Belizes barriererev — et verdensarvsted

SPILL AV

Belizes barriererev — et verdensarvsted

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I MEXICO

«Når noe som hører til kultur- eller naturarven, forringes eller forsvinner, betyr det en sørgelig utarming av arven til alle verdens nasjoner. . . . [Det] må påhvile det internasjonale samfunn som helhet å delta i vern av kultur- og naturarv av framstående universell verdi.» — Fra UNESCOs verdensarvkonvensjon.

I HARMONI med disse ordene ble Belizes barriererev, som er et reservatsystem, tatt med på listen over verdens kultur- og naturarv i 1996. Det fikk derved samme status som Machu Picchu i Peru, Grand Canyon i USA og lignende attraksjoner rundt om i verden. Hva er det som gjør at dette korallrevet blir vurdert som et sted som har «framstående universell verdi»?

En arv som det er vel verdt å ta vare på

Belizes barriererev er verdens største levende korallrev nest etter Det store barriererevet i Australia, og det er det lengste på den vestlige halvkule. Det strekker seg 300 kilometer langs Yucatán-halvøya i Mellom-Amerika og langs størsteparten av Belizes kyst. I tillegg til selve revet — som i virkeligheten er en rekke rev — omfatter reservatet omkring 450 små koralløyer og tre atoller, ringformede korallrev som omslutter pittoreske laguner. Sju havområder i dette reservatet, som strekker seg over til sammen 960 kvadratkilometer, er spesielt beskyttet av verdensarvkonvensjonen.

Det er viktig å beskytte korallrevene, for en fjerdedel av verdens sjøplanter og sjødyr holder til her. Korallrevenes økosystemer overgås bare av de tropiske regnskogenes når det gjelder biologisk mangfold. Likevel mener forskerne at 70 prosent av alle koraller på jorden kommer til å bli ødelagt i løpet av de neste 20—40 årene hvis ikke menneskene slutter med forurensningen av havet, ukontrollert turisme og cyanidfiske (bruk av cyanid for å bedøve fisken så den blir lett å fange).

Det er blitt registrert 70 arter harde koraller, 36 arter myke koraller og 500 fiskearter i dette reservatsystemet utenfor Belize. Det er tilholdssted for truede havskilpadder, deriblant uekte karett, ekte karett og suppeskilpadde, og andre sjødyr som amerikamanat (en sjøku) og spisskrokodille. Korallrevforskeren Julianne Robinson sier om det overveldende mangfoldet av livsformer som finnes her: «Belizes barriererevsystem har mange unike muligheter å tilby både forskere og besøkende. . . . Det er et av de få stedene som er igjen hvor naturen kan iakttas på sitt beste, men det er ikke desto mindre truet.»

Den kanskje største trusselen er korallbleking, som gjør at de mangefargede korallene blir gjennomskinnelig hvite. (Se rammen på side 26.) National Geographic News melder at samtidig med orkanen Mitchs herjinger i 1998 fant det sted en omfattende korallbleking som førte til 48 prosents reduksjon av de levende korallene. Hva var årsaken til dette? Forskningen pågår, men korallrevforskeren Melanie McField sier: «Denne korallblekingen har nokså nær sammenheng med de stigende temperaturene i havet. . . . Ultrafiolett lys forårsaker også bleking, og en kombinasjon av disse to faktorene resulterer i den verste blekingen.» Men heldigvis ser det ut til at revet langsomt er i ferd med å friskne til. *

Et paradis under vann

Farvannet omkring Belizes korallrevsystem holder gjennomsnittlig 26 grader og er svært populært blant dykkere og dem som snorkler. Nitti prosent av revet er uutforsket. Det ligger bare noen hundre meter utenfor byen San Pedro på koralløya Ambergris Cay, og derfra er det lett å komme ut til det. Og seks kilometer sørøst for San Pedro ligger Hol Chan havreservat, en åtte kvadratkilometer stor undersjøisk park med grunt vann. Her går det en kanal gjennom revet.

Et av de mest fascinerende steder på jorden for dykkere er Blue Hole (det blå hullet), et beskyttet verdensarvområde i reservatsystemet. Det ligger cirka ti mil fra fastlandet på Lighthouse Reef. Det ble gjort berømt av den kjente franske havforskeren Jacques-Yves Cousteau i 1970 under hans ekspedisjon med forskningsskipet «Calypso». Blue Hole er et indigoblått synkehull, eller jordfallshull, i det turkise havet, med levende koraller langs kanten. Det måler cirka 300 meter i diameter og er over 120 meter dypt. Før havflatenivået steg, var dette geologiske fenomenet en tørr, underjordisk kalksteinsgrotte. Senere raste taket i grotten sammen. Veggene går omtrent loddrett ned til 35 meters dyp, hvor enorme stalaktittformasjoner henger ned fra framspring i veggene. Sikten under vann er opptil 60 meter, og det er et imponerende panorama man har foran seg. Bortsett fra haier er det lite liv her. Sportsdykkere må være oppmerksom på at dykking her krever dekompresjon, så dette er ikke noe som uerfarne dykkere bør prøve seg på. Men det går fint an å snorkle i det krystallklare vannet.

Like i nærheten ligger et annet av de sju verdensarvområdene, den idylliske koralløya Half Moon Cay, hvor den sjeldne fuglen rødfotsule holder til. Det er også blitt registrert 98 andre fuglearter her. Dykking langs koralløyas vegg, som er dekket av vakre, myke koraller og går helt ned til 1000 meters dyp, er en spektakulær opplevelse.

Som vi har sett etter dette korte besøket til Belizes barriererev, er det god grunn til å bevare denne naturskatten for framtidige generasjoner. Hvis den skulle bli ødelagt, ville det virkelig være «en sørgelig utarming av arven til alle verdens nasjoner».

[Fotnote]

^ avsn. 9 Det er kanskje lite som kan gjøres lokalt med den globale oppvarmingen, som er grunnen til at temperaturene i havet stiger, men det at korallrevsystemet har fått status som verdensarvsted, har ført til at befolkningen i Belize har gått mer aktivt inn for å beskytte det.

[Ramme/bilder på side 26]

Korallbleking

Et korallrev er en levende vegg som er dannet av kolonier av kjøttetende dyr som kalles korallpolypper, og som har et hardt ytre lag av kalsiumkarbonat, eller kalkstein. Levende koraller bygger på skjelettene fra tidligere generasjoner. Mikroskopiske alger (zooxanteller) lever i symbiose med de revdannende korallene i deres vev. De gir polyppene oksygen og næringsstoffer, som disse nyttiggjør seg, og absorberer karbondioksid, som polyppene avgir. Polyppene er følsomme for forandringer i vannets temperatur, og når temperaturen stiger, støter de bort algene og blir bleke fordi de mister klorofyllpigmenter. I denne svekkede tilstanden kan korallene lett bli syke og dø. Korallrevene er imidlertid hardføre og kan klare å bygge seg opp igjen hvis de blir beskyttet.

[Rettigheter]

[Kart på side 23]

(Se den trykte publikasjonen)

Mexico

BELIZE

Det karibiske hav

Stillehavet

[Bilde på side 23]

Satellittbilde av Belize som viser det 300 kilometer lange revet

[Bilde på side 24]

Rendezvous Cay

[Rettigheter]

©kevinschafer.com

[Bilde på side 24]

Havskilpadden ekte karett

[Bilde på sidene 24 og 25]

Blue Hole på Lighthouse Reef, som er blitt dannet etter at en kalksteinsgrotte styrtet sammen

[Rettigheter]

[Bilde på side 25]

Omkring 500 fiskearter holder til ved Belizes barriererev

[Rettigheter]

[Bilderettigheter på side 23]

[Bilderettigheter på side 24]

VÅKN OPP!