Verdens største ballongstevne!

HVERT år, i oktober, har byen Albuquerque i New Mexico i USA et uvanlig trafikkproblem som varer i ni dager. Bilførere saktner farten eller stanser helt for å se på et mylder av fargerike luftballonger som fyller den klare høsthimmelen. Dette er det årlige ballongstevnet som kalles Kodak Albuquerque International Balloon Fiesta, og som trekker mer enn 800 000 tilskuere.

Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor trafikken går tregt. Prøv å se det for deg: Hundrevis av ballonger — vanligvis 15 til 25 meter høye — stiger samlet til værs i den kalde, klare morgenluften og svever i svake vinder over elven Rio Grande og ut over byen Albuquerque. I bakgrunnen ligger de pittoreske 3000 meter høye Sandiafjellene, som gjør det imponerende panoramaet komplett.

Festivalen ble holdt første gang i 1972 på en parkeringsplass og med bare 13 ballonger. Siden den gang har tilveksten vært enorm. I 1978, da det var 273 deltagende lag, var dette allerede blitt verdens største ballongstevne. I 2003 var det over 720 ballonger totalt. Deltakerne kom fra mange stater i USA og rundt 20 andre land. Representanter for et stort antall medieorganisasjoner og fotografer i hopetall bidrog til at dette stevnet er blitt kjent som «verdens mest fotograferte begivenhet». I år 2000 var mer enn 1000 ballonger med i forbindelse  med feiringen av det nye årtusenet — det vil si omtrent 20 prosent av alle ballonger man vet om.

Hvordan ballongene fungerer

De fleste ballongene på stevnet får oppdrift fra varmluft som varmes opp av propanbrennere montert ved ballongåpningen. Ballonghylsteret, selve ballongen, er laget av kunststoff overtrukket med polyuretan for å begrense lekkasje. Til hver ballong er det festet en kurv, en gondol, hvor piloten og eventuelle passasjerer oppholder seg. Ballongen blåses opp i to stadier. Først blåser en stor vifte kald luft inn i ballongen mens den ligger utover bakken. Så blåser en propanbrenner varm luft inn i det delvis oppblåste hylsteret. Varmluften får ballongen til å reise seg, men den er godt festet til bakken helt til piloten er klar til å ta av. Så fort ballongen har lettet, kan piloten få den til å stige ved å skru på brennerne og fylle på med mer varmluft. For å komme lavere lar han bare luften bli avkjølt, eller han kan åpne toppventilen for å slippe ut varmluft gjennom toppen av ballongen.

På stevnet har varmluftballongene som regel bare nok propan til å holde seg noen timer i luften, og de går vanligvis ikke høyere enn 2000 fot (600 meter). Derfor må pilotene — og bakkemannskapet som følger dem — være på utkikk etter trygge landingsplasser. Piloten og bakkemannskapet ser etter åpne områder uten elektriske kabler, langt vekk fra travle gater.

Noen av ballongene er fylt med helium eller hydrogen. Til forskjell fra varmluftballonger kan disse gassballongene holde seg i luften i dagevis. Førere av gassballonger konkurrerer om hvem som kan fly lengst, og de flyr i en høyde av 10 000 til 15 000 fot (3000 til 4500 meter).

Det er egentlig ingen måte å styre ballonger på. I stedet driver de dit vinden fører dem. Men en erfaren pilot kan styre ballongens kurs ved å gå høyere eller lavere for å komme inn i en luftstrøm som fører dit han vil. Albuquerque er et ideelt sted for ballongferder. De omkringliggende fjellene og elvedalen skaper særegne vindforhold — lavtgående luftstrømmer driver ballongene én vei, mens strømmer høyere opp driver dem tilbake i motsatt retning.

En spennende begivenhet

Mer enn 2000 frivillige deltar for at stevnet skal være trygt og bli en suksess. Den som koordinerer det omfattende arrangementet, kalles en ballongmeister. Jobben hans består i å sørge for at hundrevis av ballonger stiger til værs på en ordnet måte, og den kan sammenlignes med å administrere en travel flyplass. Prøv å forestille deg det! Når ballongene letter, får mylderet av farger og fasonger både voksne tilskuere og storøyde barn til å gispe av forundring. Se der! Én ballong har fasong som en frosk, en annen ser ut som en bjørn og en tredje som en kanin! Der kommer en babydinosaur, en svær ku, to flygende griser, en gullfisk som heter Sushi, et troll i eske, en diger flygende colaboks, en cowboystøvel, en bunt med chilipepper og mange, mange andre.

Med en slik variasjon av farger og fasonger mot den klare blå himmelen kan en fotograf virkelig bli revet med. Og kvelden byr på et annet praktfullt syn — den stadig mørkere himmelen er overstrødd med hundrevis av ballonger, og hver propanbrenner gløder som et stearinlys i en papirlykt.

Selv om de fleste av oss ikke vil få se ballongstevnet med egne øyne eller oppleve den utrolige følelsen det er å være med på en ballongferd, kan du se på disse bildene og i det minste la fantasien ta deg med — opp under høsthimmelen over Albuquerque.

 [Bilder på side 18]

1. Hver ballong har et eget bakkemannskap, som vanligvis består av fire til åtte personer

2. Propanbrenneren lager varmluft for å skaffe oppdrift

3. Om kvelden gløder ballongene i mørket

4. Ballonger i forskjellige farger og fasonger

[Rettigheter på side 19]

Bilde 1 og 2: Raymond Watt/ Albuquerque International Balloon Fiesta