Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Et uvanlig yrke, men jeg elsker det

Et uvanlig yrke, men jeg elsker det

Et uvanlig yrke, men jeg elsker det

MORGENENS stillhet blir brutt av duren fra den spesialbygde båten min idet jeg legger Gibsons’ søvnige havn bak meg. Det er daggry — tid for å sette i gang med å lete etter et bestemt «bytte».

På vestkysten av Canada er mange av jobbene tilknyttet skogbruk og tømmerhogst, slik jobben min er. Men det er få jobber som er så uvanlige som min. Jeg berger tømmerstokker som er kommet på avveier. Det er ikke et nytt yrke. Noen av oss som har denne jobben, er faktisk fjerdegenerasjons bergingsarbeidere. Man kan si at vi drev med resirkulering allerede før det ble moderne! Jeg arbeider i området ved Howesundet og Georgiastredet, mellom Vancouverøya og Britisk Columbias kystlinje. Dette området er bare en del av Vancouver tømmerbergingsdistrikt.

En av de viktigste måtene skogbruksfirmaer frakter felte trær på, er å legge dem i ringbommer eller frakte dem med lektere. Det er kostnadseffektivt å transportere tømmer på vannet. Og takket være Stillehavet er det mer enn nok vann her. Men det er mange faktorer som gjør prosessen litt vanskelig. Vinden og tidevannet skifter raskt, og det kommer stormer ganske brått. Derfor mister man mange tømmerstokker. Og det er her tømmerbergerne kommer inn i bildet.

Berging av tapte tømmerstokker

Det er bare tømmerbergere med lisens som kan berge salgbare tømmerstokker som har unnsluppet fra ringbommer eller lektere. Bergingsarbeidere betaler en årlig sum for lisensen, og første gang en får lisens, følger det med en stempelhammer med et eget lisensnummer. Alle tømmerstokker som blir funnet flytende i vannet, eller som ligger på stranden under høyvannsgrensen, kan vi berge. Det første vi gjør, er å stemple dem med lisensnummeret vårt.

Det er også nødvendig å ha en velutstyrt båt. Dette er ikke noen lystbåt. Vi bruker robuste, sterke små farkoster; alt fra båter med påhengsmotor til bukserbåter — men de må ha svært tykt skrog. Spisse framspring av jern på baugen blir brukt til å dytte tømmeret rundt, og vi har alltid en god forsyning av dogger med oss. Hva er en dogg? Det er en jernkrok i enden av en sterk trekkline på omkring fire meter. Når vi finner en tømmerstokk, slår vi kroken inn i den, slik at den sitter fast, og fester trekklinen til en slepestang på båten. Vi har også med oss alt nødvendig sikkerhetsutstyr.

En ny tømmerberger vil raskt finne ut at det ligger mye mer i dette yrket enn det en først skulle tro. Arbeidet begynner ved daggry hele året, uansett vær. Om vinteren må vi kanskje bryte is bare for å komme oss ut av havnen.

Hvor finner vi tømmerstokker? Det avhenger mye av to hovedfaktorer: tidevannet og vinden. En erfaren tømmerberger sjekker tidevannstabellen før han reiser ut om morgenen. Veldig høyt tidevann er det beste, for da finner vi flest tømmerstokker. Dessuten er det lettere å trekke tømmerstokkene av stranden når tidevannet er høyt.

Det er alltid viktig å holde øye med været. Vi måler hele tiden vinden, ser på himmelen og på skyenes bevegelser og følger med på vannets farge. Sørøstlig vind fører til regn, mens vestavind stort sett betyr klar himmel, men høyere bølger. En nordøstlig vind, som vi her på våre trakter kaller Squamish, vil om vinteren varsle kuldegrader, høye bølger, snø og — som vi håper på — tømmerstokker på avveier.

Det er alltid spennende å slå doggen inn i en flytende tømmerstokk, men noe som er enda mer spennende, er å dra tømmerstokkene av stranden. Skjulte steiner rett under vannflaten kan ødelegge båtens skrog og forårsake store skader. Vi må passe nøye på.

Etter hvert som vi samler tømmerstokker, sleper vi dem til forskjellige skjermede områder hvor de blir bundet fast. Der ligger de til den ukentlige leveringsdagen. Det er da vi samler og leverer alle de tømmerstokkene vi har berget — alt fra 50 til 100 stykker — til mottaksstasjoner, hvor de blir veid og taksert etter markedsverdi. Etterpå får vi betalt ut ifra verdien på det tømmeret vi har berget.

Dette kan høres ut som en behagelig måte å forsørge seg på, men det må du ikke tro at det er! Dette yrket er ikke noe for dem som er engstelige av natur. Det er mange farer og risikoer. Hvis man ikke tar været på alvor, kan det koste dyrt. Heldigvis har Howesundet mange skjermede steder hvor vi kan finne ly mens vi venter på at en storm skal gi seg. En annen risiko: Hvis en uforsiktig tømmerberger skulle falle over bord om vinteren, kan bare noen få minutter i det iskalde vannet være fatalt. Og husker du de doggene som ble beskrevet tidligere ? Vel, hvis en dogg ikke er slått skikkelig fast i tømmerstokken, kan den løsne og bli slynget mot båten. Heldigvis er det bare noen få bergingsarbeidere som er blitt truffet av dogger — men det er en opplevelse en ikke glemmer.

Personlige og miljømessige fordeler

Hvorfor jeg elsker jobben min? Howesundet er et populært feriested hvor folk seiler og padler. Og med så mange øyer er det flere hundre sommerhus her og dermed mange motorbåter. Fergene går fram og tilbake hele dagen for å frakte pendlere og besøkende. På grunn av den faren tømmerstokkene i vannet representerer, er det enkelt å se hvor viktig arbeidet vårt er.

Vi bidrar til å trygge båttrafikken når vi plukker opp tømmerstokker som er på avveier. Noen tømmerstokker som har ligget lenge i vannet, begynner å synke. Hvis det bare er noen få centimeter av stokken som synes over vannet, er den en alvorlig fare for båtførerne. Likevel er den brukbar, slik at vi kan berge den og selge den. Ved at vi gjør det, gjør vi vannveiene tryggere — og hjelper til med å verne miljøet også.

Jeg synes dette arbeidet både er spennende og fascinerende. Ikke to dager er like. Når jeg er ute på vannet, forandrer det 360 graders panoramaet seg hvert minutt. Jeg har sett soloppganger om vinteren som helt tar pusten fra en, når snøen på fjellene ligger badet i et strålende rosa skjær. Ved slike anledninger elsker jeg den bitende kalde, ramsalte luften.

Det er ganske vanlig at jeg møter på ville dyr. Jeg har sett otrer, mårer, sjøløver og massevis av seler. Jeg har kikket på hvithodehavørner som har fisket, og mulhjort som har svømt til og fra øyene utenfor kysten. Det er imponerende å se delfiner leke i kjølvannet av båten min, gråhvaler som glir forbi, eller en stim av spekkhoggere som skjærer gjennom bølgene!

Bestefaren min begynte i dette bergingsarbeidet i 1930-årene. Han overførte sin kjærlighet til sjøen og det å finne ting på stranden til sønnene sine. Far videreførte sin kjærlighet og respekt for dette yrket til sine barn igjen. Da jeg var gammel nok, valgte jeg også dette yrket. Det er ikke det viktigste arbeidet i livet mitt. Min tjeneste for Gud kommer først — og gir meg uendelig mye mer. Men jeg er heldig som også liker mitt verdslige yrke — noe jeg har gjort i snart 50 år nå. Jeg ser fortsatt fram til å gå på jobb for å lete etter tømmerstokker med ivrig forventning.

Familien min arbeider sammen med meg. På en varm sommerkveld drar vi noen ganger alle sammen ut og arbeider på en strand. Når vi så sleper tømmerstokkene med oss mot havnen, med en fantastisk solnedgang bak oss, måker som skriker over hodene våre, glitrende kjølvann etter båten og lysene som begynner å blinke langs kysten — da får vi en følelse av fred og av å være nær Skaperen. Det finnes ingen bedre grunn til at jeg elsker yrket mitt. — Innsendt.

[Bilde på side 10]

En bergingsarbeider i arbeid på stranden

[Bilder på side 10]

Det er vanlig å støte på ville dyr i bergingsarbeidet

[Bilde på side 11]

Mottaksstasjonen for tømmer i Howesundet er i drift også om vinteren