokstavelig betyr «å trene (som en idrettsutøver)». (Se studienote til 1Ti 4:7.) Her bruker han substantivet gymnasịa, som sikter til det å trene den fysiske kroppen. Et sted der idrettsutøvere trente, ble på Paulus’ tid kalt et gymnasium (gresk: gymnạsion). Folk kjente godt til disse stedene, for de var viktige sentre for samfunnslivet i forskjellige byer i Romerriket. I den kulturen la noen stor vekt på fysisk trening. Andre så derimot på slik trening som upassende eller unyttig. Under inspirasjon gir Paulus uttrykk for et likevektig synspunkt. Han sier at fysisk trening er nyttig til litt, det vil si har en viss midlertidig verdi. Men han understreker at man har mye større utbytte av å ‘arbeide målbevisst for å vise gudhengivenhet’. – 1Ti 4:7.

gudhengivenheten: Les om uttrykket «gudhengivenhet» i studienote til 1Ti 4:7; se også studienote til 1Ti 2:2.

nyttig til alt: Paulus viser her at man har mye større utbytte av å vise gudhengivenhet enn av å drive med fysisk trening. (Se studienoten til trening i dette verset.) Han visste av erfaring at hans egen gudhengivenhet var «nyttig til alt» i «livet nå». På grunn av sin gudhengivenhet holdt Paulus for eksempel fast ved «den nøyaktige kunnskap om sannheten». (Tit 1:1, 2) Det gjorde at han aldri lot seg lure av de løgnene, villedende inspirerte uttalelsene og usanne historiene som han advarer Timoteus mot i disse versene. (1Ti 4:1, 2, 7) Jehova hjalp dessuten Paulus til å være sterk til tross for svakheter, glad til tross for vanskeligheter og kjærlig til tross for dårlig behandling. (2Kt 6:12; 12:10, 15; Flp 4:13; Kol 1:24) Og fordi Paulus fortsatte å vise gudhengivenhet, hadde han et sikkert håp om å få oppleve «livet … som skal komme». Han gledet seg over håpet om å få regjere i himmelen sammen med Kristus. Også da han senere visste at han snart kom til å bli henrettet, fant han glede i håpet om det evige liv som lå foran ham. – 2Ti 2:12; 4:6–8.

arbeider hardt og anstrenger oss: For virkelig å understreke poenget sitt bruker Paulus to greske ord som har lik betydning. (Se også Kol 1:29.) Det første, som er gjengitt med «arbeider hardt», kan sikte til tungt arbeid som man blir utmattet av. (Lu 5:5; 2Ti 2:6) Det andre, som er gjengitt med «anstrenger oss», kan rette fokuset mer mot intensiteten i den innsatsen man gjør – det strevet og slitet som er inne i bildet. – Se studienote til Lu 13:24.

vi har satt vårt håp til en levende Gud: Paulus kaller Jehova «en levende Gud», en som er uendelig høyt hevet over de livløse avgudene som ble tilbedt på hans tid. (Apg 14:15; 1Kt 12:2; 1Te 1:9; se studienote til 1Ti 3:15.) Som en levende Gud har Jehova makt til å belønne sine trofaste tjenere for den oppriktige innsatsen de gjør i tjenesten for ham. (2Kr 16:9; Jer 32:19; 1Pe 3:12; 1Jo 3:22) Han lover å gi dem frelse og evig liv. (Ro 2:6, 7; 1Ti 1:16; Tit 1:2) Paulus og andre kristne ble motivert til å arbeide hardt og anstrenge seg fordi de visste at håpet deres var forankret i en slik levende og mektig Gud.

en Frelser: Se studienote til 1Ti 1:1.

alle slags mennesker: Se studienote til 1Ti 2:4.

særlig for de trofaste: I denne sammenhengen sikter uttrykket «de trofaste» til dem som har fått tro på den levende Gud, og som holder seg til ham. (Apg 14:22; 1Te 3:5 og studienote, 7) Gud er «en Frelser for alle slags mennesker» på den måten at han har sørget for gjenløsningen, som gir alle mennesker muligheten til å oppnå frelse. Men det er bare de som viser tro på Jesus og tjener Gud lojalt, som kommer til å bli frelst. – Joh 3:16, 36; 1Ti 6:12.

fordi du er ung: På dette tidspunktet kan Timoteus ha vært i 30-årene, og han hadde fått opplæring av Paulus i over ti år. Paulus selv var antagelig på samme alder første gang han blir nevnt i den bibelske beretning. I Apg 7:58 sier Lukas at Saulus (Paulus) var «en ung mann», og han bruker da et gresk ord som er beslektet med ordet for «ung» her i 1Ti 4:12. Det greske ordet for «ung» (eller: «ungdom») ble i Septuaginta noen ganger brukt om gifte voksne. (Ord 5:18; Mal 2:14, 15; LXX) I det gresk-romerske samfunnet ble selv menn i 30-årene noen ganger betraktet som forholdsvis unge menn som manglet modenhet. Timoteus var sannsynligvis yngre enn enkelte av de mennene han måtte gi veiledning, og yngre enn enkelte av de mennene han utnevnte til eldste. Han kan derfor ha nølt med å gjøre bruk av den myndigheten han hadde fått. (1Ti 1:3; 4:3–6, 11; 5:1, 19–22) Det at Paulus sa: «La ingen se ned på deg fordi du er ung», må ha bidratt til å gi Timoteus større selvtillit.

Bli … et eksempel for de trofaste: Her forklarer Paulus nærmere hvordan Timoteus skulle følge rådet: «La ingen se ned på deg fordi du er ung.» Timoteus skulle ikke dominere sine brødre og søstre ved å utøve sin gudgitte myndighet på en streng måte. Og han skulle ikke insistere på at andre viste ham respekt. Paulus oppførte seg heller ikke slik. (Se studienote til 2Kt 1:24.) Paulus oppfordrer i stedet Timoteus til å være et godt eksempel, noe som er mer virkningsfullt. Han nevner så fem områder der Timoteus kan være et eksempel for «de trofaste»: ved sin tale, sin oppførsel og sin renhet og ved å vise slike egenskaper som kjærlighet og tro. De trofaste som så hans gode eksempel, ville bli motivert til å bli bedre kristne selv. – He 13:7, 17.

renhet: Se studienote til 1Ti 5:2.

Fortsett ivrig å ta deg av: Eller: «Rett din fulle oppmerksomhet mot». Timoteus var en erfaren forkynner og tilsynsmann. (Flp 2:20–22; 1Te 3:2) Likevel oppfordrer Paulus ham her til å legge spesiell vekt på opplesning, formaning og undervisning. For å gjøre dette måtte Timoteus utvilsomt studere grundig og forberede seg godt. Det greske verbet står i presens, noe som viser at Timoteus måtte fortsette å konsentrere seg om disse sidene ved sin tjeneste.

opplesning: Opplesning fra Skriftene var en viktig del av tilbedelsen i jødiske synagoger, og det ble også vanlig med slik opplesning på kristne møter. (Lu 4:16 og studienote; Apg 13:15 og studienote) Når de kristne kom sammen, leste de stykker fra De hebraiske skrifter og etter hvert også fra skrifter som ble en del av De kristne greske skrifter. I tillegg sendte ansvarlige brødre ut brev som skulle leses opp for menighetene. (Apg 15:22, 23, 30, 31; 16:4, 5; Kol 4:16; 1Te 5:27; Åp 1:3) Noen måtte lese dette stoffet høyt fordi det var få blant tilhørerne som hadde sine egne avskrifter. Det kan også være at noen av dem ikke kunne lese. De som leste høyt, måtte forberede seg godt for å kunne gjøre det på en god måte og for å få fram hva teksten betydde. (Se også Ne 8:8.) Disse oppleserne hadde en ekstra utfordring fordi datidens greske håndskrifter ikke hadde mellomrom mellom ordene og nesten helt manglet tegnsetting. Alt dette gjorde at Timoteus helt sikkert satte pris på Paulus’ veiledning om opplesning og formidlet den videre til andre.

formaning: Eller: «oppmuntring». Formaning dreier seg om å oppfordre andre inntrengende til å gjøre noe, men det greske ordet som er brukt her, overbringer også tanken om å gi oppmuntring og trøst. Akkurat som Timoteus trengte å forberede seg godt når han skulle lese høyt og undervise, måtte han vie tid og oppmerksomhet til den oppgaven å trøste og oppmuntre sine brødre og søstre. – Se studienoter til Ro 12:8; Flp 2:1.

Ikke forsøm den gaven som er i deg: Paulus sikter til en gave som Jehova ga Timoteus gjennom den hellige ånd. Denne gaven hadde trolig noe å gjøre med Timoteus’ spesielle rolle eller ansvar blant Guds folk. Han fikk sannsynligvis gaven da Paulus besøkte Lystra under sin andre misjonsreise. På det tidspunktet ble det uttalt «en profeti» om Timoteus’ framtidige oppdrag. Timoteus ble senere reisende tilsynsmann. Han fikk også i oppdrag å bli i Efesos en tid som tilsynsmann. (1Ti 1:3) Men Paulus visste at en gave som ikke blir brukt, er en bortkastet gave. Derfor formante han Timoteus til å ikke forsømme den gaven han hadde fått, det vil si til å ikke ha en likegyldig holdning til den. På den måten minnet han Timoteus om at gaven virkelig var noe dyrebart. Han ville at Timoteus skulle verdsette den ved å utføre arbeidet sitt med glød og begeistring. – Se også 2Ti 1:6 og studienote.

på grunnlag av en profeti: Dette kan sikte til en av de profetiene som ble uttalt om Timoteus da Paulus besøkte Lystra under sin andre misjonsreise. Disse profetiene kastet antagelig lys over Timoteus’ framtidige rolle i den kristne menighet. (Se studienote til 1Ti 1:18.) Det ble dermed gjort klart at Jehovas ånd viste hvilken kurs Timoteus skulle følge i sin tjeneste. Som følge av det gikk de eldste i Lystra villig med på å gi Timoteus et spesielt tjenesteoppdrag og sende ham av sted sammen med Paulus. – Apg 16:1–5.

eldsterådet: Paulus bruker her det greske ordet presbytẹrion om en gruppe av eldste. Det er beslektet med det ordet som ofte gjengis med «eldste». (Se Ordforklaringer: «Eldste; eldre mann».) I Lu 22:66 (se studienote) og Apg 22:5 (se studienote), der ordet presbytẹrion er gjengitt med «eldsteråd» eller «forsamlingen av eldste», siktes det sannsynligvis til det jødiske Sanhedrinet. Dette greske ordet ble tydeligvis også brukt om dem som tok ledelsen i forskjellige jødiske samfunn som var spredt rundt omkring i Romerriket. Dette verset viser at de kristne brukte det samme ordet når de siktet til gruppen av ansvarlige menn, eller «eldste», i hver menighet. Andre skrifter bekrefter at menighetene vanligvis hadde flere enn én eldste. – Se studienoter til Apg 14:23; 20:17; Flp 1:1.

la hendene på deg: Se studienote til Apg 6:6.

Tenk grundig over: Eller: «Mediter over». Paulus understreker her hvor viktig det er å tenke grundig over ting. Alt dette kan sikte til Paulus’ veiledning i de forrige versene om Timoteus’ oppførsel, tjeneste og undervisning (1Ti 4:12–14), eller det kan sikte til hele brevet. Også i De hebraiske skrifter blir det understreket hvor viktig det er at Jehovas tjenere tenker grundig over sine handlinger og sitt forhold til ham. (Sl 1:2 og fotn.; 63:6 og fotn.; 77:12; 143:5) I Jos 1:8 sier for eksempel Jehova til Josva: «Du skal lese i lovboken med dempet stemme [eller: «meditere (tenke grundig) over lovboken», fotn.] dag og natt.» Det hebraiske verbet som er brukt i dette verset, overbringer tanken om å lese i et tempo som gir rom for dyp ettertanke. I det verset bruker Septuaginta det samme greske verbet som Paulus bruker her i 1Ti 4:15. I likhet med Josva trengte Timoteus å tenke grundig over Skriftene hver dag for å kunne fortsette å vokse åndelig og bli dyktigere i sin oppgave.

gå helt opp i det: Bokstavelig: «vær i det». Dette uttrykket overbringer tanken om å konsentrere seg fullstendig om noe, å fordype seg i noe. Et oppslagsverk sier i den forbindelse: «Sinnet må ha et like tett forhold til disse gjøremålene som kroppen har til den luften den puster i.»

så alle tydelig kan se at du gjør framskritt: Paulus ønsker at Timoteus skal fortsette å gjøre åndelige framskritt på de måtene han nettopp har beskrevet. De som så de framskrittene Timoteus gjorde, ville bli inspirert av hans eksempel, og de ville få større tillit til ham. (1Ti 4:12–16) Motivet hans skulle ikke være å få en fremtredende stilling eller å gjøre inntrykk på andre, men å hjelpe menigheten. – Ro 12:3; 1Kt 4:7; 13:4.

Pass hele tiden på deg selv: Paulus er veldig opptatt av hvordan det står til med Timoteus åndelig sett, og ønsker at han skal være på vakt mot alt som kan hindre ham i å få evig liv. Da Paulus hadde et møte med de eldste fra Efesos noen år tidligere, hadde han på lignende måte sagt til dem: «Pass på dere selv.» Han understreket på den måten at tilsynsmenn må holde seg åndelig sterke og ikke bli for selvsikre. – Apg 20:17, 28 og studienote.

Fortsett med dette: Paulus avslutter på en kraftfull måte sin formaning til Timoteus om at han må være «en god tjener for Kristus Jesus». (1Ti 4:6–16) I versene 15 og 16 trekker han fram fire konkrete ting som han vil at Timoteus skal gjøre: «Tenk grundig over … gå helt opp i … Pass hele tiden på … Fortsett med dette.» Et oppslagsverk sier om Paulus’ faderlige råd til Timoteus: «Disse to versene … har kanskje den aller mest personlige tonen i epistelen [eller: brevet].»