1. Hvor kommer evnen til å snakke fra?

 EVNEN til å snakke er en gave fra vår kjærlige Gud. Med det samme det første mennesket, Adam, ble skapt, kunne han bruke ord for å kommunisere med sin himmelske Far. Han kunne også utvide ordforrådet sitt ved å lage nye ord. Det var det Adam gjorde da han ga navn til alle dyrene, slik han hadde fått i oppdrag å gjøre. (1. Mos 2:19) Og for en glede det må ha vært for ham da han for første gang kunne snakke med et annet menneske – sin nydelige kone, Eva! – 1. Mos 2:22, 23.

2. Hvordan har evnen til å snakke blitt misbrukt i fortiden og i vår tid?

² Det tok ikke lang tid før evnen til å snakke ble misbrukt. Satan Djevelen løy for Eva, og den løgnen førte til at menneskene ble ufullkomne og begynte å synde. (1. Mos 3:1–4) Adam misbrukte taleevnen da han la skylden på Eva – og til og med på Jehova – for de feilene han selv hadde gjort. (1. Mos 3:12) Kain løy for Jehova etter at han hadde drept sin bror Abel. (1. Mos 4:9) Senere laget en etterkommer av Kain, Lamek, et dikt som handlet om den utbredte volden på hans tid. (1. Mos 4:23, 24) Hva med vår tid? Vi ser at noen politiske ledere synes det er helt greit å banne offentlig. Og det er vanskelig å finne en film som ikke inneholder stygt språk. Elever hører banning på skolen, og voksne hører det på jobben. Verden rundt oss preges av moralsk forfall, og det kommer også til uttrykk i den måten mange snakker på.

3. Hvilken fare må vi være klar over, og hva skal vi se på i denne artikkelen?

³ Hvis vi ikke passer på, kan vi bli så vant til å høre stygt  språk at vi begynner å snakke på den måten selv. Som kristne ønsker vi selvfølgelig å gjøre Jehovas vilje, og det innebærer mer enn å la være å banne. Vi ønsker å bruke taleevnen på en positiv måte – til å lovprise vår Gud. I denne artikkelen skal vi se på hvordan vi kan gjøre det (1) i tjenesten, (2) på møtene og (3) i vanlige samtaler. Men la oss først se på hvorfor det betyr noe for Jehova hvordan vi snakker.

4. Hvorfor betyr det noe for Jehova hvordan vi snakker? (Malaki 3:16)

⁴ Les Malaki 3:16. Jehova legger merke til dem som snakker på en måte som viser at de frykter ham og tenker på hans navn, og han skriver opp navnene deres i sin «minnebok». Hva tror du kan være en grunn til at han gjør det? Det vi snakker om, viser hva som bor i hjertet vårt. Jesus sa: «Det hjertet er fylt av, taler munnen.» (Matt 12:34) Det vi velger å snakke om, forteller noe om hvor høyt vi elsker Jehova. Og Jehova vil at de som elsker ham, skal få leve evig i den nye verden.

5. (a) Hvilken sammenheng er det mellom vår tilbedelse og det vi sier? (b) Hva må vi passe oss for? (Se bildet.)

⁵ Den måten vi snakker på, kan ha betydning for om Jehova vil godta vår tilbedelse. (Jak 1:26) Noen av dem som ikke elsker Jehova, snakker på en sint, uvennlig og stolt måte. (2. Tim 3:1–5) Vi har ikke lyst til å være som dem. Vi vil at Jehova skal like den måten vi snakker på. Men vil Jehova gjøre det hvis vi er vennlige og hyggelige på møtene og i tjenesten, men snakker hardt og ukjærlig når vi er hjemme sammen med familien? – 1. Pet 3:7.

6. Hva førte det til at Kimberly snakket på en fin måte?

⁶ Det å snakke på en fin måte kjennetegner oss som tilber Jehova. Når vi snakker slik, hjelper vi dem rundt oss til å forstå at det er forskjell «på en  som tjener Gud, og en som ikke tjener ham». (Mal 3:18) Det opplevde en ung søster som heter Kimberly. b Hun skulle samarbeide med en jente i klassen om et skoleprosjekt. Under samarbeidet la jenta merke til at Kimberly var annerledes enn andre elever. Hun snakket ikke stygt om andre, hun var alltid vennlig, og hun bannet ikke. Jenta ble nysgjerrig og begynte senere å studere Bibelen sammen med Kimberly. Så glad Jehova blir når vi snakker på en slik måte at folk blir interessert i sannheten!

7. Hvordan ønsker du å bruke taleevnen?

⁷ Vi ønsker alle å snakke på en måte som er til ære for Jehova, og som styrker forholdet til våre brødre og søstre. La oss nå se på noen konkrete områder der vi kan fortsette å være «et eksempel ... når det gjelder tale».

8. Hvordan var Jesus et godt eksempel ved den måten han snakket på?

⁸ Snakk på en vennlig og respektfull måte når du blir provosert. Under sin tjeneste ble Jesus anklaget for å drikke for mye vin, spise for mye mat, være et redskap for Djevelen, bryte sabbaten og til og med snakke blasfemisk om Gud. (Matt 11:19; 26:65; Luk 11:15; Joh 9:16) Men Jesus svarte ikke med sinte ord. Vi må etterligne Jesus og aldri svare på en hard og uvennlig måte, selv om folk sier stygge ting til oss. (1. Pet 2:21–23) Det er selvfølgelig ikke lett. (Jak 3:2) Hva kan hjelpe oss?

9. Hva kan hjelpe oss til å ha kontroll over det vi sier når vi er på feltet?

⁹ Prøv å se forbi de negative reaksjonene du av og til kan møte på feltet. En bror som heter Sam, sier: «Jeg prøver å tenke på at beboeren virkelig trenger sannheten, og huske på at han kan forandre seg.» Noen ganger blir en beboer sint rett og slett fordi vi kommer på et dårlig tidspunkt. En søster som heter Lucia, forteller hva hun gjør når hun møter en som er hissig. I en kort bønn ber hun Jehova om hjelp til å bevare roen og ikke si noe uvennlig og respektløst. Vi kan gjøre det samme.

10. Hvilket mål vil vi ha, ifølge 1. Timoteus 4:13?

¹⁰ Bli dyktigere til å undervise. Timoteus var allerede en erfaren forkynner, men også han trengte å bli flinkere til å undervise. (Les 1. Timoteus 4:13.) Hva kan hjelpe oss til å fortsette å gjøre framskritt? Vi må forberede oss godt. Vi har heldigvis mange hjelpemidler som kan  lære oss å bli flinkere til å undervise. Du finner nyttige råd i brosjyren Opplesning og undervisning – hvordan bli flinkere. Vi får også god undervisning på midtukemøtet når vi gjennomgår delen «Opplæring i forkynnelsen» i Livet og tjenesten som kristne – arbeidshefte. Bruker du dette stoffet? Når vi er godt forberedt, føler vi oss mindre nervøse og kan snakke med større selvtillit.

11. Hva har hjulpet noen brødre og søstre til å bli flinkere til å undervise?

¹¹ Vi kan også bli flinkere til å undervise ved å lære av andre i menigheten. Sam, som ble sitert tidligere, spør seg selv om hva det er som gjør at noen brødre og søstre er så dyktige. Han prøver å legge merke til hvilke metoder de bruker, og å etterligne dem. En søster som heter Talia, har lært mye av hvordan erfarne talere legger opp offentlige foredrag. Det har hjulpet henne til å forstå hvordan hun kan forklare emner som beboere ofte tar opp.

12. Hva synes noen er vanskelig?

¹² Vi kan alle bidra på møtene ved å være med på å synge og være godt forberedt så vi kan være med på å svare. (Sal 22:22) Noen vil ikke at andre skal høre dem synge, og synes det er vanskelig å kommentere på møtene. Er det slik du føler det? I så fall er du sikkert interessert i å få vite hva som har hjulpet andre.

13. Hva kan hjelpe deg til å synge fra hjertet på møtene?

¹³ Syng fra hjertet. Grunnen til at vi synger på møtene, er først og fremst at vi ønsker å lovprise Jehova. En søster som heter Sara, synes ikke hun er særlig flink til å synge. Likevel vil hun gjerne lovprise Jehova med sang. Hun synes det hjelper å forberede seg til sangene hjemme, akkurat som hun forbereder seg til andre deler av møtene. Hun øver på å synge sangene og prøver å se forbindelsen mellom sangtekstene og det som skal drøftes på møtet. «Det hjelper meg til å konsentrere meg om innholdet i sangene og ikke tenke så mye på sangstemmen min», sier hun.

14. Hva kan hjelpe deg hvis du er nervøs for å svare på møtene?

¹⁴ Svar regelmessig. Det er ingen tvil om at dette kan være en stor utfordring for noen. «Jeg har sosial angst, men andre legger ikke merke til det fordi det stort sett ikke kan høres på stemmen min», sier Talia, som ble sitert tidligere. «Så det er veldig vanskelig for meg å  svare på møtene.» Men hun lar seg ikke stoppe av det. Når hun forbereder seg til møtet, tenker hun på at den første kommentaren til et avsnitt skal være et kort og direkte svar på spørsmålet. Hun sier: «Det betyr at det er helt greit at svaret mitt er kort og enkelt, for det er uansett et sånt svar studielederen vil ha.»

15. Hva bør vi huske når det gjelder det å svare på møtene?

¹⁵ Det hender også at brødre og søstre som ikke er særlig sjenerte eller nervøse, lar være å svare på møtene. Hvorfor? En søster som heter Juliet, forklarer: «Noen ganger har jeg ikke lyst til å svare fordi jeg er redd for at det jeg har tenkt å si, er for enkelt og ikke bra nok.» Men husk at Jehova bare ønsker at vi kommenterer så godt vi kan. c Han blir veldig glad når vi gjør vårt beste for å lovprise ham på møtene ved å svare selv om vi er nervøse.

16. Hva må vi unngå?

¹⁶ Unngå alle former for «sårende tale». (Ef 4:31) Som nevnt vil en kristen aldri banne. Men det er også andre former for stygg og sårende tale som vi må unngå. Vi må for eksempel passe på at vi ikke sier noe nedsettende om folk fra andre kulturer eller land. Og vi ønsker ikke å såre andre ved å være sarkastiske. En bror innrømmer: «Noen ganger har jeg kommet med sarkastiske kommentarer som jeg trodde var morsomme og uskyldige, men som i virkeligheten gjorde andre lei seg. I årenes løp har kona mi hjulpet meg veldig mye ved å si ifra til meg på tomannshånd når jeg har såret henne eller andre ved å si noe dumt.»

17. Hvordan kan vi bygge opp andre, i tråd med Efeserne 4:29?

¹⁷ Si ting som bygger opp andre. Prøv å gi ros i stedet for å kritisere eller klage. (Les Efeserne 4:29.) Israelittene hadde mye å være takknemlige for, men de klaget ofte. En slik innstilling kan være smittsom. Du husker sikkert at en negativ rapport fra ti speidere førte til at «alle israelittene begynte å klage på Moses». (4. Mos 13:31 til 14:4) Ros, derimot, gjør andre glade. Noe som må ha oppmuntret Jeftas datter til å fortsette i det oppdraget hun hadde fått, var den rosen venninnene hennes ga henne. (Dom 11:40) Sara, som ble sitert tidligere, sier: «Når vi gir noen ros, får vi dem til å føle at Jehova er glad i dem, og at de har noe å bidra med i menigheten.» Vær derfor på  utkikk etter ting du kan rose dine brødre og søstre for.

18. Hvorfor må vi snakke sant, ifølge Salme 15:1, 2, og hva innebærer det?

¹⁸ Snakk sant. Jehova vil ikke godkjenne oss hvis vi snakker usant. Han hater alle former for løgn. (Ordsp 6:16, 17) Mange i dag ser på det som helt normalt å lyve, men vi har Jehovas syn på saken. (Les Salme 15:1, 2.) Vi lar selvfølgelig være å fortelle direkte løgner, men vi passer også på at vi ikke gir andre et galt inntrykk ved det vi sier.

19. Hva mer må vi passe oss for?

¹⁹ Ikke spre skadelig sladder. (Ordsp 25:23; 2. Tess 3:11) Juliet, som ble sitert tidligere, forteller hva hun føler når hun får høre negativt sladder. Hun sier: «Jeg blir skuffet når jeg hører negativt sladder, og mister tilliten til den som kommer med det. Jeg begynner å lure på om han eller hun vil sladre om meg også.» Hvis du merker at en samtale begynner å utvikle seg til skadelig sladder, så prøv å styre samtalen over på noe positivt. – Kol 4:6.

20. Hvordan vil du bruke evnen til å snakke?

²⁰ Siden vi lever i en verden der det er vanlig å snakke stygt, må vi gjøre en bevisst innsats for å snakke på en måte som Jehova liker. Husk at taleevnen er en gave fra Jehova, og at det betyr noe for ham hvordan vi bruker den. Han vil velsigne oss når vi prøver å snakke på en måte som ærer ham i tjenesten, på møtene og i vanlige samtaler. Når påvirkningen fra denne onde verden endelig er borte, vil det bli mye lettere å bruke taleevnen slik Jehova ønsker. (Jud 15) La oss i mellomtiden være fast bestemt på å glede Jehova med «det [vår] munn sier». – Sal 19:14.