Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Regnskogene — kan de reddes?

Regnskogene — kan de reddes?

Regnskogene — kan de reddes?

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I BOLIVIA

RAMIRO eier en dal som er dekket av tropisk tåkeskog. * Denne dalen ligger i høydedragene ved foten av Andesfjellene i Sør-Amerika og er en av de få i området der det fremdeles står gamle trær. Alle høydedragene rundt omkring er fullstendig avskoget. Det kommer forskere langveisfra for å studere dyrelivet i Ramiros tåkeskog, og de har oppdaget flere arter som aldri før er blitt beskrevet. Ramiro er svært opptatt av naturvern. Han sier: «Det blir ingen tømmerdrift i min skog.»

Roberto bestyrer på den annen side 5600 kvadratkilometer tropisk regnskog i Amazonas-bekkenets lavland. Hans arbeid går ut på å avvirke og selge tropisk tømmer for verdensmarkedet. Men også han er sterkt opptatt av å beskytte tropeskogene og dyrelivet der. «Det er fullt mulig å avvirke tropisk tømmer uten å gjøre permanent skade på artsrikdommen,» hevder han bestemt.

Så forskjellige Ramiro og Roberto enn er, deler de bekymringen for hva som kommer til å skje med tropeskogene. Og de er langt fra alene. De siste tiårene har den hensynsløse raseringen av tropiske regnskoger tiltatt i urovekkende grad.

Er bekymringen overdreven? Tross alt er jo store deler av skogene i tempererte områder blitt hogd ned i tidligere århundrer, hovedsakelig for å rydde plass til jordbruk. Så hvorfor skulle det være så ille om folk i tropene nå går fram på samme måte? Det finnes vesentlige forskjeller. Tropiske regnskoger vokser for eksempel ofte på ufruktbar mark, der jordbruk er et dårlig alternativ. Artsrikdommen i tropiske regnskoger er dessuten mye større; hele menneskeheten blir berørt når slike skoger forsvinner.

Konsekvensene av avskoging

Over halvparten av verdens dyre- og plantearter har tilhold i regnskoger. Fra edderkoppaper og tigrer til uvanlige moser og orkideer, fra slanger og frosker til sjeldne sommerfugler og papegøyer — antall arter er rett og slett for stort til at det er mulig å katalogisere dem.

Forskjellige livsformer trives i mange typer tropeskoger. Det finnes saktevoksende tåkeskoger i høyereliggende strøk, mørke regnskoger med tette løvtak, tropiske tørrskoger og åpne skoglandskaper. Folk flest har imidlertid aldri vært i en tropeskog. Kanskje det er slik med deg. Hvorfor bør du da bry deg om slike steder?

Bevaringen av tropiske regnskoger er viktig for deg fordi så mange av de nyttevekstene du trenger, på sett og vis er avhengige av de ville plantene som de nedstammer fra, planter som fremdeles vokser i slike skoger. Disse ville sortene brukes av og til for å dyrke fram nyere sorter som er mer motstandsdyktige mot sykdommer og skadedyr. Det genetiske mangfoldet hos ville varieteter har derfor stor betydning.

Det blir dessuten hele tiden utviklet nyttige produkter som kommer fra tropeskogene. For eksempel er en stor del av de legemidlene som nå er i bruk, utvunnet av tropiske planter. Det biologiske mangfoldet i de tropiske regnskogene blir derfor ofte sammenlignet med et levende bibliotek, men det er et bibliotek der de fleste «bøkene» ennå ikke er blitt åpnet.

Et sårbart økosystem

Det fuktige miljøet i tropeskogene er sårbart og svært sammensatt. De utallige livsformene er avhengige av hverandre. De fleste plantene er for eksempel avhengige av at bestemte fugler, insekter eller dyr bestøver dem og sprer frøene deres. I en komplisert livssyklus resirkulerer skogen på en effektiv måte alt det levende materialet den inneholder, både plantene, dyrene, insektene og mikroorganismene. Bemerkelsesverdig nok befinner hele dette komplekse økosystemet seg i et område med svært fattig jordsmonn. Blir en slik skog først rasert, kan det være vanskelig eller umulig å få ny skog til å vokse opp.

Mange mennesker er avhengige av tropeskoger for å skaffe seg et utkomme. I tillegg til at tropeskogene lokker til seg forskere og turister, er de en kilde til slike økonomisk viktige produkter som tømmer, nøtter, honning, palmehjerter, gummi og harpiks. Men tropiske regnskoger forsvinner i et urovekkende tempo. Tallene er omdiskutert, men én ting er sikkert: Skogene blir stadig mindre.

Det som gjør disse naturødeleggelsene særlig tragiske, er at man oppnår liten varig vinning ved å hogge ned tropiske regnskoger. Mange av disse skoglandskapene er blitt omgjort til beitemarker for kveg. Men ofte blir jordsmonnet raskt utarmet, slik at beiteforholdene blir for dårlige, og markene blir forlatt. I det brasilianske Amazonas-området skal et område på til sammen 165 000 kvadratkilometer ha blitt ødelagt på denne måten.

Hvilket håp finnes det for regnskogene og det myldrende dyrelivet der? Ramiro, Roberto og mange andre kjemper for å forsvare de tropiske regnskogene mot internasjonale markedskrefter, overbefolkning, dyrehandlere og illegale jegere og tømmerhoggere. Men hva er de egentlige, underliggende årsakene til avskogingen? Lar det seg overhodet gjøre å utnytte de enorme ressursene i regnskogene uten å ødelegge dem?

[Fotnote]

^ avsn. 3 En tåkeskog, eller fjellregnskog, er en regnskog som vokser i over 1000 meters høyde.

[Uthevet tekst på side 3]

De fleste av verdens dyrearter lever i tropeskoger, der det også finnes et enormt mangfold av planter

[Bilder på sidene 4 og 5]

Tømmerhoggere og de veiene de anlegger, kan ødelegge regnskogen