Salme 35:1–28

Av David. 35  Jehova, forsvar min sak overfor mine motstandere,+kjemp mot dem som kjemper mot meg.+  2  Ta opp både ditt lille skjold* og ditt store skjold,+og reis deg for å forsvare meg.+  3  Løft ditt spyd og din stridsøks* mot dem som forfølger meg.+ Si til meg: «Jeg vil redde deg.»+  4  Måtte de som er ute etter å ta livet av meg, bli til skamme og bli ydmyket.+ Måtte de som planlegger å drepe meg, trekke seg tilbake i skam.  5  Måtte de bli som agner i vinden,måtte Jehovas engel drive dem bort.+  6  Måtte deres vei bli mørk og glattnår Jehovas engel forfølger dem.  7  For uten grunn har de lagt ut et nett for å fange meg,uten grunn har de gravd en fallgrav for meg.  8  Måtte ulykken plutselig komme over dem,måtte de bli fanget i det nettet de selv la ut,måtte de falle i det og dø.+  9  Men jeg skal glede meg på grunn av Jehova,jeg skal juble over det han gjør for å redde meg. 10  Hvert ben i min kropp skal si: «Jehova, hvem er som deg? Du redder den hjelpeløse fra dem som er sterkere enn ham,+den hjelpeløse og fattige fra dem som plyndrer ham.»+ 11  Ondskapsfulle vitner står fram,+de spør meg om ting jeg ikke vet noe om. 12  De gjengjelder godt med ondt+og får meg til å føle at jeg har mistet alt. 13  Men når de var syke, kledde jeg meg i sørgeklær,*jeg plaget meg selv med faste. Og når min bønn ikke ble besvart,* 14  gikk jeg omkring og sørget som over en venn eller en bror,jeg bøyde meg ned i sorg, lik en som sørger over sin mor. 15  Men da jeg snublet, frydet de seg og samlet seg. De samlet seg for å legge seg i bakhold og slå meg ned,de rev meg i stykker og var ikke stille. 16  De ugudelige gjør hånlig narr av meg,*de skjærer tenner mot meg.+ 17  Jehova, hvor lenge skal du bare se på?+ Redd meg fra deres angrep,+redd mitt dyrebare liv* fra de unge løvene.*+ 18  Da vil jeg takke deg i den store menighet,+jeg vil lovprise deg blant mange mennesker. 19  La ikke dem som uten årsak er mine fiender, triumfere over meg. La ikke dem som hater meg uten grunn,+ blunke til hverandre med skadefryd.+ 20  For det de snakker om, fører ikke til fred,men de legger svikefulle planer mot de fredelige i landet.+ 21  De åpner munnen på vidt gap for å anklage meg. De sier: «Ha, ha! Vi har sett det med egne øyne.» 22  Du har sett dette, Jehova. Ikke vær taus.+ Jehova, hold deg ikke langt borte fra meg.+ 23  Våkn opp og reis deg for å forsvare meg. Min Gud, Jehova, før min rettssak. 24  Døm meg etter din rettferdighet,+ Jehova, min Gud. La dem ikke triumfere over meg. 25  Måtte de aldri si til seg selv: «Ha! Vi har fått det som vi ville!»* Måtte de aldri si: «Vi har slukt ham.»+ 26  La dem alle bli til skamme og bli vanæret,alle som ser på min ulykke med skadefryd. La dem som hever seg over meg, bli kledd i skam og ydmykelse. 27  Men la dem som gleder seg over at jeg er rettferdig, juble. Måtte de hele tiden si: «La Jehova bli opphøyd, han som gleder seg når hans tjener har fred.»+ 28  Da skal min tunge fortelle om* din rettferdighet+og lovprise deg hele dagen.+

Fotnoter

En type skjold som ofte ble båret av bueskyttere.
El.: «dobbeltøks».
Bokst.: «sekkelerret».
El.: «min bønn vendte tilbake til mitt bryst».
El. muligens: «håner meg for et stykke brød».
Bokst.: «min eneste». Refererer til hans sjel, dvs. liv.
El.: «ungløvene med manke».
El.: «Ha, vår sjel!»
El.: «skal jeg meditere over».

Studienoter

Multimedia