Krigene har endret karakter

KRIG har alltid vært noe brutalt og grusomt, noe som har hatt en ødeleggende virkning på mange soldaters liv og påført sivile store lidelser. Men i de senere årene har krigene endret karakter. På hvilken måte?

De fleste krigene i vår tid er borgerkriger — innbyrdes kriger mellom borgerne i en stat. Borgerkriger varer ofte lenger, påfører befolkningen større traumer og er mer ødeleggende for landene enn kriger som blir utkjempet mellom nasjoner. «Borgerkriger er grusomme, blodige operasjoner som fører til tusenvis av dødsfall, seksuelle overgrep, tvungen eksil og, i de mest ekstreme tilfellene, folkemord,» sier den spanske historikeren Julián Casanova. Ja, når naboer begår slike ugjerninger mot hverandre, kan det ta svært lang tid før sårene leges.

Etter at den kalde krigen var over, er det blitt utkjempet forholdsvis få kriger mellom forskjellige lands hærer. «Alle unntatt tre av de større væpnede konfliktene som er registrert i årene 1990—2000, var indre konflikter,» melder det internasjonale fredsforskningsinstituttet i Stockholm (SIPRI).

Indre konflikter kan nok virke mindre truende og blir kanskje ikke særlig omtalt i den internasjonale pressen, men de lidelser og ødeleggelser som slike krigshandlinger fører med seg, er likevel overveldende. Millioner av mennesker har mistet livet i indre konflikter. Ja, i løpet av de to siste tiårene har nesten fem millioner mennesker mistet livet i tre krigsherjede land alene — Afghanistan, Kongo og Sudan. På Balkan har intense etniske stridigheter kostet nesten 250 000 mennesker livet, og 100 000 er blitt drept i den langvarige geriljakrigen i Colombia.

De brutale virkningene av borgerkrig er aller tydeligst blant barn. Ifølge FNs høykommissær for flyktninger har over to millioner barn mistet livet i borgerkriger de siste ti årene. Ytterligere seks millioner er blitt såret. Stadig flere barn er blitt opplært til soldater. En barnesoldat sier: «De lærte meg opp. De gav meg et gevær. Jeg brukte narkotika. Jeg drepte sivile. Veldig mange. Det var jo fordi det var krig . . . Jeg adlød bare ordre. Jeg visste at det var galt. Det var ikke jeg som ville det.»

I land hvor borgerkrig er blitt en levemåte, er det mange barn som vokser opp uten noen gang å ha opplevd fred. De lever i en verden hvor skoler er blitt ødelagt, og hvor man skyter på hverandre istedenfor å snakke sammen. Dunja, som er 14 år, sier: «Det er så mange mennesker som er blitt drept . . . Man kan ikke lenger høre fuglene synge. Man hører bare lyden av barn som gråter over en mor eller en far eller en søster eller en bror som har mistet livet.»

Hva er årsakene?

Hva er det som setter i gang slike grusomme borgerkriger? Etnisk hat og stammehat, religiøse  forskjeller, urettferdighet og politisk uro er alle viktige faktorer. En annen underliggende årsak er griskhet — griskhet etter makt og griskhet etter penger. Politiske ledere, som i mange tilfeller er motivert av griskhet, fyrer opp under det hatet som gir næring til kamphandlingene. En rapport som er offentliggjort av SIPRI, sier at mange av dem som deltar i væpnede konflikter, «er motivert av et ønske om personlig vinning». Rapporten tilføyer: «Griskheten antar mange former, fra den omfattende handelen med diamanter, som militære og politiske ledere driver, til plyndringen av landsbyer, som ungdommer med skytevåpen står bak.»

Det at det er så lett å få tak i billige, men dødbringende våpen, bidrar til blodbadet. Hvert år drepes omkring 500 000 mennesker — hovedsakelig kvinner og barn — av såkalte lette håndvåpen. I ett afrikansk land kan man få kjøpt et AK-47-gevær for samme pris som en kylling. Og dessverre finnes det noen steder nesten like mange geværer som det finnes kyllinger. På verdensbasis finnes det nå anslagsvis 500 millioner lette håndvåpen — ett våpen for hver tolvte person som lever i dag.

Kommer det 21. århundre til å bli kjennetegnet av brutale borgerkriger? Kan borgerkriger holdes under kontroll? Kommer folk med tiden til å stanse nedslaktingen? Den neste artikkelen tar opp disse spørsmålene.

[Ramme på side 4]

De tragiske følgene av borgerkrig

Borgerkriger utkjempes vanligvis med enkle våpen, men disse krigene er brutale. Nitti prosent av ofrene er sivile, ikke stridende. «Det er tydelig at barn ikke lenger bare er tilfeldige ofre i væpnede konflikter, men at de i stadig større grad er et mål i seg selv,» sier Graça Machel, FNs generalsekretærs ekspert på den innvirkning væpnede konflikter har på barn.

Voldtekt er blitt en militær taktikk. I noen krigsherjede områder voldtar opprørere så å si alle tenåringsjenter som befinner seg i de landsbyene de invaderer. Slike voldtektsforbrytere har som mål å spre panikk eller å ødelegge familiebånd.

I kjølvannet av krig følger hungersnød og sykdommer. Borgerkrig innebærer at det blir dyrket og høstet få nyttevekster, at få eller ingen helsetjenester fungerer, og at lite internasjonal nødhjelp kommer fram til dem som trenger det. En undersøkelse som ble foretatt i forbindelse med en borgerkrig i Afrika, viste at 20 prosent av de omkomne døde av sykdom og 78 prosent av sult. Bare to prosent døde som en direkte følge av kamphandlingene.

Gjennomsnittlig hvert 22. minutt er det noen som tråkker på en landmine og mister livet eller en kroppsdel. Man anslår at det ligger 60—70 millioner landminer spredt rundt omkring i over 60 land.

Folk blir tvunget til å flykte fra hjemmene sine. Verden over er det nå 50 millioner flyktninger og internt fordrevne — halvparten av dem er barn.

 [Bilderettigheter på side 2]

FORSIDEN: Gutt: Foto av Chris Hondros/Getty Images

[Bilderettigheter på side 3]

Foto: Chris Hondros/Getty Images