Hva er opprinnelsen til synagogen?

ORDET «synagoge» kommer fra et gresk ord som betyr «forsamling» eller «det å samles». Navnet passer godt, for synagoger har siden oldtiden vært samlingssteder for undervisning og tilbedelse i jødiske samfunn. Synagoger blir ikke nevnt direkte i De hebraiske skrifter, men det framgår tydelig av De kristne greske skrifter at bruken av slike samlingssteder var godt etablert i det første århundre.

De fleste fagfolk på dette området mener at synagogene oppsto mens jødene var i eksil i Babylon. Oppslagsverket Encyclopaedia Judaica sier: «Jødene som var i eksil i et fremmed land, og som ikke hadde templet sitt, følte behov for trøst i sin triste situasjon, så de møttes fra tid til annen, sannsynligvis på en sabbat, og leste Skriftene.» Det ser ut til at jødene etter at de ikke lenger var i eksil, fortsatte å møtes for å be sammen og lese Skriftene, og at de opprettet synagoger overalt der de bosatte seg.

I det første århundre hadde synagoger blitt sentre for det religiøse og sosiale livet i jødiske kolonier rundt omkring i middelhavsområdet og over hele Midtøsten, også i selve Israel. Professor Lee Levine ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem sier at synagogen «tjente som et sted for studium, hellige måltider, rettssaker, oppbevaring av fellesmidler, og politiske og sosiale møter». Han legger til: «Naturligvis var gudstjenestene av sentral betydning.» Det er derfor ikke overraskende at Jesus ofte gikk i synagogen. (Mark 1:21; 6:2; Luk 4:16) Der underviste, veiledet og oppmuntret han dem som var til stede. Etter at den kristne menighet ble opprettet, forkynte også apostelen Paulus mye i synagoger. For dem som var interessert i åndelige ting, var det naturlig å gå i synagogen, så når Paulus kom til en by, gikk han vanligvis først til synagogen for å forkynne der. – Apg 17:1, 2; 18:4.