Lukas 18:1–43
Fotnoter
Studienoter
illustrasjon: Eller: «lignelse». – Se studienote til Mt 13:3.
at de alltid måtte be: Lukas er den eneste som har med den illustrasjonen som står i versene 2–8, noe som utgjør enda et eksempel på at hans evangelium legger stor vekt på bønn. – Lu 1:10, 13; 2:37; 3:21; 6:12; 9:28, 29; 11:1; 18:1–8; 22:39–46; 23:46.
en dommer: Jesus sikter tydeligvis til en dommer eller politiembetsmann som var utnevnt av romerne. Det ser ikke ut til at dommeren i denne illustrasjonen passer inn i det jødiske rettssystemet, der retten skulle bestå av minst tre dommere. Dessuten står det om dommeren at han ikke fryktet Gud og ikke hadde respekt for noe menneske, det vil si at han ikke brydde seg om hva andre folk mente.
har ikke respekt for noe menneske: I denne sammenhengen vil det si at han ikke brydde seg om eller bekymret seg for hva folk flest mente. – Se studienote til Lu 18:2.
slite meg ut med maset sitt: Eller: «slå løs på meg til jeg er helt ferdig». Bokstavelig: «slå meg under [det vil si under øyet] helt til slutten». Det er blitt forklart at det greske verbet hypopiạzo som er brukt her, betyr «å slå i ansiktet; å gi et blått øye». Her brukes det tydeligvis i overført betydning om det å forårsake konstant irritasjon eller slite noen helt ut. Noen bibelkommentatorer mener at uttrykket overbringer tanken om å skade noens rykte. I denne sammenhengen beskriver det følelsene til dommeren, som til å begynne med ikke ville høre på enkens bønn om å få rettferdig behandling, men som til slutt gikk med på å hjelpe henne fordi hun ikke ga seg. (Lu 18:1–4) Illustrasjonen sier ikke at Gud er som den urettferdige dommeren. Dommeren blir tvert imot satt opp som en kontrast til Gud. Når denne urettferdige dommeren til slutt gjorde det som var rett, hvor mye mer ville ikke da Gud gjøre det! I likhet med enken må Guds tjenere fortsette å be til Jehova om hans hjelp. Gud, som er rettferdig, vil bønnhøre dem og sørge for at de blir rettferdig behandlet. – Lu 18:6, 7.
en slik tro: Eller: «denne troen». Bokstavelig: «troen». På gresk brukes den bestemte artikkelen foran ordet «tro», noe som viser at Jesus ikke snakket om tro generelt, men om en spesiell form for tro, nemlig en slik tro som enken i Jesu illustrasjon hadde. (Lu 18:1–8) En slik tro innbefatter tro på bønnens makt og tro på at Gud vil sørge for at hans utvalgte blir rettferdig behandlet. Jesus lot spørsmålet være ubesvart, tydeligvis for at disiplene skulle tenke over kvaliteten av sin egen tro. Illustrasjonen om bønn og tro var spesielt aktuell fordi Jesus nettopp hadde beskrevet de prøvene disiplene ville bli stilt overfor. – Lu 17:22–37.
templet: De som gikk til templet for å be, gikk ikke inn i Det hellige eller Det aller helligste, men de fikk gå inn i forgårdene rundt templet. I denne illustrasjonen står de to jødiske mennene tydeligvis i en av forgårdene. – Se Tillegg B11.
utpressere: På den tiden da Israel var underlagt romernes styre, drev jødiske skatteoppkrevere ofte med utpressing. Den stillingen de hadde, ga dem mange muligheter til å berike seg selv (og utvilsomt også sine romerske herrer) på folkets bekostning. Det var kanskje dette Jesus hentydet til da han i illustrasjonen snakket om den selvrettferdige fariseeren som takket Gud for at han ikke var en utpresser.
faster to ganger i uken: Ordet «faste» forekommer ikke i Moseloven, men det er en generell oppfatning at påbudet om at man skulle ‘plage seg selv’ en gang i året i forbindelse med soningsdagen, innbefattet faste. (3Mo 16:29, fotn.; 4Mo 29:7, fotn.; Sl 35:13) Etter hvert ble det også innført andre årlige faster til minne om nasjonale ulykker. Men fariseerne fastet «to ganger i uken», på den andre og den femte dagen i uken. De ville at andre skulle se hvor gudfryktige de var. (Mt 6:16) Enkelte kilder forteller at de valgte å faste på markedsdagene, siden det da var mange mennesker i byen. De fastet også når det ble holdt spesielle gudstjenester i synagogene, og når de lokale domstolene kom sammen.
Vær barmhjertig mot meg: Eller: «Vær nådig mot meg.» Det greske ordet som er oversatt med «vær barmhjertig», forekommer bare to ganger i De kristne greske skrifter og er knyttet til tanken om forsoning. I He 2:17 (se også fotn.) er det oversatt med «bære fram et sonoffer», eller «gjøre soning».
de små barna: Bokstavelig: «spedbarna». Det greske ordet brẹfos som er brukt her, sikter til veldig små barn, spedbarn eller til og med ufødte barn. (Lu 1:41; 2:12; Apg 7:19; 2Ti 3:15; 1Pe 2:2) I parallellberetningene i Mt 19:13 og Mr 10:13 brukes et annet ord på gresk, nemlig paidịon, et ord som ikke bare brukes om nyfødte og spedbarn (Mt 2:8; Lu 1:59), men også om Jairus’ tolv år gamle datter. (Mr 5:39–42) Det at evangelieskribentene bruker forskjellige ord på gresk, kan tyde på at barn i forskjellige aldersgrupper var til stede ved denne anledningen, men Lukas fokuserer tydeligvis på de minste barna.
slik som et lite barn: Se studienote til Mr 10:15.
Gode Lærer: Se studienote til Mr 10:17.
Jesus ... sa ... til ham: Jesus så hvor oppriktig denne lederen var, og «ble glad i ham», ifølge Mr 10:21. Men Jesus forsto kanskje at mannen trengte å bli mer selvoppofrende for å bli en disippel, så han sa til ham: Selg alt du eier, og del ut pengene til de fattige. Til forskjell fra Peter og andre som forlot alt for å følge Jesus, klarte ikke denne unge mannen å skille seg av med det han eide, for å bli en disippel. – Mt 4:20, 22; Lu 18:23, 28.
lettere for en kamel å komme gjennom øyet på en synål: Her bruker Jesus en hyperbol for å få fram et poeng. Det er like umulig for en rik mann som setter sin rikdom foran forholdet til Jehova, å komme inn i Guds rike, som det er for en bokstavelig kamel å gå gjennom øyet på en synål. Jesus mente ikke at det er helt umulig for en som er rik, å arve Guds rike, for rett etterpå sa han: «Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.» (Lu 18:27) Det greske ordet som er oversatt med «synål» (belọne), forekommer bare her i De kristne greske skrifter. Det kunne betegne en slik nål som en lege ville bruke for å sy igjen et sår, mens det greske ordet for «nål» (rhafịs) som er brukt i parallellberetningene i Mt 19:24 og Mr 10:25, er avledet av et verb som betyr «å sy».
den kommende verdensordningen: Eller: «den kommende tidsalderen». Det greske ordet aiọn, som har grunnbetydningen «tidsalder», kan betegne de eksisterende forholdene eller de trekkene som kjennetegner en bestemt tidsperiode, epoke eller tidsalder. Jesus sikter her til den kommende tidsalderen under Guds rikes styre, der trofaste mennesker vil få evig liv. – Mr 10:29, 30; se Ordforklaringer: «Verdensordning; ordning».
drar nå opp til Jerusalem: Se studienote til Mt 20:17.
spyttet på: Se studienote til Mr 10:34.
Jeriko: Den første kanaaneiske byen vest for Jordan som israelittene inntok. (4Mo 22:1; Jos 6:1, 24, 25) Denne gamle byen ble med tiden forlatt, men etter at jødene kom tilbake fra eksilet i Babylon, ble det bygd en ny jødisk by på stedet, for der fantes det en god vannkilde (‘Ein es-Sultan). På Jesu tid var det blitt bygd en ny, romersk by cirka 2 km sør for den jødiske byen. Dette kan forklare hvorfor beretningene i Matteus og Markus sier at Jesus «dro ut av» eller «var på vei ut av» Jeriko (Mt 20:29; Mr 10:46) i forbindelse med den samme hendelsen, mens Lukas’ beretning sier at Jesus nærmet seg Jeriko. Det kan være at Jesus helbredet den blinde mannen da han dro ut av den jødiske byen og nærmet seg den romerske byen. – Se Tillegg B4 og B10.
en blind mann: I Matteus’ beretning (20:30) om denne hendelsen står det at det var to blinde menn. Markus (10:46) og Lukas nevner bare én blind mann. De fokuserer tydeligvis på Bartimeus, som er navngitt bare i Markus’ beretning.
Davids Sønn: Ved å tiltale Jesus som «Davids Sønn» viser den blinde mannen at han anerkjenner ham som Messias. – Se studienoter til Mt 1:1, 6.