Rosie forteller: «Jeg ble helt opphengt i visse bekymringer fordi jeg forverret ting i tankene, eller fordi jeg så for meg det verst tenkelige utfall.» Hvilke bibelvers var til hjelp for henne? Et av dem var Matteus 6:34: «Vær ... aldri bekymret for morgendagen, for morgendagen vil ha sine egne bekymringer. Hver dag har nok med sitt eget onde.» Rosie sier nå at disse ordene av Jesus hjalp henne til å slutte å bekymre seg for hva som kan komme til å skje i morgen. Hun sier videre: «Jeg hadde nok av problemer fra før, om jeg ikke i tillegg skulle bekymre meg for ting som ikke hadde skjedd og mest sannsynlig ikke ville skje.»

Yasmine, en annen som følte at bekymringene tok overhånd, forteller: «Jeg gråt flere dager i uken, og noen netter fikk jeg ikke sove. Jeg følte at de negative tankene holdt på å spise meg opp.» Hvilket bibelvers hjalp henne? Hun viser til 1. Peter 5:7, der det står: «Mens dere kaster all deres bekymring på [Gud], for han har omsorg for dere.» Yasmine sier: «I hele denne tiden fortsatte jeg å be til Jehova, og han besvarte bønnene mine. Jeg følte at en tung bør ble løftet av skuldrene mine. De negative tankene dukker opp igjen av og til, men nå vet jeg hvordan jeg skal takle dem.»

En ung kvinne som heter Isabella, sier: «Jeg tror at det å utsette ting må være arvelig, for faren min gjør det også. Jeg utsatte viktige ting bare for å gjøre ingenting – bare for å slappe av eller å se på tv. Det er en skadelig vane, for det øker stressnivået og fører til at man gjør en dårligere jobb.» Noe som hjalp henne, var det som står i 2. Timoteus 2:15: «Gjør ditt ytterste for å framstille deg godkjent for Gud, som en arbeider som ikke har noe å skamme seg over.» Isabella sier: «Jeg ville ikke at Jehova skulle skamme seg over arbeidet mitt, bare fordi jeg utsatte ting.» Nå har hun blitt mye flinkere på dette området.

Kelsey, en annen ung kvinne, sier: «Når jeg hadde en tidsfrist på et prosjekt, utsatte jeg det ofte til siste sekund. Jeg gråt, lå våken om natten og bekymret meg. Det var ikke bra for meg.» Kelsey følte at det som står i Ordspråkene 13:16, var til hjelp for henne. Der står det: «Enhver som er klok, handler med kunnskap, men tåpen utbrer dårskap.» Det at hun tenkte grundig over dette bibelverset, lærte henne noe. Hun forteller: «En som er klok, er praktisk og planlegger ting på forhånd. Nå noterer jeg det jeg skal gjøre framover, i kalenderen, og det hjelper meg til å planlegge tiden min og ikke utsette ting til siste øyeblikk.»

«Mannen min gikk fra meg og lot meg sitte igjen alene med fire små barn», forteller Kirsten. Hvilket bibelsk prinsipp var til hjelp for henne? I Ordspråkene 17:17 står det: «En sann venn viser alltid kjærlighet og er en bror som er født med tanke på tider med trengsel.» Kirsten søkte hjelp hos andre som i likhet med henne tjener Jehova. Hva erfarte hun? «Vennene mine støttet meg på så mange måter! Noen satte igjen matvarer og blomster utenfor døren min. Tre ganger kom en hel gjeng for å hjelpe barna mine og meg med å flytte fra ett hus til et annet. Én hjalp meg med å få en jobb. Vennene mine stilte alltid opp for meg.»

Dina, som er nevnt tidligere, slet også med ensomhet. Hun forteller hvordan hun hadde det etter alt hun hadde mistet: «Jeg følte at jeg sto på utsiden av ‘livets butikkvindu’ og så på alle andre. Jeg følte meg veldig ensom.» Et skriftsted som hjalp henne, var Salme 68:6: «Gud lar de ensomme bo i et hus.» Hun sier: «Jeg skjønte at det ikke bare kunne være snakk om et bokstavelig hus eller hjem. Etter hvert forsto jeg at Jehova Gud tilbyr oss et åndelig hjem, et virkelig trygt sted hvor vi kan få sanne venner og oppleve følelsesmessig tilhørighet til andre som også elsker ham. Men jeg visste at jeg ikke kunne få et nærere forhold til andre før jeg fikk et nærere forhold til Jehova. Derfor var ordene i Salme 37:4 til stor hjelp for meg: ‘Ha også din største glede i Jehova, og han skal gi deg det ditt hjerte ber om.’»

Til slutt sier hun: «Jeg ble klar over at jeg måtte knytte meg sterkere til Jehova. Han er den beste vennen det er mulig å ha. Så laget jeg en liste over ting jeg kunne gjøre sammen med andre, slik at jeg kunne få vennskap basert på åndelige verdier. Jeg lærte meg å se etter det gode hos andre og å behandle dem som om dette var det eneste jeg kunne se.»

Venner som tjener Gud, er naturligvis ikke perfekte. Jehovas vitner sliter med problemer, akkurat som alle andre. Men det mennesker lærer ut fra Bibelen, motiverer dem til å hjelpe andre så sant det er mulig. Det er klokt å skaffe seg slike venner. Kan Bibelens prinsipper også hjelpe oss til å takle problemer som det ikke er mulig å bli kvitt i dag – for eksempel kroniske helseproblemer og sorg?