BIBELEN ER IKKE EN LÆREBOK I NATURVITENSKAP, MEN DEN INNEHOLDER UTTALELSER SOM VAR LANGT FORUT FOR SIN TID. TENK OVER NOEN EKSEMPLER.

Har det fysiske univers en begynnelse?

Ledende vitenskapsfolk var tidligere overbevist om at svaret var nei. Men nå er de stort sett enige om at universet faktisk har en begynnelse. Det har Bibelen sagt hele tiden. – 1. Mosebok 1:1.

Hvilken form har jorden?

I oldtiden trodde mange at jorden var flat. På 400-tallet fvt. kom greske vitenskapsmenn fram til at jorden var som en kule. Men lenge før den tid – på 700-tallet fvt. – skrev bibelskribenten Jesaja om «jordens sirkel», og da brukte han et ord som også kan oversettes med «kule». – Jesaja 40:22.

Blir den fysiske himmelen brutt ned over tid?

Den greske vitenskapsmannen Aristoteles, som levde på 300-tallet fvt., lærte andre at nedbrytning bare skjer på jorden, men at stjernehimmelen aldri kan forandre seg eller brytes ned. Denne oppfatningen var alminnelig utbredt i mange hundre år. Men på 1800-tallet introduserte vitenskapsfolk begrepet entropi. Det innebærer at all materie, enten det er i himmelen eller på jorden, har en tendens til å bli brutt ned. En av de vitenskapsmennene som var med på å lansere dette begrepet, lord Kelvin, hadde lagt merke til at Bibelen sier om himmelen og jorden: «Liksom en kledning skal de alle bli utslitt.» (Salme 102:25, 26) Kelvin trodde, slik Bibelen lærer, at Gud kunne velge å hindre en slik nedbrytning i å ødelegge skaperverket. – Forkynneren 1:4.

Hva er det som holder jorden og andre planeter oppe?

Aristoteles mente at alle himmellegemene var omgitt av krystallinske sfærer, eller kuleskall, at den ene sfæren befant seg inni den andre, og at jorden var innerst. På 1700-tallet evt. godtok vitenskapsmenn den tanken at stjerner og planeter kanskje henger i det tomme rom. Men allerede i den bibelske boken Job, som er fra 1400-tallet fvt., leser vi at Skaperen «henger jorden på intet». – Job 26:7.

SELV OM BIBELEN IKKE ER EN LÆREBOK I MEDISIN, INNEHOLDER DEN NOEN PRINSIPPER SOM VITNER OM INNGÅENDE KUNNSKAP OM HELSESPØRSMÅL.

Isolering av syke.

Moseloven krevde at spedalske ble holdt atskilt fra andre. Det var først i forbindelse med pestepidemiene i middelalderen at leger lærte å følge dette prinsippet, som fortsatt anses som effektivt. – Tredje Mosebok, kapitlene 13 og 14.

Vasking etter berøring av lik.

Så sent som på slutten av 1800-tallet hendte det ofte at leger arbeidet med lik og deretter med levende pasienter – uten å vaske hendene i mellomtiden. Dette førte til mange dødsfall. Men ifølge Moseloven ble enhver som rørte ved et lik, seremonielt uren. Den inneholdt til og med påbud om at man i slike tilfeller skulle bruke vann når man renset seg seremonielt. Selv om dette først og fremst var religiøse skikker, hadde de helt klart helsemessige fordeler også. – 4. Mosebok 19:11, 19.

Håndtering av ekskrementer.

Hvert år dør over en halv million barn av diaré, hovedsakelig som følge av at de har vært i berøring med menneskeekskrementer som ikke har blitt håndtert på en forsvarlig måte. Moseloven sa at man skulle kvitte seg med menneskeekskrementer ved å grave dem ned utenfor det området der folk bodde. – 5. Mosebok 23:13.

Tidspunkt for omskjæring.

Guds lov inneholdt en bestemmelse om at en gutt skulle omskjæres på den åttende dagen etter fødselen. (3. Mosebok 12:3) Man har oppdaget at det først er når et barn er en uke gammelt, at blodets evne til å koagulere kommer opp på et normalt nivå. I bibelsk tid, før det fantes avansert medisinsk behandling, var det til beskyttelse å vente i over en uke før man omskar et barn.

Sammenhengen mellom psykisk og fysisk helse.

Medisinske forskere sier at positive følelser som glede, håp, takknemlighet og vilje til å tilgi har gunstige virkninger på helsen. Bibelen sier: «Et hjerte som gleder seg, er god medisin, men en nedslått ånd uttørker benene.» – Ordspråkene 17:22.