Det første brevet til korinterne: Slike titler som dette var tydeligvis ikke en del av den opprinnelige teksten. Gamle håndskrifter viser at titlene ble føyd til senere, utvilsomt for at det skulle bli lettere å skille brevene fra hverandre. Den papyruskodeksen som er kjent som P⁴⁶, viser at avskrivere brukte titler på bibelbøker. Denne kodeksen er den tidligste kjente samlingen av Paulus’ brev, ofte datert til omkring år 200. Den inneholder ni av brevene hans. I innledningen til Paulus’ første inspirerte brev til korinterne har denne kodeksen tittelen Pros Korịnthious A («Til korintere 1»). (Se Mediegalleri: «Paulus’ første brev til korinterne».) Andre tidlige håndskrifter, for eksempel Codex Vaticanus og Codex Sinaiticus fra 300-tallet, inneholder den samme tittelen. I disse håndskriftene forekommer tittelen både i begynnelsen av brevet og på slutten.

Brevet til kolosserne: Slike titler som dette var tydeligvis ikke en del av den opprinnelige teksten. Gamle håndskrifter viser at titlene ble føyd til senere, utvilsomt for at det skulle bli lettere å skille brevene fra hverandre. – Se studienote til 1Kt Tittelen.

Fra Paulus … og vår bror Timoteus: Det er Paulus som har skrevet brevet til kolosserne, men han tar med Timoteus i sin innledende hilsen. Timoteus var sammen med Paulus i Roma da dette brevet ble skrevet, under Paulus’ første fangenskap der, omkring år 59–61. Når Paulus omtaler Timoteus som «vår bror», sikter han til det åndelige forholdet de hadde til hverandre. Det ser ut til at Timoteus selv var i fangenskap i Roma i en periode i denne tiden. – Flp 2:19; He 13:23.

en apostel for Kristus Jesus: Se studienote til Ro 1:1.

de hellige: Se studienote til Ro 1:7.

Kolossai: En by i det sørvestlige Lilleasia som på Paulus’ tid lå i den romerske provinsen Asia. (Se Ordforklaringer: «Asia»; Tillegg B13.) Byen lå i Lykos-dalen langs en viktig handelsvei som forbandt byer på kysten av Egeerhavet med byer i øst. I det første århundre evt. var nabobyene Laodikea og Hierapolis også blitt viktige byer i området. Kolossai var lenge kjent for sine tekstilvarer framstilt av fin ull som var farget rødfiolett, en farge som ble kalt colossinus. Ruinene av den gamle byen, som ligger 4 km fra byen Honaz i Tyrkia, er ikke blitt utgravd ennå.

Måtte Gud, vår Far, vise dere ufortjent godhet og gi dere fred: Se studienote til Ro 1:7.

Vi takker alltid Gud … når vi ber for dere: Eller muligens: «Vi takker Gud … og ber alltid for dere.» Noen bibeloversettelser knytter «alltid» til ‘takker Gud’, mens andre knytter det til «ber». Den greske teksten kan forstås på begge måter.

Epafras: En trofast tjener i Kolossai som besøkte Paulus i Roma den første gangen han var i fangenskap der. Det ser ut til at Paulus ikke hadde vært i Kolossai da han skrev brevet til kolosserne (Kol 2:1), og at Epafras hadde vært med på å opprette menigheten der. (Kol 1:6–8; 4:12, 13) Navnet Epafras er en kortform av navnet Epafroditus. Men Epafras er ikke den samme som Epafroditus fra Filippi. (Flp 2:25) Epafras fra Kolossai er også omtalt i Flm 23.

tjener: Se studienoter til Mt 20:26; 1Kt 3:5.

i åndelig henseende: Eller: «som Guds ånd hjelper dere til å vise». Bokstavelig: «i ånd». Dette uttrykket beskriver hvilken form for kjærlighet de kristne i Kolossai viste. Det er snakk om uselvisk kjærlighet basert på prinsipper, den kjærligheten som er et resultat av at man lar seg lede av Guds hellige ånd. – Ga 5:22.

nøyaktig kunnskap: I denne sammenhengen forekommer uttrykket «nøyaktig kunnskap» to ganger, her og i det neste verset. Paulus ber om at de kristne i Kolossai må bli fylt med nøyaktig kunnskap om Gud og hans vilje. – Les om det greske ordet som er oversatt med «nøyaktig kunnskap», i studienote til Ef 4:13.

åndelig forståelse: Det vil si forståelse av åndelige ting fordi man får hjelp av Guds ånd. Det innbefatter «nøyaktig kunnskap om Guds vilje». En som har åndelig forståelse, ser ting slik Jehova gjør.

leve på en måte som er Jehova verdig: Det greske verbet som her er oversatt med «leve», betyr bokstavelig «gå; vandre». Her brukes det i billedlig betydning om den måten man lever eller oppfører seg på. Paulus bruker ofte dette verbet i overført betydning i brevene sine. (Ga 5:16; Ef 5:2; Flp 3:17; Kol 2:6; 3:7; 4:5; 1Te 2:12; 4:1) Et oppslagsverk sier at verbet i slike sammenhenger sikter til en livsførsel eller livsstil. Denne måten å bruke «gå; vandre» på har sin bakgrunn i De hebraiske skrifter. Et eksempel er 2Kg 20:3, der kong Hiskia sa: «Jeg bønnfaller deg, Jehova, husk at jeg har vandret framfor deg i trofasthet.» Å leve, eller vandre, på en måte som er Jehova verdig, innebærer å leve på en måte som gir ære til hans navn, og som er i samsvar med hans rettferdige normer. Paulus bruker et lignende uttrykk i 1Te 2:12. – Les om hvorfor Guds navn er brukt i dette verset, i Tillegg C3 innledning; Kol 1:10.

mørkets myndighet: Eller: «mørkets makt (maktområde)». Jesus brukte et lignende uttrykk om det som påvirket motstanderne hans da han ble arrestert natten før han ble henrettet. Han sa at «mørket har makten». (Se studienote til Lu 22:53.) Her sikter Paulus til det åndelige mørket som dekker hele den verdensordningen som Satan hersker over. – Ef 4:18; 6:12; se også 2Kt 4:4 og studienote.

overført: Paulus sier her at de kristne var blitt reddet fra mørket og nå var på et bedre sted. Han bruker et gresk ord som også kan bety «flyttet». (1Kt 13:2 og studienote.) Det samme greske ordet ble noen ganger brukt av ikke-bibelske skribenter om det å flytte en hel befolkning fra ett område til et annet. Paulus minner de kristne i Kolossai om hvor heldige de er som er blitt løftet ut av Satans mørke maktområde og blitt overført til et mye bedre rike.

sin elskede Sønns rike: Det riket Paulus omtaler her, eksisterte på det tidspunktet, siden verset viser at de kristne allerede var blitt overført til det. Dette riket er derfor ikke det samme som det himmelske messianske rike, for Bibelen viser at det messianske riket ikke skulle bli opprettet før lenge etter Paulus’ tid. (1Kt 6:9, 10; Ef 5:5 og studienote; 2Pe 1:10, 11; Åp 11:15; 12:10; se også Lu 19:11, 12, 15.) Paulus sikter altså til et annet «rike», et som består av salvede kristne som har utsikter til å bli arvinger til det himmelske riket. (Jak 2:5) Kristus ble Konge, eller Hersker, i dette riket på pinsedagen i år 33. Dette åndelige riket kommer til å eksistere på jorden helt til den siste av de salvede blir tatt opp til himmelen. Etter at disse salvede kristne har fått sin himmelske belønning, er de ikke lenger jordiske undersåtter i Kristi åndelige rike. Da blir de konger sammen med Kristus i himmelen. – Åp 5:9, 10.

den førstefødte av alt som er skapt: Det vil si den første som Jehova Gud skapte. Seks av de åtte gangene det greske ordet for «førstefødt» (protọtokos) forekommer i De kristne greske skrifter, sikter det til Jesus. Den vanlige betydningen av ordet «førstefødt» i Bibelen er den som er født først med hensyn til tid, for eksempel et førstefødt barn. Fordi Jesus var Marias «førstefødte» barn, ble han tatt med til templet i samsvar med Jehovas lov. (Lu 2:7, 22, 23; Mt 1:25) I Kol 1:18 (se studienote) brukes det samme greske ordet om Jesus i uttrykket «den førstefødte av de døde», det vil si den første med hensyn til tid. (Se også Ro 8:29.) I De hebraiske skrifter blir uttrykket «førstefødt» som oftest brukt i betydningen «den eldste sønnen til en far». Det samme greske ordet forekommer i 1Mo 49:3 i Septuaginta, der Jakob sier: «Ruben, du er min førstefødte.» (Se Ordforklaringer: «Førstefødt».) Noen som mener at Jesus ikke er skapt, sier at «førstefødt» her betyr en som er øverst i rang og ikke er en del av det skapte, og de gjengir uttrykket med slike formuleringer som «den førstefødte før alt det skapte» og «den førstefødte, som står over alt det skapte». Det er sant at Jesus har en høyere stilling enn alle andre som er skapt, men det finnes ikke noe grunnlag for å si at ordet «førstefødt» her har en annen betydning enn den vanlige. I Åp 3:14 blir Jesus omtalt som «den første Gud skapte» (eller: «Guds skaperverks begynnelse»), noe som bekrefter at uttrykket «den førstefødte av alt som er skapt» her brukes i betydningen den første som Gud skapte.

ved hjelp av ham ble alt annet … skapt: Gud brukte ‘sin elskede Sønn’ (Kol 1:13) til å skape «alt annet i himmelen og på jorden …, det synlige og det usynlige». Dette innbefatter de mange millioner andre åndesønnene i Jehova Guds himmelske familie og også det fysiske universet. (1Mo 1:1; Da 7:9, 10; Joh 1:3; Åp 5:11) Jesus var Jehovas førstefødte Sønn og den eneste som er blitt skapt direkte av Gud. (He 1:6; se studienoter til Joh 1:14 og Kol 1:15.) Det er logisk at det var til sin førstefødte Sønn Jehova sa: «La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss.» – 1Mo 1:26.

alt annet: En bokstavelig gjengivelse av den greske teksten ville være «alt». (Se også Kingdom Interlinear.) En slik gjengivelse kunne gi inntrykk av at Jesus ikke ble skapt, men at han var Skaperen selv. Den oppfatningen ville ikke stemme med resten av Bibelen, innbefattet det forrige verset, der Jesus blir omtalt som «den førstefødte av alt som er skapt». (Kol 1:15; se også Åp 3:14, der Jesus blir omtalt som «den første Gud skapte [eller: «Guds skaperverks begynnelse»]».) Dessuten kan det greske ordet for «alt» i noen sammenhenger bety «alt annet» eller «alle andre», som i Lu 13:2 («alle andre») og Lu 21:29; Flp 2:21 («alle de andre»). Dette stemmer med det Paulus skrev under inspirasjon i 1Kt 15:27: «Gud ‘la alt under hans [Kristi] føtter’. Men når det sies at ‘alt er blitt lagt under ham’, er det klart at dette ikke innbefatter Gud, som la alt under ham.» Så både Bibelens lære som et hele og den sannsynlige betydningen av det greske ordet som er brukt her, støtter gjengivelsen «alt annet». – Se også studienote til Flp 2:9.

troner eller herredømmer eller regjeringer eller myndigheter: Her sikter Paulus til myndighetsposisjoner innenfor Jehovas administrative ordning. Det finnes slike stillinger som innebærer myndighet, både blant Guds tjenere her på jorden og blant hans fullkomne åndeskapninger, slik det framgår av dette verset. (Esr 10:15–17; Jes 6:2; 1Kt 6:3; Ef 3:10; He 13:17; Jud 8, 9) Det er ikke slik at disse stillingene bare er noe Jehova tillater, men de ble … skapt av ham. Det er han som står bak disse stillingene, og han brukte sin Sønn til å etablere dem. Disse myndighetsposisjonene «er blitt skapt ved ham [Jesus] og for ham» og kan derfor ikke sikte til menneskelige regjeringer.

skapt ved ham og for ham: Selv om det her sies at Guds førstefødte Sønn, Jesus, var med på å skape alt, omtaler ikke Bibelen ham som Skaperen. Det forrige verset sier at han er «den førstefødte av alt som er skapt», og i Åp 3:14 blir han omtalt som «den første Gud skapte» (eller: «Guds skaperverks begynnelse»). Etter at Jesus ble skapt, ble han Jehovas «mesterarbeider» ifølge Ordspråkene, kapittel 8, der han blir omtalt som den personifiserte «visdommen». (Ord 8:1, 22, 30) Ord 8:22–31 beskriver hvordan Jesus var med på å skape, og det sies at Jehovas mesterarbeider «gledet [seg] over [Guds] jord, som var godt egnet til å være bebodd, og … var spesielt glad i menneskene». Det forklarer hvorfor Kol 1:16 sier: «Alt annet er blitt skapt ved ham og for ham.»

hodet for kroppen, det vil si menigheten: Både i brevet til kolosserne og i brevet til efeserne sammenligner Paulus den kristne menighet med en «kropp», som Kristus er hodet for. (Ef 1:22, 23) Et oppslagsverk sier at denne metaforen «ikke bare får en til å tenke på en livsviktig forening med Hodet, men også på at Hodets vilje utøves gjennom kroppsdelene. De er Hans redskaper». Jesus er også hodet for, eller herskeren i, det riket som Paulus omtaler som Guds «elskede Sønns rike». – Kol 1:13 og studienote.

Han er … den førstefødte av de døde: Bibelen forteller om andre mennesker som fikk en oppstandelse før Jesus, men han var den første som ble oppreist fra døden til evig liv. Han «ble gjort levende som en ånd» (1Pe 3:18) og fikk en høyere stilling enn den han hadde hatt i himmelen før han kom til jorden. Han fikk udødelighet og uforgjengelighet, noe mennesker av kjøtt og blod ikke kan få. Jesus ble «opphøyd over himlene» og har den nest høyeste stillingen i universet, bare underlagt Jehova Gud. (He 7:26; 1Kt 15:27; Flp 2:9–11) Det var Jehova Gud selv som oppreiste ham. – Apg 3:15; 5:30; Ro 4:24; 10:9.

la alt bo i ham i fullt mål: Jesus Kristus er nøkkelpersonen i gjennomføringen av Guds hensikt, og han har den fremste stillingen i menigheten. I tillegg til «det blodet som ble utøst på torturpælen» for at menneskene skulle bli forsonet med Gud (Kol 1:20), sørger Jesus for at de kristne får all den veiledningen og undervisningen de trenger «i fullt mål». Jesus gjenspeiler dessuten Guds egenskaper til fullkommenhet, deriblant visdom. Det er ingen mangler ved Jesu eksempel og lære, så det er ikke behov for å legge til menneskelige filosofier og tradisjoner. (Kol 2:8–10) De kristne ser derfor på ham som sitt store eksempel og som den som gir dem undervisning.

forsone alt annet med seg selv: Det greske verbet som her er oversatt med «forsone», har grunnbetydningen «å forandre; å bytte ut». Etter hvert fikk det betydningen «å forandre fiendskap til vennskap». Paulus forklarer her at forsoningen skjer «ved det blodet som ble utøst på torturpælen». På grunn av Jesu utøste blod vil menneskene komme i et godt forhold til Gud. Denne forandringen gjør at forholdet mellom Gud og mennesker blir harmonisk og vennskapelig igjen. – Se studienoter til Ro 5:10; 2Kt 5:18, 19.

det på jorden og det i himmelen: Paulus omtaler her dem som blir forsonet med Gud ved hjelp av Kristi blod, som ble utøst på torturpælen. «Det i himmelen» er de salvede kristne, som er kalt til å regjere sammen med Kristus i himmelen. De «har fått det himmelske kallet» (He 3:1) og «skal herske som konger over jorden» som Kristi medarvinger i Guds rike. (Åp 5:9, 10) «Det på jorden» er mennesker som blir forsonet med Gud, og som skal leve på jorden som undersåtter av dette himmelske riket. – Sl 37:29; se studienote til Ef 1:10.

torturpælen: Eller: «henrettelsespælen». – Se Ordforklaringer.

er blitt forkynt blant alle mennesker under himmelen: Paulus mener ikke at det gode budskap bokstavelig talt hadde nådd ut til hvert eneste land i hele verden. Men han uttaler seg generelt om hvor langt det gode budskap hadde nådd. (Ro 1:8; Kol 1:6) Da Paulus skrev sitt brev til kolosserne, var budskapet om Riket kjent vidt og bredt både i og utenfor Romerriket. Rundt 30 år tidligere hadde de jødene og proselyttene som ble kristne på pinsedagen i år 33, tatt med seg budskapet i hvert fall så langt bort som til Partia, Elam, Media, Mesopotamia, Arabia, Lilleasia, områdene i Libya nær Kyrene, og Roma – hele den verden som var kjent for Paulus’ lesere. (Apg 2:1, 8–11, 41, 42) Det Paulus selv skriver i Romerne, kapittel 15, viser at denne uttalelsen ikke skal oppfattes bokstavelig. Der skrev han at det gode budskap ennå ikke var blitt forkynt i Spania, som da var «uberørt distrikt». – Ro 15:20, 23, 24.

hans kropp, som er menigheten: Se studienote til Kol 1:18.

den hellige hemmelighet: Uttrykket ‘hellig hemmelighet’ er brukt flere ganger i Paulus’ brev til kolosserne. – Kol 1:27; 2:2; 4:3; se studienoter til Mt 13:11; 1Kt 2:7; Ef 1:9.

tidligere ordninger: Eller: «tidligere tidsaldere». – Se Ordforklaringer: «Verdensordning; ordning».

moden: Eller: «fullstendig; fullkommen». – Se også 1Kt 2:6 og fotnote.