2. Mosebok 8:1–32
8 Så sa Jehova til Moses: «Gå inn til farao og si til ham: ‘Dette er hva Jehova sier: «La mitt folk dra, så de kan tjene meg.+
2 Hvis du fortsatt nekter å la dem dra, skal jeg plage hele landområdet ditt med frosker.+
3 Det skal vrimle av frosker i Nilen. De skal krype opp og komme inn i huset ditt, inn i soverommet ditt og opp i sengen din og inn i husene til tjenerne dine. De skal være på folket ditt, inni ovnene dine og oppi deigtrauene dine.+
4 Froskene skal krype opp på deg, på folket ditt og på alle tjenerne dine.»’»
5 Senere sa Jehova til Moses: «Si til Aron: ‘Rekk ut staven din over elvene, Nil-kanalene og sumpene, og få froskene til å komme over Egypt.’»
6 Da rakte Aron ut staven over vannet i Egypt, og froskene begynte å krype opp og dekke landet.
7 Men magikerne gjorde det samme med sine hemmelige kunster. De fikk også frosker til å komme over Egypt.+
8 Farao tilkalte da Moses og Aron og sa: «Bønnfall Jehova om å fjerne froskene fra meg og folket mitt,+ for jeg vil la folket dra, så de kan ofre til Jehova.»
9 Da sa Moses til farao: «Jeg overlater til deg å bestemme når jeg skal bønnfalle om at froskene må bli fjernet fra deg og fra tjenerne dine, folket ditt og husene dine. Bare i Nilen skal de bli igjen.»
10 Han svarte: «I morgen.» Og Moses sa: «Det skal bli som du har sagt, så du kan vite at ingen er som Jehova vår Gud.+
11 Froskene skal forsvinne fra deg og fra husene dine, tjenerne dine og folket ditt. De skal bare bli igjen i Nilen.»+
12 Moses og Aron gikk så ut fra farao, og Moses bønnfalt Jehova om å fjerne froskene som Han hadde ført over farao.+
13 Da gjorde Jehova det Moses ba om, og froskene døde i husene, på gårdsplassene og på markene.
14 Folket samlet dem i haug etter haug, og landet begynte å stinke.
15 Da farao så at plagen var over, gjorde han hjertet sitt hardt,+ og han nektet å høre på dem, akkurat som Jehova hadde sagt.
16 Jehova sa nå til Moses: «Si til Aron: ‘Rekk ut staven din og slå i støvet på jorden, og det skal bli til mygg i hele Egypt.’»
17 Og de gjorde dette. Aron rakte ut staven sin og slo i støvet på jorden, og det kom mygg på mennesker og dyr. Alt støvet på jorden ble til mygg i hele Egypt.+
18 Magikerne prøvde å gjøre det samme og få fram mygg ved hjelp av sine hemmelige kunster,+ men de klarte det ikke. Og det var mygg på både mennesker og dyr.
19 Da sa magikerne til farao: «Det er Guds finger!»+ Men faraos hjerte var fortsatt hardt, og han hørte ikke på dem, akkurat som Jehova hadde sagt.
20 Så sa Jehova til Moses: «Stå tidlig opp i morgen og still deg opp for å møte farao når han går ut til elven. Du skal si til ham: ‘Dette er hva Jehova har sagt: «La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
21 Men hvis du ikke lar mitt folk dra, skal jeg sende klegg* over deg, over tjenerne dine, over folket ditt og inn i husene dine. Husene i Egypt skal bli fulle av klegg, og de skal til og med dekke jorden de* står på.
22 Den dagen skal jeg skille ut Gosen, der mitt folk bor. Det skal ikke finnes klegg der,+ og på grunn av dette skal du forstå at jeg, Jehova, er her i landet.+
23 Jeg skal gjøre forskjell på mitt folk og ditt folk. I morgen skal dette tegnet skje.»’»
24 Og Jehova gjorde dette. Store svermer av klegg invaderte faraos hus og hans tjeneres hus og hele Egypt.+ Landet ble ødelagt på grunn av all kleggen.+
25 Til slutt tilkalte farao Moses og Aron og sa: «Dere kan ofre til deres Gud her i landet.»
26 Men Moses sa: «Det går ikke an, for det vi vil ofre til Jehova vår Gud, er avskyelig for egypterne.+ Hvis vi ofrer noe som er avskyelig for egypterne, rett foran øynene på dem, kommer de til å steine oss!
27 Nei, vi skal dra tre dagsreiser* ut i ødemarken, og der skal vi ofre til Jehova vår Gud, akkurat som han har sagt til oss.»+
28 Farao sa nå: «Jeg skal la dere dra så dere kan ofre til Jehova deres Gud i ødemarken. Men dere må ikke dra for langt bort. Be for meg.»+
29 Da sa Moses: «Nå går jeg bort fra deg, og jeg skal bønnfalle Jehova. Og kleggen skal forsvinne fra farao, tjenerne hans og folket hans i morgen. Men farao må ikke lure oss en gang til ved å nekte å la folket dra for å ofre til Jehova.»+
30 Moses gikk så ut fra farao og bønnfalt Jehova.+
31 Da gjorde Jehova det Moses ba om, og all kleggen forsvant fra farao, tjenerne hans og folket hans. Ikke en eneste ble igjen.
32 Men farao gjorde hjertet sitt hardt enda en gang og lot ikke folket dra.