HONNINGBIER har evnen til å lande trygt i så godt som alle vinkler uten problemer. Men hvordan gjør de det?

Tenk over dette: For å lande mykt må honningbien bremse ned til omtrent stillestående hastighet før den lander. En naturlig måte å gjøre det på kunne vært å måle to faktorer – flygehastighet og avstand til et objekt – og så senke farten i forhold til dette. Men en slik metode er vanskelig for de fleste insekter siden de har tettsittende, fastfokuserte øyne som ikke klarer å bedømme avstand på denne måten.

Honningbiens syn er veldig forskjellig fra menneskers syn. Mennesker har nemlig binokulært syn, eller samsyn. Honningbien, derimot, må rett og slett utnytte det faktum at et objekt blir større i synsfeltet etter hvert som det nærmer seg. Jo nærmere bien kommer objektet, desto fortere ser det ut som om objektet vokser. Eksperimenter ved Australias nasjonale universitet tyder på at honningbien senker flygehastigheten slik at objektets «størrelsesøkning» ser ut til å være konstant. Innen honningbien når fram til objektet, har farten blitt redusert til omtrent null, slik at bien kan lande trygt.

Tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences skriver: «Fordi denne landingsteknikken er så enkel og anvendelig ... er den ideell til bruk i flygende roboters styringssystem.»

Hva mener du? Er honningbiens landingsteknikk blitt til ved evolusjon? Eller står det en Designer bak?