Fortell litt om bakgrunnen din.

Far var skomaker, og mor arbeidet på en gård. Men jeg ville bli forsker. Jeg var fascinert av de vakre blomstene, fuglene og insektene der jeg bodde. Jeg følte at de var et produkt av overmenneskelig visdom.

Så du har alltid trodd på en Skaper?

Nei. Allerede som barn begynte jeg faktisk å tvile på om det virkelig finnes en Gud. Far døde plutselig av et hjerteinfarkt, og jeg tenkte: Hvordan kan en som skal ha skapt så mye vakkert, tillate lidelse og død?

Hjalp studiene dine deg til å finne svar?

Ikke til å begynne med. Da jeg ble molekylarbiolog, begynte jeg å forske på den normale, programmerte celledøden – det at de cellene som kroppen vår består av, dør. Den er svært forskjellig fra den ukontrollerte celledøden som forårsaker inflammasjon og koldbrann. Helt fram til for noen få år siden brydde ikke forskerne seg noe særlig om denne prosessen, selv om den er av avgjørende betydning for vår helse.

Hvilken betydning har programmert celledød?

Vel, kroppen vår består av billioner av mikroskopiske celler. Praktisk talt alle cellene må dø og bli erstattet med nye. Hver celletype har forskjellig levetid. Noen blir erstattet med nye etter noen uker, andre etter noen år. Den programmerte celledøden i kroppen må være nøye kontrollert for at den hårfine balansen mellom celledød og celledannelse skal opprettholdes.

 Hva kan gå galt?

Noen studier tyder på at når celler ikke dør når de skal, kan det føre til revmatisk leddgikt eller kreft. Når celler på den annen side dør før de skal, kan det føre til Parkinsons sykdom eller Alzheimers sykdom. Forskningen min er knyttet til måter å behandle disse sykdommene på.

Hvilken virkning hadde ditt studium av celledød på deg?

For å være helt ærlig så voldte det meg hodebry. Det var tydelig at denne utrolige prosessen var designet av en som vil at vi skal være friske. Jeg satt fremdeles igjen med spørsmålet: Hva er grunnen til at menneskene lider og dør? Jeg fant ikke noe svar.

Men du var overbevist om at programmert celledød er en prosess som er designet?

Ja. Hele denne prosessens kompleksitet overgår vår fatteevne, men den elegante måten den foregår på, vitner om enestående visdom. Jeg tror det er Guds visdom. Jeg må bruke kraftige mikroskoper for å studere de mange kompliserte mekanismene som regulerer prosessen. Noen mekanismer kan sette i gang ødeleggelsesprosessen på noen sekunder hvis det trengs. Cellene deltar i sin egen selvødeleggelse. Prosessen er så sindig uttenkt at den er helt ærefryktinngytende.

Du hadde spørsmål om Gud og menneskenes lidelser. Hvordan fikk du svar?

I 1991 kom det to Jehovas vitner på døren min, og jeg spurte dem om hvorfor vi dør. De viste meg Bibelens svar: «Synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden.» (Romerne 5:12) Hvis ikke det første menneske hadde vært ulydig mot Gud, ville han ha levd evig. Jeg forstod straks at dette harmonerte med det jeg hadde lært i mitt forskningsarbeid. Ja, det gikk opp for meg at det ikke var Guds hensikt at menneskene skulle dø. Ettersom alle cellene våre regelmessig blir erstattet med nye, er det fullt mulig å leve evig.

Hva var det som overbeviste deg om at Bibelen er Guds Ord?

Jeg lærte hva salmisten sier til Gud i Salme 139:16: «Dine øyne så meg til og med da jeg var et embryo, og i din bok var alle dets deler skrevet opp.» Som biokjemiker studerer jeg den genetiske informasjonen som er skrevet i cellene våre. Hvordan kunne salmisten vite noe om dette? Jo mer jeg lærte ut fra Bibelen, jo mer overbevist ble jeg om at den er inspirert av Gud.

Hvordan fikk du hjelp til å forstå hva Bibelen lærer?

Et av Jehovas vitner tilbød seg å studere Bibelen med meg. Endelig fikk jeg lære hvorfor Gud har tillatt lidelser. Jeg lærte også, slik Bibelen viser, at Gud har til hensikt å «oppsluke døden for evig». (Jesaja 25:8) Det vil ikke være noe problem for Skaperen å få de fantastiske prosessene i kroppen vår til å fungere perfekt, slik at vi kan glede oss over livet i all evighet.

Hvordan har du brukt din bibelkunnskap for å hjelpe andre?

Jo, jeg ble et av Jehovas vitner i 1995, og siden da har jeg prøvd å benytte alle muligheter til å fortelle andre om det jeg har lært ut fra Bibelen. En kollega av meg, for eksempel, var sønderknust da broren hennes begikk selvmord. I kirken hadde hun lært at Gud aldri tilgir dem som tar sitt eget liv. Men jeg viste henne det Bibelen sier om en oppstandelse fra de døde. (Johannes 5:28, 29) Hun fant stor trøst i å få vite at Skaperen bryr seg om oss. I slike øyeblikk føler jeg at det å lære andre om Bibelens sannhet, gir meg mye større tilfredshet enn forskningsarbeidet mitt!