Spiller det noen rolle hva andre synes om oss?

NESTEN alle liker å få ros. Komplimenter kan få oss til å føle oss vel, til å føle at vi har utrettet noe. Anerkjennelse kan også gi oss et ønske om å gjøre det enda bedre. Det motsatte er tilfellet når vi har inntrykk av at noen ikke er fornøyd med oss. Et kjølig svar eller en kritisk bemerkning kan gjøre oss nedtrykt. Hva andre synes om oss, kan ha stor betydning for hvordan vi ser på oss selv.

Det ville være feil ikke å bry seg om hvordan andre ser på en. Vi kan faktisk ha nytte av at andre gransker vår oppførsel nøye. Når andres meninger er basert på høye moralske prinsipper, kan de ha en positiv virkning på oss ved at de motiverer oss til å være rettskafne. (1. Korinter 10: 31—33) Ofte kan imidlertid folks mening være helt uriktig. Tenk på det forkvaklede syn som overprestene og mange andre hadde på Jesus Kristus da de begynte «å rope høyt og sa: ’Pælfest! Pælfest ham!’» (Lukas 23: 13, 21—25) Synspunkter som er basert på feilinformasjon, misunnelse eller fordommer, må vi kanskje bare ignorere. Vi må altså vise god dømmekraft og reagere på en fornuftig måte når folk gir uttrykk for sitt syn på oss.

Hvem vil du bli godtatt av?

Vi ønsker å bli godtatt av dem vi utøver den sanne tilbedelse sammen med. Blant dem er troende familiemedlemmer og våre kristne brødre og søstre. (Romerne 15: 2; Kolosserne 3: 18—21) Den kjærlighet og respekt som våre trosfeller viser, og den «utveksling av oppmuntring» som finner sted blant oss, betyr mye for oss. (Romerne 1: 11, 12) ’Med et ydmykt sinn anser vi de andre for å være høyere enn oss selv.’ (Filipperne 2: 2—4) I tillegg ønsker vi å bli godtatt av «dem som tar ledelsen» blant oss — de eldste i menigheten. — Hebreerne 13: 17.

Vi ønsker også å få «godt vitnesbyrd fra utenforstående». (1. Timoteus 3: 7) Det er hyggelig når ikke-troende slektninger, kolleger og naboer respekterer oss. Vi prøver også å gi dem vi forkynner for, et godt inntrykk av oss, slik at de kan bli mottagelige for budskapet om Riket. Det at vi i lokalmiljøet har ord på oss for å ha god moral og for å være rettskafne og ærlige, gir ære til Gud. (1. Peter 2: 12) Men vi kan aldri gå på akkord med bibelske prinsipper for å få andres godkjennelse; vi kan heller ikke hykle for å gjøre inntrykk på dem. Vi må innse at det er umulig å gjøre alle til lags. Jesus sa: «Hvis dere var en del av verden, ville verden holde av sitt eget. Men fordi dere ikke er en del av verden, men jeg har utvalgt dere av verden, derfor hater verden dere.» (Johannes 15: 19) Er det noe vi kan gjøre for å vinne våre motstanderes respekt?

Å bli respektert av dem som motarbeider oss

«Dere skal bli gjenstand for alles hat for mitt navns skyld; men den som har holdt ut til enden, han skal bli frelst,» sa Jesus. (Matteus 10: 22) Dette hatet kan få noen til å komme med ondsinnete anklager mot  oss. Fordomsfulle myndighetspersoner stempler oss kanskje som oppviglere eller slike som driver med samfunnsfiendtlig virksomhet. Frittalende motstandere hevder kanskje at vi tilhører en farlig sekt som må forbys. (Apostlenes gjerninger 28: 22) Noen ganger er det mulig å gjøre noe for å motbevise disse anklagene. Hvordan bør vi gjøre det? Vi bør følge apostelen Peters veiledning: «[Vær] rede til å forsvare dere overfor enhver som krever av dere en grunn for det håp som er i dere, men gjør det med et mildt sinn og dyp respekt.» (1. Peter 3: 15) Vi bør også bruke «sunn tale som ikke kan bli fordømt, så den som er på motstandernes side, kan skamme seg og ikke skal ha noe ondt å si om oss». — Titus 2: 8.

Selv om vi ønsker å ha et godt navn og rykte, behøver vi ikke å bli nedtrykt hvis folk urettmessig sverter oss. Jesus, Guds fullkomne Sønn, ble anklaget for blasfemi og oppvigleri, og til og med for at han stod i ledtog med Satan. (Matteus 9: 3; Markus 3: 22; Johannes 19: 12) Apostelen Paulus ble ærekrenket. (1. Korinter 4: 13) Både Jesus og Paulus hevet seg over slik kritikk og fortsatte ufortrødent i sitt arbeid. (Matteus 15: 14) De visste at de aldri ville kunne få sine fienders anerkjennelse, siden «hele verden ligger i den ondes makt». (1. Johannes 5: 19) I dag står vi overfor den samme utfordringen. Vi trenger ikke å bli skremt når hatske motstandere sprer løgner om oss. — Matteus 5: 11.

Hva som betyr mest

Hva folk tror og mener om oss, avhenger for en stor del av deres motiver og hva de har hørt om oss. Noen har respekt for oss og roser oss, mens andre håner og hater oss. Så lenge vi lar oss lede av bibelske prinsipper, har vi likevel all grunn til å være lykkelige og slå oss til ro med at situasjonen er slik den er.

Apostelen Paulus skrev: «Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig til undervisning, til irettesettelse, til å bringe ting i rette skikk, til opptuktelse i rettferdighet, for at gudsmennesket kan være fullt dugelig, fullstendig utrustet til all god gjerning.» (2. Timoteus 3: 16, 17) Vi får Jehova Guds og hans Sønns, Jesu Kristi, godkjennelse hvis vi med verdsettelse lar Guds Ord veilede oss i alle ting. Når det kommer til stykket, er det hva Jehova og Jesus synes, som virkelig betyr noe. Det er deres syn på oss som har noe å si for hvor mye vi egentlig er verd som mennesker. Når alt kommer til alt, avhenger vårt liv av at vi har deres godkjennelse. — Johannes 5: 27; Jakob 1: 12.

[Uthevet tekst på side 30]

«Ros gjør meg skamfull, for jeg lengter etter det i hemmelighet.» — DEN INDISKE POETEN RABINDRANATH TAGORE

[Bilder på side 31]

Det spiller en rolle hva våre trosfeller synes og mener

[Bilderettigheter på side 30]

Culver Pictures