Acinipo — en glemt gammel utpost

Av en Våkn opp!-skribent i Spania

DET var virkelig en spesiell følelse å gå der hvor iberere og romere hadde vandret omkring for mer enn to tusen år siden. Kameraten min og jeg hadde kjørt fra San Pedro de Alcántara på Málagakysten i Sør-Spania for å se noen av de hvite byene, pueblos blancos, i Andalucía. Vi tok en fjellvei nordover og passerte Sierra de las Nieves på høyre side, med fjelltoppen Pico Torrecilla som strekker seg omkring 1900 meter til værs. Selv om landskapet var imponerende, var vi ikke forberedt på det vi fikk se da vi kjørte ned mot den historiske, muromkransede byen Ronda. Opp gjennom årtusenene har denne vakre byen vært befolket av blant andre kelterne (som kalte den Arunda), grekerne, fønikerne, romerne, vandalene og berberne (maurerne), som beseiret vestgoterne på 700-tallet evt.

Men vi var på vei til Ronda la Vieja, Gamle Ronda, som i oldtiden var kjent som Acinipo. Et spansk oppslagsverk sier at det var fønikiske handelsmenn som gav byen navnet Acinipo. Dette navnet er av sidonisk opprinnelse; de fønikerne som slo seg ned her, kom fra Sidon, som i dag ligger i Libanon. Navnet er beslektet med gamle greske og latinske ord for druer. På gamle mynter er navnet Acinipo preget på den ene siden sammen med avbildninger av hveteaks, og på motsatt side er det en drueklase. Tydeligvis var jordbruk og vinproduksjon hovednæringene i byen. En kilde sier at på grunn av sin geografiske beliggenhet «ble byen stor, og den ble en bykommune med myndighet til å prege mynter. Senere fikk innbyggerne de samme rettigheter som andre borgere i det romerske imperium».

Reisehåndboken og kartene våre viste at Acinipo skulle ligge noen få kilometer nordvest for Ronda. Kameraten min, som er amerikaner, var spent. Dette var hans første tur til Europa og hans første mulighet til å få se rester av det romerske imperium.

Mens vi fortsatte på en smal landevei, fant vi ut at det ikke var lett å få øye på ruinene. Var vi på rett vei? Vi stoppet og spurte en gjeter som passet sauene sine. Han forsikret oss om at Ronda la Vieja lå bare noen få kilometer lenger framme. Etter en stund fikk vi ganske riktig øye på en bratt skråning foran oss hvor det så ut til å være lett å forsvare seg mot inntrengere. Da vi kom til inngangen til det arkeologiske området, så vi en åsside foran oss, og det lå hauger av stein på alle kanter. Det viste seg at dette tidligere hadde vært bolighus, som kanskje skrev seg fra romertiden. Tydeligvis hadde det en gang bodd mange mennesker her. Høyt oppe i åsen, omtrent en kilometer unna, så vi noe som lignet en solid steinmur. Vi ble nysgjerrige. Hva slags ruiner ville vi finne?

Hvorfor bygge en by her?

Hvorfor valgte romerne å bygge en by her, på et så avsidesliggende sted? Fordi ingen fiende kunne nærme seg byen uten at innbyggerne så det. Romerne var ikke  de første som så fordelene med denne strategiske beliggenheten; arkeologene sier at det bodde mennesker her for over 4000 år siden. Da fønikerne kom til området omkring år 1000 fvt., ble Acinipo viktig for handelsvirksomheten deres, siden byen hadde en perfekt beliggenhet som et innenlands støttepunkt mellom Málaga og Cádiz, som var kystkolonier.

Ved inngangen til ruinene stod det en vakt, og etter at vi hadde vekslet noen ord, slapp han oss gjennom den gamle porten. Til høyre lå ruinene av boliger fra 700- og 600-tallet fvt. som hadde sirkelrund grunnflate. Vi gikk oppover i åssiden og kom over steiner som hadde vært en del av det romerske forumet, torget. Ved å undersøke det som er blitt gravd fram her, har arkeologene kommet til at det en gang var offentlige bygninger på dette stedet, og at torget var byens egentlige sentrum.

Et enestående teater

Vi så igjen opp mot den høye muren øverst i åsen og lurte på hva den kunne ha vært i romertiden. Da vi kom nærmere, forstod vi at vi nærmet oss bakveggen til et teater. Det var bygd av stein og hadde en stor buegang og et tårn. I tråd med romersk byggestil var steinene hogd til og satt sammen uten bruk av sement. Vi gikk gjennom buegangen og kom inn på scenen, hvor vi kunne se opp på de mange trappetrinnene og på sitteplassene for kanskje så mange som tusen mennesker. Teatret var blitt hogd ut i fjellsiden. Det gjorde inntrykk på oss å tenke på at vi stod på samme sted som romerske skuespillere og talere en gang hadde opptrådt.

Romerne var dyktige til å hogge ut teatre i fjellsider. Man har funnet rester av romerske amfiteatre og andre teatre på steder så langt fra hverandre som Mérida i Vest-Spania, Trier i Tyskland og Nîmes og Arles i Frankrike, ja faktisk også så langt nord som i Caerleon i Wales. Det finnes også berømte teatre i Pompeii og Roma. Colosseum i Roma hadde sitteplasser til 50 000 tilskuere! Det finnes rester etter mer enn 75 romerske amfiteatre spredt rundt omkring i det som en gang var det romerske imperium. Grupper av reisende skuespillere drog fra teater til teater og underholdt med forestillingene sine.

Teatret i Acinipo er den best bevarte delen av byen. Sitteplassene utnytter den naturlige hellingen i åsen og er i ly for vinden som suser over platået ovenfor. Teatret er laget slik at det utnytter den naturlige akustikken best mulig.

Vi gikk opp til toppen av skråningen. Der var det en utrolig utsikt i alle retninger. Langt borte til venstre, altså sørover, så vi Ronda, og til høyre, altså mot nord, lå den gamle byen Olvera. Med utsikt til noen illevarslende mørke skyer i det fjerne satte vi oss ned i teatret på denne avsidesliggende åssiden og prøvde å forestille oss hvordan det må ha sett ut her for omtrent 2000 år siden, i den travle, men isolerte romerske byen Acinipo. Vi lurte på hvilke hemmeligheter dette enestående stedet fortsatt skjuler. Kanskje vil vi med tiden få vite det, når de som en gang bodde her, står opp til liv igjen. — Johannes 5: 28, 29; Apostlenes gjerninger 24: 15.

[Kart på side 14]

(Se den trykte publikasjonen)

MADRID

Acinipo

Ronda

Málaga

 [Bilde på side 15]

Skilt ved inngangen: «Acinipos arkeologiske område»

[Bilde på side 15]

Steinrester fra romerske hus

[Bilde på side 15]

Bakveggen til amfiteatret

[Bilde på side 15]

Amfiteater og scene

[Bilde på side 15]

Teatrets hjørnetårn

[Bilde på side 15]

Åskammen som Acinipo ligger på

[Bilde på side 16]

I forgrunnen: grunnmurer etter før-romerske boliger