HVA BIBELEN SIER
Korset
Mange betrakter korset som et symbol på kristendommen. Likevel er det ikke alle som mener at man bør gå med kors på seg eller henge opp kors hjemme eller i kirker.
Døde Jesus på et kors?
HVA NOEN SIER
Romerne drepte Jesus ved å henge ham på et kors laget av to trestokker.
HVA BIBELEN SIER
Jesus ble drept ved at han ble hengt «på et tre». (Apostlenes gjerninger 5:30, NO 2011) Begge de to ordene som bibelskribentene har brukt for å beskrive den gjenstanden Jesus døde på, leder tanken hen på ett trestykke, ikke to. Det greske ordet staurọs betyr ifølge avhandlingen Crucifixion in Antiquity «en stake i ordets bredeste betydning. Det tilsvarer ikke ‘kors’». Ordet ksỵlon, som er brukt i Apostlenes gjerninger 5:30, «betyr rett og slett en opprettstående pæl eller stake», som romerne naglet dem som skulle «korsfestes», til. *
Bibelen setter dessuten den måten Jesus ble henrettet på, i sammenheng med en gammel israelittisk lov. I den loven sto det: «Dersom det hos en mann er en synd som fortjener dødsdom, og han har lidd døden og du har hengt ham på en pæl, ... er [han] forbannet av Gud.» (5. Mosebok 21:22, 23) Den kristne apostelen Paulus siktet til denne loven da han skrev at Jesus ble «en forbannelse i stedet for oss, for det står skrevet: ‘Forbannet er enhver som er hengt på en pæl [ksỵlon]’». (Galaterne 3:13) På den måten viste Paulus at Jesus døde på en pæl – et enkelt trestykke.
«Jesus, han som dere hengte på et tre og drepte.» – Apostlenes gjerninger 10:39, NO 2011.
Brukte Jesu disipler korset i tilbedelsen og som et symbol på kristendommen?
HVA BIBELEN SIER
Det står ikke noe sted i Bibelen at de første kristne brukte korset som et religiøst symbol. Tvert imot var det datidens romere som brukte korset som symbol på sine guder. Så, omkring 300 år etter Jesu død, tok den romerske keiser Konstantin i bruk korset som emblem for sine hærstyrker, og deretter ble det satt i forbindelse med den «kristne» kirke.
Ville Jesu disipler ha brukt korset i tilbedelsen av den sanne Gud når hedningene brukte det i tilbedelsen av sine guder? Nei, for de kristne visste at Gud lenge hadde fordømt tilbedelse som innebar bruk av «noe som er formet som et hvilket som helst symbol». Dessuten hadde de fått dette påbudet: «Flykt fra avgudsdyrkelse.» (5. Mosebok 4:15–19; 1. Korinter 10:14) «Gud er en Ånd», usynlig for oss mennesker. De første kristne gjorde derfor ikke bruk av synlige gjenstander og symboler for å komme i et nærere forhold til Gud. De tilba ham «med ånd» – ledet av hans usynlige hellige ånd – og med «sannhet» – i harmoni med Guds vilje slik den blir åpenbart i Bibelen. – Johannes 4:24.
«De sanne tilbedere skal tilbe Faderen med ånd og sannhet.» – Johannes 4:23.
Hvordan bør de kristne vise respekt for Jesus Kristus?
HVA FOLK SIER
«Det var helt naturlig og logisk at det redskapet som ble brukt for å gi oss frelse, skulle bli vist spesiell ære og respekt. ... Den som tilber symbolet, tilber den personen det står for.» – New Catholic Encyclopedia.
HVA BIBELEN SIER
De kristne står i gjeld til Jesus, for hans død gjør det mulig for dem å få sine synder tilgitt, nærme seg Gud og få evig liv. (Johannes 3:16; Hebreerne 10:19–22) De blir ikke oppfordret til å vise respekt for denne gaven ved å bruke et symbol på Jesus eller bare ved å si at de tror på ham. Hvis troen ikke har gjerninger, er den tross alt «død i seg selv». (Jakob 2:17) De kristne må vise tro på Jesus. Hvordan?
«Kristi kjærlighet tvinger oss,» sier Bibelen, «for slik har vi dømt: at én døde for alle ... for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde for dem og ble oppreist.» (2. Korinter 5:14, 15) Kristi enestående kjærlighetshandling «tvinger» de kristne til å innrette livet sitt slik at de kan følge hans eksempel. På den måten kan de ære Jesus på en enda mer meningsfylt måte enn de kan ved bare å bruke et religiøst symbol.
«Dette er min Fars vilje, at enhver som ser Sønnen og viser tro på ham, skal ha evig liv.» – Johannes 6:40.
^ avsn. 8 A Critical Lexicon and Concordance to the English and Greek New Testament, 11. utgave, av Ethelbert W. Bullinger, sidene 818–819.