Da Canberra brant

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I AUSTRALIA

DEN 18. januar 2003 våknet innbyggerne i Australias hovedstad, Canberra, til et skremmende lysskjær. Et tykt slør av røyk gjorde at morgensolen så ut som en blodrød kule. Luften var varm, tørr og trykkende. Australia var rammet av tørke, og alt var knusktørt — både trær, løv og bunnvegetasjon. Brannen hadde i flere uker herjet de store eukalyptusskogene rundt byen, som kalles «the Bush Capital» (hovedstaden i bushen).

I løpet av denne ettermiddagen fikk kraftige vindkast det utenkelige til å skje. Brannene spredte seg over de naturlige og de kunstige branngatene, og furuskogene sørvest for Canberra stod snart i flammer.

Eksplosjonsartet skogbrann

Elliot, som er frivillig brannmann, forteller: «Furuskogene eksploderte klokken tre om ettermiddagen med en slik intensitet at vi og folk i forstedene i nærheten opplevde et regn av glør. Det var uhyggelig å se en 40 meter høy vegg av flammer komme jagende mot oss.» Den voldsomme varmen og de kraftige vindkastene dannet egne værmønstre og skapte en ildkule som formelig fløy gjennom forstaden Chapman i skremmende fart. Trær ble revet opp og hus ødelagt. Mange ledningsstolper brant og knakk sammen, slik at strømførende kabler havnet på bakken. I løpet av den første timen ble 230 hus ødelagt.

De voldsomme ødeleggelsene gikk sterkt inn på brannmannskapene. Elliot sier: «Det var hjerteskjærende å se folks hjem gå opp i flammer, for vi var nødt til å velge hvilke hus vi skulle prøve å redde, og hvilke vi skulle overgi til flammene. Enda verre var det å se folk komme nedbrutt og gråtende tilbake til det som tidligere hadde vært hjemmet deres.»

Konsekvensene

Fire personer omkom i brannene, og hundrevis av andre ble skadet. Et av ofrene, en 36 år gammel kvinne, løp tilbake til huset sitt for å redde ut noen fotografier. Taket på huset raste sammen, og hun ble innesperret. Det var umulig å redde henne.

Da vinden la seg og flammene døde ut, var 530 hus blitt ødelagt, og 2500 mennesker var blitt hjemløse. Strømforsyning, gassledninger og kloakkrør hadde fått hard medfart, og dette skapte bekymring for folks helse. Folk med pusteproblemer kom til Canberra sykehus i så store antall at kapasiteten på akuttmottaket ble sprengt. Mens folk strømmet til evakueringssentrene, var det på toppen av det hele noen hjerteløse kriminelle som plyndret forlatte hjem. Men det kom også inn mange rapporter om medmenneskelighet og heltemot. Naboer hjalp hverandre, folk reddet dyr de selv ikke eide, skoler åpnet dørene for hjemløse, og frivillige brannmannskaper beskyttet andre folks hus mens deres egne gikk tapt.

Trærne vil etter hvert vokse opp igjen, og husene vil bli gjenoppbygd, men Australias statsminister, John Howard, sa at virkningen av denne ødeleggelsen «ikke vil forsvinne . . . fra Canberras minne».

[Bilderettigheter på side 25]

AP Photo/Fairfax, Pat Scala