Hvordan skille mellom rett og galt?
Hvordan skille mellom rett og galt?
HVEM har myndighet til å fastsette normene for hva som er rett, og hva som er galt? Dette spørsmålet ble reist helt i begynnelsen av menneskenes historie. Ifølge 1. Mosebok i Bibelen omtalte Gud et tre som vokste i Edens hage, som «treet til kunnskap om godt og ondt». (1. Mosebok 2: 9) Gud sa til det første menneskepar at de ikke måtte spise frukten fra dette treet. Guds fiende, Satan Djevelen, sa derimot at hvis de spiste av dette treet, ville «deres øyne bli åpnet», og de ville «bli som Gud og kjenne godt og ondt». — 1. Mosebok 2: 16, 17; 3: 1, 5; Åpenbaringen 12: 9.
Adam og Eva stod overfor et valg — skulle de godta Guds normer for hva som var godt og ondt, eller skulle de følge sine egne normer? (1. Mosebok 3: 6) De valgte å være ulydige mot Gud og spise frukt fra det bestemte treet. Hva innebar denne enkle handlingen? Det at de unnlot å respektere de grensene Gud hadde fastsatt for dem, innebar at de mente det ville være best for dem og deres etterkommere at de fastsatte sine egne normer for hva som var rett, og hva som var galt. Hva har menneskene oppnådd ved å forsøke å utøve den myndighet som tilkommer Gud?
Delte meninger
Etter å ha gitt en kortfattet historisk oversikt over fremtredende tenkeres lære opp gjennom århundrene sier Encyclopædia Britannica at spørsmålet om «hva godhet og normen for rett og galt egentlig kan være», er blitt diskutert om og om igjen fra den greske filosofen Sokrates’ tid og fram til det 20. århundre.
Sofistene var en fremtredende gruppe greske lærere på 400-tallet fvt. De lærte at normene for rett og galt ble bestemt av folkemeningen. En av disse lærerne skal ha sagt: «Hva som helst som anses for å være rett og bra i enhver by, er rett og bra for denne byen, så lenge byens folk mener det er slik.» Etter denne normen burde Jodie, som er nevnt i den forrige artikkelen, beholde pengene, siden de fleste i hans lokalsamfunn, eller «by», sannsynligvis ville ha gjort det.
Den kjente filosofen Immanuel Kant, som levde på 1700-tallet, hadde en annen oppfatning. Tidsskriftet Issues in Ethics sier: «Immanuel Kant og andre med ham . . . fokuserte på den enkeltes rett til selv å velge.» Så lenge Jodie ikke krenket andres rettigheter, ville det ifølge Kants filosofi være Jodies egen sak å avgjøre om han skulle beholde pengene eller ikke. Han skulle ikke la flertallets mening være bestemmende for hans normer.
Hva baserte så Jodie sin avgjørelse på? Han valgte en tredje mulighet. Han rettet seg etter Jesu Kristi lære, som innbefatter moralnormer som er blitt berømmet av både kristne og ikke-kristne. Jesus lærte: «Alt dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem.» (Matteus 7: 12) Til sin klients overraskelse leverte Jodie de 82 000 dollarene til henne. Da han ble spurt om hvorfor han ikke beholdt dem, forklarte han at han var et av Jehovas vitner og sa: «Pengene var ikke mine.» Jodie mente det var viktig å følge det påbudet Jesus gav i Bibelen ifølge Matteus 19: 18: «Du skal ikke stjele.»
Er folkemeningen en pålitelig rettesnor?
Noen mener antagelig at Jodie var dum fordi han var så ærlig. Men hva folk mener, er ikke en pålitelig rettesnor. Hvis du for eksempel hadde levd i et samfunn hvor de fleste godtok barneofringer, slik mange gjorde i visse samfunn i fortiden, mener du at det da ville ha vært riktig å ofre barn? (2. Kongebok 16: 3) Eller hvis du var blitt født i et samfunn hvor kannibalisme ble betraktet som bra og riktig, ville det ha betydd at det ikke hadde vært galt av deg å spise menneskekjøtt? Det at en skikk er populær, er ikke ensbetydende med at den er akseptabel. For lenge siden advarte Bibelen mot å gå i den fellen å tro noe slikt. Den sier: «Du skal ikke følge etter mengden mot onde mål.» — 2. Mosebok 23: 2.
Jesus Kristus pekte på en annen grunn til at vi bør være forsiktige med å betrakte populære oppfatninger som en rettesnor for hva som er rett, og hva som er galt. Han viste at Satan er «verdens hersker». (Johannes 14: 30; Lukas 4: 6) Satan bruker sin stilling til å villede «hele den bebodde jord». (Åpenbaringen 12: 9) Hvis vi fastsetter våre normer for hva som er rett, og hva som er galt, bare etter det som er populært, kan vi komme til å anta Satans syn på moral, og det ville selvfølgelig være katastrofalt.
Kan vi stole på vår egen dømmekraft?
Bør så den enkelte treffe sin egen avgjørelse om hva som er rett, og hva som er galt? Bibelen sier: «Støtt deg ikke til din egen forstand.» (Ordspråkene 3: 5) Hvorfor ikke? Fordi alle mennesker har arvet en grunnleggende svakhet som kan forstyrre deres dømmekraft. Da Adam og Eva gjorde opprør mot Gud, valgte de å følge den selviske forræderen Satans normer og å betrakte ham som sin åndelige far. Fra dem arvet så deres etterkommere en familiesvakhet — et forrædersk hjerte med evnen til å oppfatte hva som er rett, men med en tendens til å gjøre det som er galt. — 1. Mosebok 6: 5; Romerne 5: 12; 7: 21—24.
I Encyclopædia Britannica kan man lese følgende i en artikkel om etikk: «Det virker ikke overraskende når folk som vet hva de moralsk sett burde gjøre, i stedet går hen og gjør det som tjener deres egne interesser. Hvordan man skal få slike mennesker til å innse hvilke gode grunner de har til å gjøre det som er rett, har vært et av de større problemer den vestlige verdens etikk har dreid seg om.» Bibelen sier det treffende slik: «Hjertet er mer forrædersk enn noe annet, og desperat. Hvem kan kjenne det?» (Jeremia 17: 9) Ville du stole på en som er kjent for å være både forrædersk og desperat?
Det er klart at også de som ikke tror på Gud, har evnen til å opptre på en moralsk forsvarlig måte og komme fram til gode og aktverdige etiske regler. Det er likevel ofte slik at de fine prinsippene som deres regler er basert på, rett og slett gjenspeiler Bibelens moralnormer. Selv om slike mennesker kan benekte Guds eksistens, viser deres oppfatninger at de har en iboende evne til å gjenspeile Guds personlighet. Dette er en bekreftelse på at menneskene opprinnelig ble skapt «i Guds bilde,» slik Bibelen sier. (1. Mosebok 1: 27; Apostlenes gjerninger 17: 26—28) Apostelen Paulus sier: «Det er nettopp de som viser at lovens innhold er skrevet i deres hjerter.» — Romerne 2: 15.
Ett er naturligvis å vite hva som er rett, men noe helt annet er å ha moralsk styrke til å gjøre det som er rett. Hvordan kan man så få den nødvendige moralske styrke? Siden våre handlinger blir styrt av vårt hjertes motiver, er det mulig å oppnå en slik styrke ved å arbeide for å få kjærlighet til Bibelens Forfatter, Jehova Gud. — Salme 25: 4, 5.
Hvordan finne styrke til å gjøre det gode
Det første skritt på veien til å lære å elske Gud består i å bli klar over hvor fornuftige og praktiske hans påbud er. Apostelen Johannes sier: «Dette er hva kjærligheten til Gud betyr, at vi holder hans bud; og hans bud er ikke byrdefulle.» (1. Johannes 5: 3) Bibelen inneholder for eksempel praktisk veiledning som kan hjelpe de unge til å skille mellom rett og galt når det gjelder å avgjøre om de bør drikke alkoholholdige drikker, bruke narkotika eller ha sex før de gifter seg. Bibelen kan hjelpe ektepar til å finne ut hvordan de kan løse uoverensstemmelser, og den kan gi foreldre råd om barneoppdragelse. * Det å følge Bibelens moralnormer er til gagn for både unge og gamle, uansett hvilken sosial eller kulturell bakgrunn de har, eller hvilken utdannelse de har.
Akkurat som du får styrke til å arbeide når du spiser næringsrik mat, får du styrke til å leve etter Guds normer når du leser hans Ord. Jesus sammenlignet Guds uttalelser med livsoppholdende brød. (Matteus 4: 4) Han sa også: «Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg.» (Johannes 4: 34) Det at Jesus ernærte seg av Guds ord, satte ham i stand til å motstå fristelser og til å treffe kloke avgjørelser. — Lukas 4: 1—13.
Til å begynne med kan du kanskje finne det vanskelig å tilføre ditt sinn næring fra Guds Ord og akseptere hans normer. Men husk at du som barn kanskje ikke likte mat som du hadde godt av å spise. For å bli stor og sterk måtte du lære å like slik sunn mat. På samme måte kan det ta sin tid før du lærer deg å sette pris på Guds normer. Hvis du holder ut, kommer du etter hvert til å like dem og bli åndelig sterk. (Salme 34: 8; 2. Timoteus 3: 15—17) Du vil lære å stole på Jehova og bli motivert til å ’gjøre det gode’. — Salme 37: 3.
Du vil kanskje aldri komme opp i en slik situasjon som den Jodie kom opp i. Likevel står du hver dag overfor etiske valg, både små og store. Bibelen kommer derfor med denne oppfordringen: «Sett din lit til Jehova av hele ditt hjerte, og støtt deg ikke til din egen forstand. Gi akt på ham på alle dine veier, og han skal gjøre dine stier rette.» (Ordspråkene 3: 5, 6) Det at du lærer å stole på Jehova, vil ikke bare være til gagn for deg nå, men det vil også åpne muligheten for deg til å få evig liv, for lydighet mot Jehova Gud fører til liv. — Matteus 7: 13, 14.
[Fotnote]
^ avsn. 18 Praktisk veiledning fra Bibelen om disse og andre viktige emner kan man finne i bøkene De unge spør — tilfredsstillende svar og Hemmeligheten ved et lykkelig familieliv. Disse bøkene er utgitt av Jehovas vitner.
[Uthevet tekst på side 6]
Populære oppfatninger kan være påvirket av overmenneskelige krefter
[Bilder på side 5]
Opp gjennom tidene har kjente tenkere vært opptatt av hva som er rett, og hva som er galt
SOKRATES
KANT
CONFUCIUS
[Rettigheter]
Kant: Fra boken The Historian’s History of the World; Sokrates: Fra boken A General History for Colleges and High Schools; Confucius: Sung Kyun Kwan University, Seoul, Korea
[Bilder på side 7]
Bibelen hjelper oss til å skille mellom rett og galt, og den motiverer oss til å gjøre det som er rett