En unik flokk med hvitt villkveg

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I STORBRITANNIA

I CHILLINGHAM PARK, som ligger i grevskapet Northumberland i England, ved grensen mot Skottland, lever det en liten flokk Wild White-kveg, også kalt Chillingham cattle. Hvert år kommer det besøkende langveisfra for å se dette kveget. Hvorfor? Fordi disse dyrene er unike. I dag er min kone og jeg blant de besøkende.

Man mener at dette kveget har levd i Chillingham i hvert fall siden 1200-tallet. Da bygde man en mur rundt  et parkområde på omkring seks kvadratkilometer for å samle villkveget og bruke det til føde. Alle disse uvanlige dyrene, som nå bare har omkring en og en halv kvadratkilometer av parken å røre seg på, har røde ører, svarte klover og flekkete hode. Flekkene kommer når kveget er omtrent to år, og etter hvert sprer de seg utover halsen og forkroppen.

Så vidt man vet, har flokken aldri fått et farget eller delvis farget avkom. De er angivelig ikke krysset med noe tamkveg. De er forskjellige fra de omkring tusen andre dyrene som stammer fra Chillingham Park-kveget, og som man nå kan finne i små flokker noen steder i Storbritannia og Nord-Amerika. Det er blitt tatt prøver som viser at denne flokkens blodtype er unik blant vesteuropeisk kveg.

Oksens to horn vokser framover og utover, mens kuas horn heller bakover. Kraniets form og måten hornene vokser på, er som hos uroksen, det utdødde ville kveget som man ser skildret i gamle hulemalerier i Europa. Noen autoriteter tror at kveget i Chillingham nedstammer i rett linje fra det kveget som en gang streifet omkring på De britiske øyer, men flokkens herkomst forblir uviss.

Flokkens hierarki

For å få se nærmere på disse dyrene blir vi med oppsynsmannen i den firehjulsdrevne bilen hans. Vi kjører raskt nedover en ujevn eng, og plutselig kommer dyrene til syne, der de står skjermet for solen under en liten treklynge. Noen ser nysgjerrig på oss, som kveg pleier å gjøre. To—tre stykker rusler bort til bilen vår og kommer borti den med de kraftige hornene sine.

Oppsynsmannen peker ut flokkens leder, som blir kalt «kongeoksen». Det er den oksen som er sterkest og best skikket. I løpet av den tiden han «regjerer», som er omtrent tre år, er han far til alle de kalvene som blir født. Det ser ut til at det på denne måten bare er de beste genene som blir ført videre fra år til år. Ingen okse får pare seg med noen av sitt eget avkom, og ingen okse tar over som leder etter sin far.

Ville instinkter

En gang var ulven den fremste fienden til disse dyrene. Den jaktet hovedsakelig på svake medlemmer av flokken, men nå har det ikke vært ulv i Storbritannia siden 1500-tallet. Kvegflokken setter noen ganger av gårde i vill flukt hvis den blir skremt. Når den til slutt stopper, former oksene instinktivt en ring rundt kuene og ungdyrene for å beskytte dem mot et eventuelt rovdyr.

Dette kveget er virkelig vilt, så moderne landbruksmetoder er til liten hjelp når det gjelder å ta vare på det. Selv om vinteren, når det er lite gress, spiser de bare høy og halm og nekter å spise korn og kvegfôr. Fordi kalvene har svært lav fødselsvekt, er det få problemer med kalvingen, men skulle en ku få vanskeligheter, kan man ikke gjøre noe for å hjelpe henne, fordi man ikke kan tilkalle en veterinær. Hvis ett av dyrene blir berørt av et menneske, kan det visstnok bli drept av resten av flokken.

Kuene kalver borte fra flokken og holder kalven skjult en ukes tid. Etter det nærmer moren og kalven seg flokken, og «kongeoksen» kommer dem i møte for å følge dem inn. De andre kuene lukter på og undersøker kalven før den blir godtatt. Når den først er akseptert, blir den ikke lenger gjenstand for spesiell oppmerksomhet.

I 1967 var det et stort utbrudd av munn- og klovsyke mindre enn fire kilometer fra Chillingham Park. Området ble raskt sperret av, og flokken ble reddet. Etterpå ble det bestemt at en liten reserveflokk skulle plasseres i Skottland, som et forebyggende tiltak mot utryddelse. Siden alle de dyrene som ble valgt ut til å starte den nye flokken, ble flyttet samlet, ble det ikke noe problem med at noen av dyrene ikke ble godtatt i flokken.

Vi har gledet oss over at vi på denne korte utflukten fikk se og lære noe om Wild White-kveget og dets historie. Kanskje du får mulighet til å reise hit på besøk en dag og selv se disse unike dyrene i deres fredelige miljø.

[Bilderettigheter på side 27]

Gjengitt med tillatelse av Chillingham Wild Cattle Association

Lånt ut av Lawrence Alderson