jeg, Paulus, som er fange for Kristi Jesu skyld: Paulus gjorde sine landsmenn rasende fordi han arbeidet blant ikke-jødene som en disippel av Jesus Kristus. Det førte til at han kom i fangenskap, først i Judea og etter hvert i Roma. (Apg 21:33–36; 28:16, 17, 30, 31) Han kunne derfor si at han var fange for Kristi Jesu skyld og for deres skyld, dere folk fra nasjonene. I løpet av de to årene Paulus var i sitt første fangenskap i Roma (cirka år 59–61), skrev han flere brev. (Se studienote til Apg 28:30.) I brevet til efeserne nevner han to ganger til at han er fange eller er i lenker. – Ef 4:1; 6:20.

nasjonene ...: Det ser ut til at tanken fortsetter i vers 14.

det ansvaret jeg har fått for å hjelpe dere til å dra nytte av Guds ufortjente godhet: Som «en apostel for nasjonene» hadde Paulus fått dette spesielle ansvaret. (Ro 11:13) Det greske ordet som her er gjengitt med «ansvaret» (oikonomịa), kan også gjengis med «forvalteroppgaven». Andre steder er det gjengitt med «måte å administrere tingene på» og «hvordan ... administrerer». – Ef 1:10; 3:9.

slik jeg nettopp ganske kort har skrevet om: Paulus sikter tydeligvis ikke til et eget brev, men til det han ganske kort har drøftet tidligere i dette brevet, for eksempel i Ef 1:9, 10 og 2:11–22.

folk fra nasjonene: Det vil si ikke-jøder. I dette verset framhever Paulus ett trekk ved den hellige hemmelighet som ble åpenbart for ham, slik han kommer inn på i Ef 3:3. (Se studienoter til Mt 13:11; Ef 1:9.) Her slås det fast at ikke bare troende jøder som Paulus, men også ikke-jøder var kalt til å høre med til (eller: «være lemmer på») den samme kroppen, det vil si den kristne menighet, som Jesus er hodet for. – Ef 1:22, 23; Kol 1:18.

en tjener for denne hemmeligheten: Eller: «en tjener for denne (dette)». Paulus sikter etter alt å dømme til at han ble en tjener for «den hellige hemmelighet», som er nevnt i versene 3 og 4. Men formuleringen på gresk kan også sikte til at han ble en tjener for «det gode budskap» (Ef 3:6), som er nært forbundet med den hellige hemmelighet. (Ef 6:19) I brevene sine omtaler Paulus ofte seg selv og medarbeiderne sine som tjenere. – Se studienoter til 1Kt 3:5; 2Kt 6:4.

Guds ufortjente godhet, som han ga meg som en fri gave: Se Ordforklaringer: «Ufortjent godhet».

hvordan Gud administrerer den hellige hemmelighet: Les om det greske ordet for «hvordan ... administrerer» (oikonomịa) i studienote til Ef 1:10.

Gjennom menigheten: Den kristne menighet utgjorde en del av Guds hellige hemmelighet fordi det var Guds hensikt å velge ut noen blant menneskene til å arve himmelsk herlighet sammen med Kristus. (Ef 3:5–9) Gud gjør kjent, eller åpenbarer, sin visdom «for regjeringene og myndighetene i himmelen» ved det han gjør gjennom, for og med denne menigheten. Englene ser på med forbauselse og beundring etter hvert som den hellige hemmelighet blir åpenbart. Det kan derfor sies at englene «gjennom menigheten» får se «Guds omfattende visdom» komme til uttrykk på en måte som de ikke har sett tidligere. – Se også 1Pe 1:10–12.

hans evige hensikt: I denne sammenhengen sikter ordet «hensikt» til et bestemt mål som kan nås på mer enn én måte. Denne hensikten har å gjøre med Jehovas beslutning om å gjennomføre det han opprinnelig hadde i tankene for menneskene og jorden, til tross for opprøret i Eden. (1Mo 1:28) Rett etter opprøret bestemte Jehova at Kristus Jesus, vår Herre, skulle spille en viktig rolle i forbindelse med hans hensikt. Han forutsa at det skulle stå fram et «avkom» som skulle rette opp den skaden opprørerne hadde forårsaket. (1Mo 3:15; He 2:14–17; 1Jo 3:8) Det er en ‘evig hensikt’ (bokst.: «tidsaldrenes hensikt») av minst to grunner: (1) Jehova, «evighetens Konge [bokst.: «tidsaldrenes Konge»]» (1Ti 1:17), har latt det gå mange tidsaldere før denne hensikten blir fullt ut gjennomført, og (2) resultatene av at denne hensikten blir gjennomført, vil vare i all evighet. – Se studienote til Ro 8:28.

denne frimodigheten til å tale: En kristen har ‘frimodighet til å tale’ (eller: ‘fritalenhet; fryktløshet’) fordi han har et godt forhold til Jehova Gud. Han kan fritt og tillitsfullt snakke med Gud i bønn fordi han viser tro på hans Sønn, Jesus Kristus, og på gjenløsningsofferet. (He 4:16; 1Jo 5:14) Det greske ordet som her er gjengitt med «frimodigheten til å tale», kan i noen sammenhenger også sikte til det å snakke fritt og åpent om den kristne tro. – Se studienoter til Apg 4:13; 28:31; 2Kt 7:4.

på grunn av de prøvelsene jeg gjennomgår for deres skyld: Paulus møtte prøvelser fordi han hadde forkynt for efeserne. Han viste dem at det var verdt å lide for å få åndelige velsignelser. Fordi hans eksempel oppmuntret dem til å ikke gi opp, kunne han si at han gjennomgikk disse prøvelsene for deres skyld. (Se også Kol 1:24.) Hvis Paulus derimot hadde gitt etter for dem som forfulgte ham, kunne noen av de kristne i Efesos ha fått inntrykk av at kristendommen ikke var verdt den motgangen den var forbundet med, slik at de fikk lyst til å gi opp.

som hver familie ... har å takke for sitt liv og sitt navn: Det greske ordet som her er oversatt med «familie» (patriạ), er avledet av ordet for «far» (patẹr) og forekommer bare tre ganger i De kristne greske skrifter. (Lu 2:4; Apg 3:25) Det har vid betydning og sikter ikke bare til en persons nærmeste familie eller slekt. Det er brukt flere ganger i Septuaginta som gjengivelse av et hebraisk ord som i tillegg til å sikte til en familie også kan bety stamme, folk eller nasjon. (4Mo 1:4; 1Kr 16:28; Sl 22:27 [21:28 (27), LXX]) Ved å si at hver familie har Gud «å takke for sitt liv og sitt navn», viser Paulus at alle mennesker, både jøder og ikke-jøder, er skapt av sin Far, Jehova Gud.

hver familie i himmelen: Jehova Gud, som er Far for sin himmelske familie, ser på englene som sønner. (Job 1:6; 2:1; 38:7) Akkurat som han kaller de utallige stjernene ved navn (Sl 147:4), har han uten tvil gitt englene navn. – Dom 13:18.

hver familie ... på jorden: Hver familie eller slektslinje på jorden har Gud «å takke for sitt liv og sitt navn» fordi han grunnla den første menneskelige familie og ga Adam og Eva muligheten til å få barn. (1Mo 1:28; Mt 19:4, 5) Men Paulus mener ikke at hver enkelt familieenhet får sitt navn direkte av Jehova.

la Kristus bo i deres hjerte samtidig som dere viser kjærlighet: Paulus oppfordrer her de kristne i Efesos til å lære Jesus godt å kjenne og få sterk kjærlighet til ham ved å etterligne den måten han levde på, og den innstillingen han hadde. (1Kt 2:16; 1Pe 2:21) Kristne som lot Jesu eksempel og lære få påvirke deres tanker, følelser og handlinger, ville på en måte la ham få fast bosted i deres symbolske hjerte, det vil si i deres indre. Når deres kjærlighet til Jesus ble sterkere, ville de samtidig bygge opp sterk kjærlighet til Jehova (Kol 1:15) og få indre styrke (Ef 3:16) til å takle trosprøver.

bli rotfestet og grunnfestet på grunnvollen: Som andre steder i Efeserne bruker Paulus her to språkbilder for å understreke et poeng. (Ef 2:20–22; 4:16) Han viser at de kristne må være like stødige som et tre som er rotfestet i jorden, og like solide som en bygning som hviler på en god grunnvoll. I Kol 2:7 bruker Paulus et lignende språkbilde når han snakker om å «bli rotfestet og oppbygd i ham», det vil si Kristus Jesus. (Kol 2:6) Han bruker også en illustrasjon i 1Kt 3:11 for å beskrive et åndelig byggearbeid, der han sammenligner Jesus med en «grunnvoll». (Se studienote til 1Kt 3:10.) For å bli rotfestet og grunnfestet måtte efeserne studere Guds Ord grundig, spesielt Jesu liv og lære. (Ef 3:18; He 5:12) Dette ville så hjelpe dem til å utvikle et nært forhold til Jehova. – Joh 14:9.

kjenne Kristi kjærlighet: I Bibelen ligger det ofte noe mer i ordet «kjenne» enn bare å lære visse fakta om noe eller noen. (Se studienoter til Joh 17:3; Ga 4:9.) I denne sammenhengen betyr å «kjenne» at man forstår hva «Kristi kjærlighet» innebærer, og at man kjenner denne kjærligheten av erfaring fordi man selv etterligner den. Å bare ha kunnskap om visse fakta, eller å ha en rent intellektuell forståelse, betyr ikke at man virkelig forstår Kristi personlighet. En som har stor intellektuell kunnskap, kan begynne å føle at han er bedre enn andre. (1Kt 8:1) Men en kristen som har begynt å «kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap», prøver å etterligne Jesu kjærlige måte å tenke og handle på. Det hjelper ham til å bruke kunnskapen på en likevektig, kjærlig og oppbyggende måte.

Gud kan ... gjøre uendelig mye mer: I Ef 3:14 begynner Paulus på en bønn. I avslutningen av den bønnen, i versene 20 og 21, lovpriser han Jehova. Han viser at når Gud besvarer en bønn, er han ikke begrenset av det den som har bedt, har sett for seg som et mulig svar. En kristen ser kanskje ingen løsning på et problem, men Gud kan gjøre «uendelig mye mer enn alt det vi ber om eller kan tenke oss [eller: «eller forstår»]». Han kan besvare bønner og oppfylle sine løfter på måter som overgår alt det mennesker kan forestille seg eller regne med.

Amen: Se studienote til Ro 1:25.