Hva var det som gjorde at du ble musiker?

Begge foreldrene mine er pianister. De begynte å undervise meg da jeg var fem år. Senere studerte jeg ved en musikkskole for talentfulle barn i Tasjkent.

Fortell om utfordringene ved å spille med et orkester.

Det finnes ikke to orkestre som er like. Orkestrene er som enorme musikkinstrumenter som dirigenten «spiller på». Den største utfordringen for en solist er kanskje det å oppnå et godt samspill med dirigenten. Det er som en samtale mellom to venner, der det ikke bare er den ene som alltid «snakker», men begge lar den andre slippe til. Vanligvis har man bare én eller to prøver å etablere denne forbindelsen på.

Hvor mye tid bruker du på å øve?

I hvert fall tre timer om dagen – og ikke bare for å øve på vanskelige passasjer. Jeg analyserer også oppbygningen av det stykket jeg forbereder meg på – men uten å spille det. En annen ting jeg gjør, er å høre på andre stykker komponisten har laget, noe som gir meg større innblikk i det stykket jeg holder på med nå.

Hva vil du si kjennetegner en dyktig pianist?

Det at han får pianoet til å «synge». La meg forklare. Et piano er et slags slaginstrument. Etter at en tone er slått an, kan lyden bare bli svakere – i motsetning til lyden fra et blåseinstrument eller stemmen til et menneske, som kan holde en tone eller til og med øke styrken. Utfordringen for pianister er derfor å unngå at en tone fader ut. Det gjør de ved lette bevegelser med fingrene og håndleddene sammen med avansert bruk av  den høyre pedalen, som forlenger en tone og varierer klangen. Når pianister mestrer disse vanskelige teknikkene, kan de få pianoet til å høres ut som en fløyte, et horn eller til og med et helt orkester. De kan også få det til å minne om det fineste instrumentet av alle – den menneskelige stemme.

Det er tydelig at du har dyp kjærlighet til musikk.

For meg er musikk det språket som på den mest direkte måten uttrykker og vekker følelser – følelser som det er vanskelig, for ikke å si umulig, å uttrykke med ord.

Hvordan ble du interessert i åndelige spørsmål?

Hjemmet vårt var alltid fullt av bøker, som faren min hadde tatt med seg fra Moskva. En bok jeg syntes var spesielt interessant, handlet om det Bibelen forteller om historiens begynnelse og det israelittene opplevde. En annen bok jeg kom over, var Du kan få leve evig på en paradisisk jord, som er utgitt av Jehovas vitner. * Dens klare framstilling av Bibelens lære fascinerte meg. Da jeg flyttet til Spania i 1991 for å studere musikk, tok jeg med meg den boken. Jeg leste den flere ganger. Jeg fant en tro som ikke bare er basert på følelser, men også på fornuftige resonnementer og tydelige beviser.

Bibelens løfte om at mennesker skal få leve evig på jorden, var noe som virkelig fengslet meg. Det virket så fornuftig! Jeg kan føye til at jeg enda ikke hadde truffet Jehovas vitner. Men jeg bestemte meg for at når jeg en gang traff dem, skulle jeg be om et bibelstudium.

Hvordan traff du vitnene?

Noen få dager etter at jeg hadde bestemt meg for å be om et bibelstudium, så jeg to damer, begge med Bibelen i hånden. «De ser ut som dem jeg har lest om i boken min», tenkte jeg. «De forkynner, akkurat som de kristne i bibelsk tid». Snart studerte jeg Bibelen sammen med et vitne. I dag er det ikke noe som gir meg større glede enn å hjelpe andre til å lære om vår Skaper.

Hva overbeviste deg, en tidligere ateist, om at det finnes en Skaper?

Det var musikken. Så å si alle mennesker setter pris på musikk, på en måte som ikke dyr kan. Musikk kan uttrykke glede, trygghet, ømhet og nesten alle andre følelser. Det er naturlig for oss å bevege oss til rytmen i musikken. Men trenger vi egentlig musikk for å overleve? Har musikk noe å si for evolusjonistenes lære om at «de best skikkede overlever»? Det tror jeg ikke. Slik jeg ser det, er det ufornuftig å tro at den menneskelige hjerne – med dens evne til å skape og verdsette musikk, for eksempel det Mozart og Beethoven har komponert – er et resultat av utvikling. En mye mer fornuftig forklaring er at hjernen vår er et produkt av en vis og kjærlig Skaper.

Hva fikk deg til å tro at Bibelen er fra Gud?

Bibelen er en samling av 66 mindre bøker, skrevet av omkring 40 menn over en periode på cirka 1600 år. Jeg spurte meg selv: «Hvem kunne ha arrangert nedskrivningen av dette harmoniske mesterverket?» Det eneste fornuftige svaret er Gud. For meg er Bibelen som en symfoni som har en elegant struktur, er mesterlig arrangert og har et rørende budskap til alle mennesker.