Matatuen — Kenyas fargerike transportmiddel

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I KENYA

EN SOM har vært på besøk i Kenya, bruker mange superlativer når han skal beskrive turen. En lederhunn for en flokk elefanter, en majestetisk løve og en rød solnedgang er levende bilder som den reisende sent vil glemme. Skjønnheten er stor og variert. Men på de mange veiene i området finnes det en attraksjon av et helt annet slag — den anvendelige matatuen. Navnet sikter til en kategori av offentlige transportmidler. De fascinerende trekkene ved matatuen har gjort den til et populært framkomstmiddel i Kenya.

Matatuens opprinnelse er like interessant som den måten den blir drevet på. Den første i sitt slag var en skranglete Ford Thames, en levning fra den vognparken som britiske soldater benyttet i Etiopia under den annen verdenskrig. Tidlig på 60-tallet brukte en innbygger i Nairobi denne gamle skramlekassen av en bil til å frakte noen venner inn til sentrum av byen, og han spurte dem om de kunne gi bare 30 (kenyanske) cent hver for bensinen. Snart ble andre oppmerksomme på den økonomiske fortjenesten man kunne oppnå ved hjelp av de gamle kjøretøyene. Mange av dem ble derfor gjort om til transportmidler med plass til 21 passasjerer og med tre parallelle trebenker som tjente som seter. De ligner de gamle bolekajasene i Nigeria. Hver person betalte de opprinnelige tre ticentmyntene pr. tur. Det kan kanskje forklare hvorfor disse kjøretøyene fikk navnet matatu — det kommer fra det swahiliske ordet tatu, som betyr «tre». Siden den gang har matatuen gjennomgått en total forandring. De nye modellene minner lite om sine skranglete forgjengere. Ja, våre dagers matatu er et glorete kjøretøy som en kenyansk dagsavis beskrev som et «strømlinjeformet, regnbuefarget prosjektil». Dette er ikke et produkt av hjemmeindustrien i 60-årene!

Det å kjøre i en matatu kan være litt av en opplevelse, særlig når sjåføren brøyter seg vei gjennom den tette bytrafikken. La oss ta en kort tur rundt i Nairobi i en matatu og finne ut hvordan det føles.

En fascinerende attraksjon

Turen vår begynner på en holdeplass hvor mange av disse kjøretøyene står parkert før  de drar ut i forskjellige retninger. Klokken er ett på dagen, og området er fullt av folk som prøver å finne den matatuen som kjører dit de skal. Noen av passasjerene skal innover i landet, en reise som tar flere timer. Andre skal bare litt utenfor bykjernen, kanskje for å spise litt. Matatuen er til stor nytte.

Har du lagt merke til at de fleste av disse kjøretøyene er svært fargerike? Vel, det er ikke bare for at de skal se fine ut. Noen kunder velger å kjøre i de mest attraktive matatuene. Når man ser nærmere etter, ser man at kjøretøyene har en del navn malt på sidene. Noen av disse beskriver aktuelle ting — for eksempel «El Niño», «Millennium», «Websiden», «Internett» og «Dotcom». Andre slagord som «Saktmodig» og «Misjonær» viser til ønskverdige menneskelige egenskaper eller prestasjoner. Matatuens nærmeste rival når det gjelder det iøynefallende utseendet, er jeepneyen på Filippinene. Interessant nok er jeepneyen også et biprodukt av den annen verdenskrig.

Den måten man forsøker å trekke til seg passasjerer på, er litt av et syn. Trass i at godt synlige skilt på kjøretøyenes frontrute forteller hvilken rute de kjører, roper konduktørene av full hals, mens sjåførene tuter i hornet, som spiller en iørefallende melodi. Du bør ikke bli overrasket over å se at det står «Jerusalem» eller «Jeriko» på skiltene på enkelte matatuer. Hvis du skulle gå på en av disse, ender du ikke opp i Midtøsten, men i de østlige forstedene til Nairobi, som bærer disse bibelske navnene. Siden konduktørene forsøker å få kunder med seg inn i nettopp sin matatu, er det ikke rart at mange synes det er vanskelig å vite hvilken de skal velge!

Velkommen om bord i «Jordbæret»! Kanskje turen vil bli like god som bæret er velsmakende. Det ser ut til at mange foretrekker akkurat denne matatuen, ettersom det bare har tatt noen få minutter å fylle den. Dempet musikk fra små høyttalere som henger i taket, virker beroligende på passasjerene. Men tro ikke at det er slik i alle matatuer. Noen av dem har enorme høyttalere under setene, og ut fra dem strømmer det øredøvende musikk. Nå er det over ti minutter siden alle sitteplassene ble opptatt. Likevel har ikke matatuen vår flyttet seg en tomme. Hvorfor denne forsinkelsen? Midtgangen mellom benkeradene må bli fylt av stående passasjerer. Snart er det knapt nok plass til å snu seg. Sannsynligvis  vil matatuen stoppe flere ganger langs veien for å ta opp flere passasjerer.

Omsider kommer vi oss av gårde. Folk som overhodet ikke kjenner hverandre, kaster seg ut i livlige samtaler, som vanligvis dreier seg om dagsaktuelle emner. Det er som på en markedsplass. Men man bør passe på at man ikke blir for opptatt av samtalen. Det har hendt at noen ikke har kommet seg av på bestemmelsesstedet fordi de har vært så engasjert i slike diskusjoner.

Vi nevnte at en matatu er et anvendelig kjøretøy. Den er ikke nødt til å kjøre en bestemt rute. For å rekke fram til fastsatt tid bruker sjåføren all tilgjengelig plass, også fortauet, som er forbeholdt fotgjengere. Noen ganger er det bare så vidt han unngår å kjøre på noen. Konduktøren har heller ikke noen lett jobb. Han prøver å få støyende passasjerer til å betale for billetten, men noen av dem er lite samarbeidsvillige. Likevel er det sjelden han krangler med dem. Enten betaler passasjeren, eller så stanser matatuen øyeblikkelig, og passasjeren blir bedt om å gå av — noen ganger på en temmelig ublid måte! Konduktøren varsler sjåføren når noen ønsker å gå av, samtidig som han er på utkikk etter dem som vil gå på. Han gir tegn til sjåføren ved å plystre, banke i taket eller ringe med en klokke som er strategisk plassert i nærheten av døren. Selv om alle offentlige transportmidler har bestemte stoppesteder, kan matatuen stoppe hvor som helst og når som helst, enten for å plukke opp eller for å slippe av passasjerer.

Vi har forlatt bykjernen og befinner oss nå i en liten forstad, hvor flesteparten av passasjerene går av. Det er tid for matatuen å vende tilbake til det stedet den kom fra. Den kommer til å plukke opp flere folk langs veien, og de kommer til å oppleve det samme som vi gjorde. Det er ingen tvil om at turen vår i «Jordbæret» var en hyggelig opplevelse, om enn noe humpete.

Den er kommet for å bli

Med sine gjennomsnittlig 30 000 kjøretøyer er transporttjenesten med matatuer i Kenya blitt forvandlet fra å være en geskjeft basert på en «krigslevning», slik den var for noen tiår siden, til å bli et pulserende millionforetagende.  Det at kjøretøyet er så anvendelig, har imidlertid medført en del problemer. Sjåfører er for eksempel blitt beskyldt for å ha unnlatt å overholde de trafikkreglene som gjelder andre trafikanter, og myndighetene har vedtatt mange lover og bestemmelser for å moderere trafikken. Av og til er det blitt reagert på slike manøvre ved å innstille forskjellige tjenester, noe som har gjort det tungvint for de tusener som er avhengige av matatuen hver dag. Selv om kanskje ikke alle liker matatuene, er disse kjøretøyene et alternativt og raskt transportmiddel for folk med liten inntekt i dette området.

[Bilde på sidene 22 og 23]

En Ford Thames

[Rettigheter]

Noor Khamis/The People Daily