En trosprøve

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I STORBRITANNIA

RICHMOND er en pittoresk by i North Yorkshire i Storbritannia. Fra borgen i Richmond, som ble bygd rett etter normannernes erobring i 1066, er det en flott utsikt over dalen, der elven Swale renner mot Yorkshire Dales nasjonalpark.

Et dokumentarprogram på britisk fjernsyn, «The Richmond Sixteen» (’De 16 i borgen i Richmond’), har gjort kjent en viktig side ved borgens historie i nyere tid — skjebnen til 16 personer som ble holdt fengslet der under den første verdenskrig fordi de av samvittighetsgrunner nektet å utføre militærtjeneste. Hva skjedde med dem?

Innkalling til militærtjeneste

Etter at Storbritannia hadde erklært krig i 1914, fikk en bølge av patriotisme 2,5 millioner menn til å la seg verve i landets militære styrker. Men fordi tallet på skadede i hæren stadig økte, og fordi man forstod at krigen ikke kom til å ta slutt så fort som politikerne hadde lovt, «ble det å la seg verve ikke lenger frivillig, men noe en ble tvunget til,» sier krigshistorikeren Alan Lloyd. I mars 1916 ble det derfor for første gang i Storbritannias historie innført tvungen verneplikt for enslige menn.

To tusen domstoler ble opprettet for å behandle ankesaker, men svært få av dem som nektet å utføre militærtjeneste av samvittighetsgrunner, ble fullstendig fritatt. De fleste som nektet av samvittighetsgrunner, ble beordret inn i de ikke-stridende rekker for å støtte krigsmaskinen. De som nektet dette, ble fortsatt regnet som vernepliktige og ble stilt for krigsrett. De ble brutalt behandlet og satt i fengsel, ofte under svært dårlige og trange forhold.

’De 16 i borgen i Richmond’

Fem av ’De 16 i borgen i Richmond’ var internasjonale bibelstudenter, som Jehovas vitner da var kjent som. Herbert Senior, som ble bibelstudent i 1905, da han var 15 år gammel, skrev omkring 50 år senere: «Vi ble satt i celler som lignet mest på fangehull. De hadde nok ikke vært brukt på mange år, for det lå et nesten åtte centimeter tykt lag med murrester på gulvet.» Innskrifter, som nå har bleknet og noen steder er uleselige, som fangene risset inn eller skrev på kalkveggene i cellene, ble for ikke så lenge siden offentliggjort. De består av navn, budskaper, troserklæringer og tegninger av de innsattes nærmeste.

Én fange skrev ganske enkelt: «Jeg vil heller dø fordi jeg holder fast ved mine prinsipper, enn dø fordi jeg ikke har noen prinsipper.» Mange budskaper inneholder henvisninger til Jesus Kristus og hans lære, og det er også tegnet nøyaktige kopier av et emblem som var formet som et kors og en krone, som var det symbolet som IBSA — Den Internasjonale Bibelstudieforening — brukte på den tiden. Herbert Senior husker at han tegnet et ’kart over tidsaldrene’ fra bibelstudieboken Tidsaldrenes Plan, men denne tegningen er ikke funnet. Den kan ha gått tapt sammen med andre tegninger på veggene i hovedcelleblokken  eller et annet sted. På en annen innskrift kan man lese: «Clarence Hall, Leeds, I.B.S.A. 29. mai 1916. Sendt til Frankrike.»

Til Frankrike — og tilbake igjen

I Frankrike og Belgia steg tallet på krigsofre i et urovekkende tempo. Den britiske krigsministeren, Horatio Herbert Kitchener, og den britiske generalen Douglas Haig hadde et desperat behov for flere soldater. I mai 1916 ble det derfor også innført tvungen verneplikt for gifte menn. For å presse dem som nektet militærtjeneste av samvittighetsgrunner, til å delta i kampene bestemte representanter for myndighetene seg for å statuere et eksempel. Med våpen rettet mot seg ble de 16 fangene i Richmond iført håndjern, ulovlig satt på et tog og i hemmelighet, via en omvei, transportert til Frankrike. På en strand i Boulogne «ble mennene bundet til stolper med piggtråd, nesten som om de skulle korsfestes,» skriver bladet Heritage, og de måtte se på at en britisk desertør ble henrettet av en eksekusjonspelotong. Det ble sagt til dem at hvis de ikke adlød ordre, ville de komme til å lide samme skjebne.

I midten av juni 1916 ble de 16 fangene ført fram foran 3000 soldater for å få sin dødsdom, men Kitchener var nå død, og den britiske statsministeren hadde grepet inn. Et postkort med en kodet melding hadde kommet fram til myndighetene i London, og den militære ordren var blitt tilbakekalt. General Haig ble beordret til å gjøre om dødsstraffene til ti års straffarbeid.

Da de 16 var kommet tilbake til Storbritannia, ble noen av dem ført til et skotsk granittbrudd for å utføre «arbeid av nasjonal betydning». De arbeidet under fryktelige forhold, står det i en offisiell rapport. Andre, deriblant Herbert Senior, ble sendt tilbake til sivile fengsler, ikke til militærfengsler.

Arven

På en omfattende utstilling i borgen, som nå blir tatt vare på av organisasjonen English Heritage, er det blitt satt opp en pekeskjerm med en virtuell framstilling av fengselscellene. Celleveggene er svært skrøpelige, men pekeskjermen gjør det mulig for de besøkende å se nærmere på både cellene og tegningene på veggene uten at noe blir ødelagt. Grupper med studenter blir oppfordret til å sette seg inn i hvorfor de som nektet militærtjeneste av samvittighetsgrunner, var villige til å risikere å bli straffet og fengslet og kanskje henrettet på grunn av sine trosoppfatninger.

Det lyktes ’De 16 i borgen i Richmond’ å «gjøre det å nekte militærtjeneste av samvittighetsgrunner offentlig kjent, og de begynte å vinne aksept og respekt for sitt standpunkt». Det førte til at myndighetene viste mer forståelse for dem som registrerte seg som militærnektere av samvittighetsgrunner under den annen verdenskrig.

I 2002 ble det anlagt en pen hage i borggården til minne om blant andre ’De 16 i borgen i Richmond’ og deres moralske overbevisning.

[Bilder på sidene 12 og 13]

Fra venstre: Tårnet i borgen fra 1100-tallet med bygningen der fengselscellene er

Herbert Senior, en av ’De 16 i borgen i Richmond’

En av cellene der fangene ble holdt i varetekt

Bakgrunn: Deler av de innskriftene som ble risset inn på celleveggene i årenes løp