Zeppelinerne — luftens oppsiktsvekkende kjemper

 «FAR var telegrafist på en zeppeliner, og han elsket hvert eneste minutt,» fortalte Ingeborg Waldorf til Våkn opp! Ja, i begynnelsen av 1900-tallet var de fleste mennesker i verden forundret og imponert over disse store luftskipene. Overalt hvor zeppelinerne kom, ble de en stor sensasjon.

Luftskipene hadde sin glansperiode i begynnelsen av 1900-tallet. De vakte oppmerksomhet over hele verden på grunn av imponerende prestasjoner — og også dramatiske ulykker. Da «Hindenburg» styrtet i bakken ved Lakehurst i New Jersey i USA i 1937, fikk de store luftskipenes epoke en brå slutt. Men denne tidsepoken har en fascinerende historie.

Fra varmluftballonger til luftskip

I flere hundre år prøvde oppfinnere å finne en måte som mennesker kunne fly på. Franskmennene Joseph Michel og Jacques Étienne de Montgolfier, som levde på 1700-tallet, betraktet røyk som steg til værs, og kom fram til at røyk må ha en spesiell egenskap som kanskje kunne brukes for å hjelpe mennesker til å fly. De laget derfor en stor pose av papir og stoff og holdt den over et rykende bål. Folk som hadde møtt opp for å se eksperimentet, ble forbløffet da posen steg til værs. Dette var i juni 1783, og brødrene Montgolfier hadde oppfunnet varmluftballongen. Den første bemannede turen fant sted fem måneder senere i en slik ballong, en montgolfière.

Ulempen med ballonger var at de drev med vinden og ikke kunne styres i noen spesiell retning. For å gjøre ballongen manøvrerbar måtte man finne en måte å få framdrift på. Den første som kombinerte oppdrift med framdrift, var franskmannen Henri Giffard, som i 1852 fløy et dampdrevet luftskip. I stedet for å bruke varmluft for å få oppdrift brukte Giffard hydrogen, en gass som er lettere enn luft.

Omkring ti år senere reiste en tysk offiser til Nord-Amerika som observatør under den amerikanske borgerkrigen, der begge sider brukte ballonger til rekognosering. Hans første ballongflygning, høyt over Mississippi-elven, gjorde så dypt inntrykk på ham at navnet hans kom til å bli varig forbundet med luftskip. Offiseren var grev Ferdinand von Zeppelin.

Grev Zeppelins store luftskip

Ifølge noen beretninger fikk Zeppelin tak i en skisse av et luftskip med rammerverk av aluminium fra en oppfinner i Kroatia som het David Schwarz. Tanken om et luftskip som var stort nok til å frakte mange passasjerer eller tung last, fascinerte Zeppelin. Det som var karakteristisk for luftskipene hans, var at de var så store, og at de hadde form som en sigar. Zeppelinerne hadde et rammeverk av metall som var dekket av duk. * Under rammeverket var det en gondol, hvor besetningen holdt til. Passasjerene ble innkvartert enten i gondolen eller i egne avdelinger inne i luftskipet. Hydrogen i en rekke kamre — gassceller, eller gassekker — som var plassert innenfor rammeverket, sørget for oppdrift. Motorer som var montert på rammeverket, sørget for framdrift. Mens grev Zeppelin eksperimenterte med sine luftskip, ble  han sett på som en dumdristig og eksentrisk person. Men hans tid skulle komme.

Grev Zeppelin gikk ut av hæren og konsentrerte seg om å konstruere og bygge luftskip. Hans første zeppeliner tok sin jomfrutur i nærheten av Friedrichshafen i Tyskland i juli 1900. Tilskuere stilte seg opp langs bredden av Bodensjøen da den sylinderformede farkosten på omkring 127 meter fløy over vannet i 18 minutter. Luftskipsbyggeriet Luftschiffbau Zeppelin GmbH ble startet, og det ble bygd flere luftskip. Greven ble ikke lenger sett på som en eksentrisk person; han var blitt verdensberømt. Keiseren kalte ham 1900-tallets største tysker.

Verdens første luftfartsselskap

Grev Zeppelin så på sine luftskip som en måte for Tyskland å oppnå herredømme i luften på. Under den første verdenskrig brukte Tysklands væpnede styrker zeppelinere for å spionere på fiendtlig territorium og til og med for å slippe bomber. Det mest ødeleggende luftangrepet i den første verdenskrig ble faktisk gjennomført av en zeppeliner som fløy over London.

Men sivile luftskipsentusiaster kunne se hvilket potensial som lå i passasjertrafikken. I 1909 ble derfor Deutsche Luftschiffarts-Aktien-Gesellschaft opprettet, verdens første luftfartsselskap. Noen år senere ble rutene utvidet til reiser utenfor Europa. Zeppelinerne «Graf Zeppelin» og «Hindenburg» tok rundreiser fra Tyskland til Rio de Janeiro og til Lakehurst.

Zeppelinerfeberen nådde USA. Etter jomfruturen til «Graf Zeppelin» over Atlanteren fra Friedrichshafen til USAs østkyst i 1928 — da luftskipet ble skadet — løp president Coolidge ut på plenen foran Det hvite hus for å se på giganten da den passerte over ham i luften. Det var ingen grenser for begeistringen i New York; byen hedret besetningen på luftskipet med en storslagen velkomstparade.

Om bord på «Hindenburg»

Å reise med et luftskip var annerledes enn å reise med et moderne fly. Tenk deg at du gikk om bord på «Hindenburg», som var tre ganger så lang som en jumbojet og like høy som en 13 etasjers bygning. Du hadde ikke fått et sete, men en kabin med seng og håndvask. Og det var ikke nødvendig å feste noe sikkerhetsbelte før avgang. I stedet kunne du være i kabinen eller spasere gjennom salongen eller på promenadedekket og se ut av vinduene, som til og med kunne åpnes. Alle disse bekvemmelighetene befant seg inne i luftskipet.

Boken Hindenburg—An Illustrated History forteller at 50 passasjerer spiste i spisesalen; de satt ved bord med hvite duker som var dekket med fint sølvbestikk og porselen. På en vanlig overfart over Atlanteren brukte kjøkkenpersonalet 200 kilo kjøtt, 800 egg og 100 kilo smør; de tilberedte maten på et kjøkken som var utstyrt med elektrisk komfyr, stekeovner, ismaskin og kjøleskap. Et lite flygel prydet salongen, hvor stuerten tok seg av passasjerene.

«Hindenburg» var bygd med tanke på komfort, ikke hurtighet. Med en hastighet på nesten 130 kilometer i timen i en høyde av 200 meter gjorde «Hindenburg» sin raskeste overfart over Nord-Atlanteren i 1936 på i underkant av 43 timer. Normalt var overfarten stille og rolig. På en flygning fra Lakehurst var det en kvinnelig  passasjer som var så søvnig da hun gikk om bord på luftskipet, at hun ble i kabinen sin for å sove. Senere kalte hun på stuerten og forlangte å få vite når luftskipet skulle ta av. Den forfjamsede stuerten forklarte at de hadde vært i luften i over to timer. «Jeg tror deg ikke,» bjeffet hun. Det var først da hun gikk til salongen og kikket ut gjennom vinduet og så New Englands kyst et par hundre meter under, at hun ble overbevist.

Det mest berømte luftfartøy som noen gang har fløyet

Luftskipenes epoke kom til et høydepunkt i 1929, da «Graf Zeppelin» fløy jorden rundt. Offisielt startet luftskipet fra Lakehurst og fløy fra vest til øst på 21 dager; det landet i Friedrichshafen, i Tokyo — hvor en kvart million mennesker flokket seg sammen for å ønske det velkommen — og også i San Francisco og Los Angeles. To år senere skrev «Graf Zeppelin» historie igjen da det fløy til et arktisk møte med en russisk isbryter. Hindenburg—An Illustrated History skriver: «’Graf Zeppelin’ hadde nå fått et nesten mystisk rykte på seg. Uansett hvor hun drog, vakte hun oppsikt. Vi kan sannsynligvis trygt si at hun var det mest berømte luftfartøy som noen gang har fløyet — medregnet nåtidens Concorde.»

Andre land så også for seg en stor framtid for de stive luftskipene. Storbritannia planla å skaffe seg en flåte av sølvglinsende kjemper med faste avganger til India og Australia for å forene de fjerntliggende delene av sitt rike. I USA var «Shenandoah» det første stive luftskipet som brukte helium for å få oppdrift i stedet for det brannfarlige hydrogenet. I luften hadde både «Akron» og «Macon» kapasitet til å sende ut og ta imot småfly. Med sitt radioutstyr som gjorde det mulig for pilotene å finne tilbake selv om luftskipet hadde forandret posisjon, ble «Macon» verdens første virkelig kampdyktige flygende hangarskip.

Dramatiske ulykker

«Ja, faren min elsket virkelig å fly,» sa Ingeborg Waldorf, som ble nevnt innledningsvis. «Men de risikoene som var forbundet med det, bekymret ham.» Faren hennes fløy under den første verdenskrig, men selv i fredstid var det å fly et luftskip — til tross for alt det de presterte — en risikabel affære. Hvordan det?

 En av zeppelinernes verste fiender var været. Av de første 24 luftskipene som ble bygd av grev Zeppelin og hans firma, ble 8 ødelagt på grunn av dårlig vær. I 1925 ble det amerikanske luftskipet «Shenandoah» revet i stykker i luften av voldsomme vinder. Og det at ytterligere to luftskip havarerte som følge av dårlig vær — «Akron» i 1933 og «Macon» mindre enn to år senere — satte en endelig stopper for de store luftskipenes storhetstid i USA.

Storbritannia satte sin lit til «R 101». Men på den første turen «R 101» skulle ta fra Storbritannia til India i 1930, kom det ikke lenger enn til Frankrike, der det støtte på dårlig vær og havarerte. En journalist skriver at «ingen ulykke siden ’Titanic’s forlis i 1912 hadde sjokkert britene mer». Glansperioden for britiske stive luftskip var over.

Men den tyske zeppeliner-industrien hadde fortsatt stor tillit til luftskipenes nytteverdi. Så skjedde katastrofen som rystet verden. I mai 1937 fløy «Hindenburg» fra Frankfurt til New Jersey og var i ferd med å fortøye på Lakehurst marineflybase. Plutselig dukket det opp en liten flamme på toppen av duken ved halepartiet. Hydrogenet i gasscellene forandret raskt luftskipet til et inferno av røyk og ild. Trettiseks mennesker mistet livet.

For første gang var det kameramenn fra pressen til stede som kunne filme en ulykke etter hvert som den utviklet seg. En reportasjefilm av den 34 sekunder lange katastrofen — tiden fra den første flammen til kjempen falt i bakken — ble vist verden rundt sammen med de skrekkslagne kommentarene til reporteren: «Den brenner, eksploderer i flammer . . . Å, menneskeheten og alle passasjerene!» De store luftskipenes epoke varte i over 30 år, og på sett og vis tok den slutt på 34 sekunder.

En ny generasjon zeppelinere

Friedrichshafen mistet aldri sansen for zeppelinere. Zeppelin-Museum tar de besøkende tilbake i tiden og tilbyr dem en mulighet til å gå om bord i en rekonstruert del av «Hindenburg». En museumsguide, som så den virkelige «Hindenburg» i forbindelse med olympiaden i Berlin i 1936, fortalte Våkn opp!: «Det er umulig å beskrive hvordan det føltes å se en zeppeliner. Det var overveldende.»

Det er blitt sagt at en ny generasjon zeppelinere, som utnytter dagens teknologi, er på vei. Disse nye zeppelinerne, som er mindre enn sine store forgjengere, er utviklet med tanke på «eksklusiv, fredelig og miljøvennlig turisme». Kommer de til å bli like populære som sine forgjengere, luftens oppsiktsvekkende kjemper? Det vil tiden vise.

[Fotnote]

[Bilde på side 10]

Grev Ferdinand von Zeppelin

[Rettigheter]

Bildene på side 10: Archiv der Luftschiffbau Zeppelin GmbH

[Bilder på side 11]

Boeing 747

«Hindenburg»

«Titanic»

[Bilder på sidene 12 og 13]

Fra venstre: «Graf Zeppelin» over Philadelphia; kontrollrommet; gjestesalongen

[Rettigheter]

Archiv der Luftshiffbau Zeppelin GmbH

[Bilder på side 14]

Ulykken med «Hindenburg» i Lakehurst i 1937 bidrog til at de store luftskipenes epoke fikk en dramatisk avslutning

[Rettigheter]

Bilder: Brown Brothers