Esekiel 18:1–32

18  Og Jehovas ord kom til meg enda en gang: 2  «Hva betyr dette ordtaket som dere bruker i Israels land: ‘Fedrene har spist sure druer, men det er sønnene som får såre tenner’?+ 3  ‘Så sant jeg lever’, sier Den Suverene Herre Jehova, ‘dere skal ikke lenger bruke dette ordtaket i Israel. 4  Alle sjeler* tilhører meg. Ja, både farens sjel og sønnens sjel tilhører meg. Det er den sjelen* som synder, som skal dø. 5  Sett at en mann er rettferdig og gjør det som er rett og riktig. 6  Han spiser ikke avgudsofre på fjellene,+ han setter ikke sitt håp til Israels avskyelige avguder,* han ligger ikke med* en annen manns kone+ og har ikke samleie med en kvinne som har menstruasjon.+ 7  Han behandler ingen dårlig,+ men leverer tilbake det som en låntaker har gitt ham som pant.+ Han raner ingen,+ men gir sin egen mat til den som er sulten,+ og klær til den som er naken.+ 8  Han låner ikke ut mot rente eller for å tjene på det,+ for han handler ikke urettferdig.+ Han dømmer rettferdig mellom stridende parter.+ 9  Han følger mine forskrifter og holder mine lover,* for han ønsker å være trofast. En slik mann er rettferdig og skal få leve’,+ sier Den Suverene Herre Jehova. 10  ‘Men sett at han får en sønn som blir en ransmann+ eller en morder,*+ eller som gjør noe av dette andre 11  (selv om faren ikke har gjort noe av det) – han spiser avgudsofre på fjellene, ligger med en annen manns kone, 12  behandler den nødstilte og den fattige dårlig,+ raner andre, lar være å levere tilbake et pant, setter sitt håp til avskyelige avguder,+ gjør motbydelige ting+ 13  og låner ut mot rente eller for å tjene på det+ – da skal sønnen ikke få leve. På grunn av alt det avskyelige han har gjort, skal han dø. Hans blod skal komme over ham selv.* 14  Men sett at en far har en sønn som ser alle de syndene faren har begått, men ikke selv begår noen av dem, enda han ser dem. 15  Han spiser ikke avgudsofre på fjellene, han setter ikke sitt håp til Israels avskyelige avguder, han ligger ikke med en annen manns kone, 16  han behandler ingen dårlig, han beholder ikke noe han har fått som pant, han raner ingen, han gir sin egen mat til den som er sulten, og klær til den som er naken, 17  han undertrykker ikke den fattige, han låner ikke ut mot rente eller for å tjene på det, og han holder mine lover og følger mine forskrifter. En slik mann skal ikke dø på grunn av det faren har gjort. Han skal få leve. 18  Faren, derimot, som har bedratt andre, ranet sin bror og handlet galt blant sitt folk, skal dø på grunn av sin synd. 19  Men dere kommer til å spørre: «Hvorfor skal ikke sønnen bære skyld for det gale faren har gjort?» Ettersom sønnen har gjort det som er rett og rettferdig, har holdt alle mine forskrifter og har levd etter dem, skal han få leve.+ 20  Det er den sjelen* som synder, som skal dø.+ En sønn skal ikke bære skyld på grunn av farens synd, og en far skal ikke bære skyld på grunn av sønnens synd. Den rettferdige skal få igjen for sin egen rettferdighet, og den onde skal få igjen for sin egen ondskap.+ 21  Men hvis en som er ond, vender om fra alle de syndene han har begått, og han holder mine forskrifter og gjør det som er rett og rettferdig, skal han få leve. Han skal ikke dø.+ 22  Ingen av de overtredelsene han har begått, skal bli holdt* imot ham.+ Fordi han gjør det som er rettferdig, skal han få leve.’+ 23  ‘Finner jeg noen som helst glede i at en ond person dør?’+ sier Den Suverene Herre Jehova. ‘Vil jeg ikke heller at han vender om fra sin handlemåte og får leve?’+ 24  ‘Men når en som er rettferdig, vender seg bort fra sin rettferdighet og gjør det som er galt – alt det avskyelige som den onde gjør – vil han da få leve? Ingen av de rettferdige gjerningene han har gjort, vil bli husket.+ På grunn av sin illojalitet og den synden han har begått, skal han dø.+ 25  Men dere kommer til å si: «Jehova går ikke fram på rett måte.»+ Hør, Israels hus! Er det jeg som ikke går fram på rett måte?+ Er det ikke dere som ikke går fram på rett måte?+ 26  Når en som er rettferdig, vender seg bort fra sin rettferdighet og gjør det som er galt, og han dør på grunn av det – da dør han for sin egen synd. 27  Og når en som er ond, vender om fra det onde han har gjort, og begynner å gjøre det som er rett og rettferdig, skal han redde livet.+ 28  Når han innser hvor ondt han har handlet, og vender om fra alle de overtredelsene han har begått, skal han få leve. Han skal ikke dø. 29  Men Israels hus kommer til å si: «Jehova går ikke fram på rett måte.» Er det virkelig jeg som ikke går fram på rett måte, Israels hus?+ Er det ikke dere som ikke går fram på rett måte?’ 30  ‘Derfor, Israels hus, skal jeg dømme hver enkelt av dere etter det han har gjort’,+ sier Den Suverene Herre Jehova. ‘Vend om, ja, vend fullstendig om fra alle overtredelsene deres, slik at de ikke blir en snublestein som fører skyld over dere. 31  Kast fra dere alle de overtredelsene dere har begått,+ og skaff* dere et nytt hjerte og en ny ånd,+ for hvorfor skulle dere dø,+ Israels hus?’ 32  ‘Jeg finner ingen glede i at noen dør’,+ sier Den Suverene Herre Jehova. ‘Vend derfor om, så dere får leve.’»+

Fotnoter

El.: «personen». Se Ordforklaringer.
El.: «liv». Se Ordforklaringer.
Den hebraiske betegnelsen kan være beslektet med et ord som betyr «møkk», og brukes som et uttrykk for forakt.
Bokst.: «besmitter ikke».
El.: «rettslige avgjørelser».
Bokst.: «en som utøser blod».
El.: «Han er selv skyld i sin død.»
El.: «personen».
Bokst.: «husket».
Bokst.: «skap».

Studienoter

Multimedia