Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Kan du komme over til Makedonia?

Kan du komme over til Makedonia?

Kan du komme over til Makedonia?

I HAVNEBYEN Troas i Lilleasia fikk apostelen Paulus et syn. En makedonsk mann bad ham inntrengende: «Kom over til Makedonia og hjelp oss!» Så snart Paulus hadde sett synet, trakk han og hans reisefeller «den slutning at Gud hadde tilkalt [dem] for at [de] skulle forkynne det gode budskap» for makedonerne. Hva førte det til at budskapet ble forkynt i Makedonia? Blant annet til at Lydia og hennes husstand ble troende. De bodde i Filippi, den fremste byen i denne romerske provinsen. Det var også andre i Makedonia som ble kristne. – Apg 16:9–15.

Vi finner den samme nidkjærhet blant Jehovas vitner i dag. Mange har frivillig og på egen bekostning flyttet til områder hvor det er større behov for Rikets forkynnere. En søster som heter Lisa, ønsket for eksempel å fokusere mer på tjenesten. Hun flyttet fra Canada til Kenya. Ekteparet Trevor og Emily, som også er fra Canada, flyttet til Malawi for å utvide sin tjeneste. Paul og Maggie fra England så det at de ble pensjonister, som en gyllen mulighet til å gjøre mer i tjenesten for Jehova. De flyttet til Øst-Afrika. Har du en selvoppofrende ånd? Kan du vurdere å flytte til et sted hvor det er større behov? Hvilke bibelske prinsipper og praktiske råd kan i så fall hjelpe deg til å lykkes?

Foreta en ærlig selvransakelse

En ting du må ta i betraktning, er motivene dine. Jesus sa at det største bud er dette: «Du skal elske Jehova din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn.» Motivet for å tjene i et annet land bør være kjærlighet til Gud og et ønske om å fullføre det oppdraget vi har fått – å gjøre disipler. Jesus fortsatte: «Det andre [bud], som er likt det, er dette: ’Du skal elske din neste som deg selv.’» Nestekjærlighet kommer til uttrykk ved at vi oppriktig ønsker å hjelpe andre. (Matt 22:36–39; 28:19, 20) Det å tjene i et annet land krever ofte mye arbeid og en selvoppofrende ånd. Det er ikke noe man gjør bare av eventyrlyst. Motivet må være kjærlighet. Remco og Suzanne fra Nederland, som nå tjener i Namibia, sammenfatter det slik: «Det er kjærlighet som gjør at vi er her.»

Willie, som er kretstilsynsmann i Namibia, sier: «De som har flyttet hit, forventet ikke at de lokale brødrene skulle ta seg av dem. De var innstilt på å tjene sammen med brødrene og hjelpe dem i forkynnelsen.»

Spør deg selv, etter at du har gransket motivene dine: «Hvilken erfaring har jeg som kan være nyttig i et annet land? Er jeg en effektiv forkynner? Hvilke språk snakker jeg? Er jeg villig til å lære et nytt språk?» Drøft dette med familien din. Rådfør deg med de eldste i menigheten. Og sist, men ikke minst, legg saken fram for Jehova i bønn. En slik ærlig selvransakelse kan hjelpe deg til å se om du virkelig har de ferdigheter og den besluttsomhet som kreves for å tjene i et annet land. – Se rammen «Kjenn deg selv».

Hvor kan du tjene?

Det var i et syn Paulus ble bedt om å reise til Makedonia. I dag gjør ikke Jehova bruk av overnaturlige midler for å lede oss. Men gjennom dette bladet og andre publikasjoner får hans folk høre om mange distrikter hvor det er stort behov. Begynn derfor med å sette opp en liste over slike steder. Hvis du ikke er innstilt på å lære et nytt språk, eller hvis du bare midlertidig skal oppholde deg i et annet land, kan du vurdere å tjene i et land hvor du kan snakke hovedspråket. Undersøk deretter ting som visumkrav, transportmuligheter, sikkerhet, omtrentlige levekostnader og klima. Du vil sikkert ha nytte av å snakke med noen som allerede tjener i et annet land. Be Jehova om hjelp til å treffe en god avgjørelse. Husk at Paulus og hans reisefeller «var blitt forbudt å tale ordet i distriktet Asia». Og da de forsøkte å dra til Bitynia, gav «Jesu ånd . . . dem ikke lov». På samme måte kan det ta litt tid å finne ut hvor du virkelig kan være til hjelp. – Apg 16:6–10.

Du har kanskje kommet fram til noen muligheter som er realistiske. Hvis du tenker på å tjene i et annet land, kan du skrive til Jehovas vitners avdelingskontorer i de landene du er interessert i. Fortell om din teokratiske bakgrunn, og skriv ned de spørsmålene du måtte ha, for eksempel hva det koster å leve der, hvordan boligforholdene er, hvilke helsetilbud som finnes, og hvilke muligheter det er for å få arbeid. Gi så brevet eller brevene til tjenesteutvalget i menigheten din. De vil legge ved et anbefalingsbrev og sende det direkte til de avdelingskontorene du har oppgitt. De svarene du får, vil sikkert hjelpe deg til å bestemme deg for hvor du kan utføre en mest mulig effektiv tjeneste.

Willie, som ble sitert tidligere, sa: «De som klarer seg godt, er vanligvis de som har besøkt landet først og vært på utkikk etter steder hvor det er realistisk å tro at de kan trives. Ett ektepar syntes det ville være vanskelig å bo i et avsidesliggende område. Så de slo seg ned i en liten by hvor det var behov, og hvor de samtidig kunne ha en levestandard de kunne trives med.»

Nye utfordringer

Det å flytte til et helt nytt sted vil uten tvil innebære utfordringer. «Ensomhetsfølelsen kan være ekstremt vanskelig,» sier Lisa, som er sitert tidligere. Hva har hjulpet henne? Å holde seg nær til den nye menigheten. Hun satte seg som mål å lære navnene til alle vennene. For å klare det kom hun tidlig til møtene og ble igjen en stund etterpå for å snakke med brødrene og søstrene. Hun samarbeidet med andre i tjenesten, inviterte mange hjem til seg og skaffet seg nye venner. Hun sier: «Jeg angrer ikke på det jeg har ofret. Jehova har virkelig velsignet meg.»

Paul og Maggie flyttet fra det som hadde vært deres hjem i 30 år, etter at barna hadde dratt hjemmefra. Paul sier: «Det å kvitte seg med tingene våre var lettere enn vi hadde trodd. Det å flytte fra familien var det vanskeligste, mye verre enn vi hadde forestilt oss. Vi gråt en hel del på flyet. Det er så lett å tenke: ’Dette klarer vi ikke.’ Men vi stolte på Jehova. Og det at en får nye venner, hjelper en til å fortsette.»

Greg og Crystal fra Canada valgte å flytte til Namibia fordi de snakket engelsk, som er det offisielle språket i landet. Senere oppdaget de imidlertid hvor nyttig det ville være å kunne snakke et av de lokale språkene. «Noen ganger ble vi motløse. Men det var først etter at vi hadde lært det lokale språket, at vi forstod kulturen. Det at vi var mye sammen med de namibiske brødrene, hjalp oss til å tilpasse oss det nye miljøet.»

En slik ydmyk og villig holdning kan også ha en positiv virkning på de lokale brødrene. Jenny, som vokste opp i Irland, har mange gode minner om familier som flyttet dit. «Det var de som var varme og imøtekommende,» sier hun. «De kom virkelig for å gjøre noe for andre, ikke for at andre skulle gjøre noe for dem. De var så ivrige og glade at jeg også måtte prøve.» Jenny og mannen hennes tjener nå som misjonærer i Gambia.

Jehovas velsignelse «gjør rik»

For noen oppmuntrende opplevelser Paulus hadde i Makedonia! Omkring ti år senere skrev han til brødrene i Filippi: «Jeg takker alltid min Gud hver gang jeg nevner dere.» – Fil 1:3.

Trevor og Emily, som tjente i Malawi før de ble innbudt til Vakttårnets bibelskole Gilead, følte det på samme måte. «Noen ganger lurte vi på om vi hadde gjort det rette, men vi var lykkelige. Vi kom nærmere hverandre, og vi følte Jehovas velsignelse.» Greg og Crystal, som ble nevnt tidligere, sier: «Det er ikke noe annet vi heller ville ha gjort.»

Det er riktignok ikke alle som har mulighet til å tjene i et annet land. Noen kan kanskje flytte til et sted i sitt hjemland hvor behovet er større. Andre kan sette seg som mål å tjene i en annen menighet i nærheten av der de bor. Det viktigste er at du gjør alt du kan, for å tjene Jehova. (Kol 3:23) Da vil du erfare sannheten i disse inspirerte ordene: «Jehovas velsignelse – det er den som gjør rik, og han føyer ingen smerte til den.» – Ordsp 10:22.

[Ramme/bilde på side 5]

Kjenn deg selv

Tenk over disse spørsmålene, og foreta en ærlig vurdering for å finne ut om det å flytte til et annet land er et realistisk mål for deg. Legg saken fram for Jehova i bønn. Du kan også ha nytte av tidligere numre av Vakttårnet.

• Er jeg en åndelig person? – «Skritt mot å bli lykkelig» (15. oktober 1997, side 6)

• Er jeg en effektiv forkynner? – «Hvordan du kan gjøre fremskritt som pioner» (15. mai 1989, side 21)

• Klarer jeg å bo så langt borte fra familie og venner? – «Hvordan Guds tjenere kan overvinne hjemlengsel» (15. mai 1994, side 28)

• Kan jeg lære et nytt språk? – «Å tjene i en fremmedspråklig menighet» (15. mars 2006, side 17)

• Kan jeg klare meg økonomisk? – «Kan du tjene i et fremmed land?» (15. oktober 1999, side 23)

[Bilde på side 6]

En ydmyk og villig holdning kan ha en positiv virkning på de lokale brødrene

[Bilde på side 7]

De som kommer for å hjelpe andre, oppnår gode resultater