Fortell litt om din barndom.

Familien min bodde først i Spania, men flyttet til Frankrike da jeg var 9 år. Foreldrene mine var katolikker, men jeg sluttet å tro på Gud da jeg var 16. For meg hadde religion lite med virkeligheten å gjøre. Når noen spurte meg om hvordan livet er blitt til hvis det ikke finnes noen Gud, svarte jeg: «Foreløpig kan ikke vitenskapsmenn forklare det, men én dag vil de kunne det.»

Hva fikk deg til å studere nyresykdommer?

Jeg studerte ved det medisinske fakultetet i Montpellier i Frankrike. Der var det en professor som anbefalte meg å arbeide med nefrologi, en gren innen medisinen som har med nyrene å gjøre. Arbeidet innebar både forskning og pasientomsorg. Det var akkurat det jeg var interessert i. I 1990 ble jeg med på et forskningsprosjekt som dreide seg om klinisk bruk av rekombinant erytropoietin (EPO) med tanke på kontroll av produksjonen av røde blodceller i benmargen. Den gangen ble dette regnet som et relativt nytt forskningsfelt.

Hva fikk deg til å begynne å tenke på Gud?

I 1979 begynte mannen min, Floréal, å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner. Men jeg var ikke interessert. Som barn hadde jeg fått religion langt opp i halsen. Mannen min og barna våre ble ikke  desto mindre Jehovas vitner, og snart var nesten alle vennene våre det også. Én av dem, Patricia, foreslo at jeg skulle prøve å be. «Hvis ikke det er noen i himmelen, risikerer du jo ingenting», sa hun. «Men hvis det er det, så se hva som skjer.» Flere år senere begynte jeg å tenke på hva som er meningen med livet, og jeg husket hva Patricia hadde sagt. Jeg begynte å be til Gud om hjelp til å forstå.

Hva fikk deg til å tenke på meningen med livet?

Terrorangrepet på World Trade Center i New York fikk meg til å lure på hvorfor det er så mye ondskap i samfunnet. Jeg tenkte: «Religiøs ekstremisme er en trussel mot vår framtid. Men Jehovas vitner, som jeg har rundt meg overalt, er fredelige mennesker. De er ikke ekstremister. De følger Bibelen. Kanskje jeg bør undersøke hva som står i den.» Så jeg begynte å lese Bibelen for meg selv.

Var det vanskelig for deg som lege å tro på en Skaper?

Nei. Jeg hadde dyp respekt for den avanserte måten kroppen vår er konstruert på. For eksempel: Den måten nyrene kontrollerer mengden av røde blodceller på, er virkelig imponerende.

Hvorfor mener du det?

Som du kanskje vet, transporterer de røde blodcellene oksygen. Hvis du mister mye blod, eller hvis du drar til et høytliggende område, vil kroppen få for lite oksygen. Nyrene våre har oksygensensorer. Når de oppdager at det er for lite oksygen i blodet, aktiverer de produksjonen av EPO, og EPO-nivået i blodet kan bli hele 1000 ganger høyere. EPO stimulerer benmargen til å produsere flere røde blodceller, som i sin tur transporterer mer oksygen. Det er fantastisk! Merkelig nok var det først etter ti års studium av denne prosessen at det slo meg at bare Gud kunne ha designet et så enestående system.

Hvilket inntrykk hadde du av Bibelen?

Jeg hadde lest en mengde historiebøker og kjente romaner, men jeg skjønte med én gang at Bibelen var annerledes. De rådene den gir, er så praktiske at de må komme fra en høyere kilde. Jeg forstod at Jesus var en virkelig person. Han hadde følelser, og han hadde venner. Hans personlighet fascinerte meg. Jeg ville ikke bruke Jehovas vitners publikasjoner, så derfor gjorde jeg undersøkelser i leksikon og andre oppslagsverk når det oppstod spørsmål.

Hvilke undersøkelser gjorde du?

Noe av det som imponerte meg, var at Bibelen hadde forutsagt hvilket år Jesus skulle bli døpt. Den viste nøyaktig hvor lang tid det ville gå fra perserkongen Artaxerxes’ 20. regjeringsår til Jesus stod fram som Messias. * Jeg er vant til å gjøre undersøkelser – det er en del av jobben min. Så jeg gransket historiebøker for å få bekreftet når Artaxerxes regjerte, og når Jesus utførte sin tjeneste. Til slutt kom jeg til at denne bibelske profetien hadde fått en nøyaktig oppfyllelse, og at den måtte være inspirert av Gud.