1, 2. (a) Hvilke egenskaper vil hjelpe oss til å takle prøvelser? (b) Hvordan vil du definere tro? Illustrer.

TJENESTEN for Jehova gir oss glede. Men samtidig opplever vi også vanskeligheter – vanskeligheter som er vanlige for mennesker i sin alminnelighet, eller som er en følge av at vi ‘lider for rettferdighets skyld’. (1. Pet 3:14; 5:8, 9; 1. Kor 10:13) For å takle slike prøvelser på en god måte trenger vi tro og mot.

²Hva er tro? Apostelen Paulus skrev: «Tro er den sikre forventning om ting en håper på, det tydelige bevis for virkelige ting, enda de ikke ses.» (Hebr 11:1) En annen oversettelse sier: «Tro er skjøtet på de tingene vi håper på. Tro er det å være sikker på ting vi ikke kan se.» (The Simple English Bible) Hvis vi har skjøtet på en eiendom som er blitt overdratt til oss, er vi sikre på at vi har eiendomsretten til den. Ettersom vi har tro på at Gud alltid holder ord, er det som om vi har et verdifullt skjøte i hånden. Vår tro gjør oss overbevist om at vi vil få se oppfyllelsen av de bibelske løftene vi håper på, og vi er sikre med hensyn til åndelige realiteter selv om vi ikke kan se dem.

3, 4. (a) Hva er mot? (b) Hva er én ting vi kan gjøre for å få større tro og mot?

³En bibelordbok definerer «mot» som «åndelig, følelsesmessig og moralsk styrke til å snakke og handle uten frykt når en står overfor hindringer og farer». (The New Interpreter’s Dictionary of the Bible) Hvis vi har mot, er vi uredde og i visse situasjoner villige til å våge noe. – Mark 6:49, 50; 2. Tim 1:7.

⁴Tro og mot er noe vi alle ønsker å ha. Men kanskje vi føler at vi trenger mer tro, og at vi ikke er så modige. Bibelen forteller om tusener av mennesker som var gode eksempler når det gjelder å vise tro og mot. Så én måte vi kan få større tro og mot på, er å tenke over noen av disse eksemplene.

5. Hva trengte Josva for å lykkes med det oppdraget han hadde fått?

⁵La oss skru tiden omkring 3500 år tilbake. Det har gått 40 år siden Jehovas mektige hånd utfridde flere millioner israelitter av slaveriet i Egypt. Profeten Moses har ledet folket. Nå, i en alder av 120 år, ser han det lovte land i det fjerne, fra toppen av Nebo-fjellet. Så dør han på det fjellet. Den som blir hans etterfølger, er Josva, en mann «full av visdoms ånd». (5. Mos 34:1–9) Israelittene skal til å innta Kanaan. For å lykkes som deres leder trenger Josva visdom fra Gud. Han må også vise tro på Jehova og være modig og sterk. – 5. Mos 31:22, 23.

6. (a) Hva slags mot trenger vi, ifølge Josva 23:6? (b) Hva kan vi lære av det som står i Apostlenes gjerninger 4:18–20 og 5:29?

⁶Den visdom og tro og det mot som Josva la for dagen under den lange erobringen av Kanaan, må ha styrket israelittene. I tillegg til at de måtte være tapre i krig, trengte de imidlertid det som kan kalles stille mot, for å følge den formaningen Josva gav dem i den avskjedstalen han holdt på slutten av sitt liv: «Dere må være svært modige med hensyn til å holde og gjøre alt som står skrevet i boken med Mose lov, ved at dere aldri viker av fra den, verken til høyre eller til venstre.» (Jos 23:6) Også vi må være modige for å være lydige mot Jehova til enhver tid, spesielt når mennesker forlanger at vi gjør noe som er i strid med hans vilje. (Les Apostlenes gjerninger 4:18–20; 5:29.) Hvis vi setter vår lit til Jehova og ber til ham, vil han hjelpe oss til modig å gjøre det som er rett.

7. Hva måtte Josva gjøre for å være modig og framgangsrik?

⁷For at vi skal få det mot vi trenger for å gjøre Guds vilje, må vi studere hans Ord og leve etter det. Det var det Josva fikk beskjed om å gjøre da han ble Moses’ etterfølger. Jehova sa til ham: «Vær bare modig og meget sterk, så du er nøye med å følge hele den loven som min tjener Moses gav deg befaling om. . . . Denne lovboken skal ikke vike fra din munn, og du skal dag og natt lese i den med dempet stemme, for at du kan være nøye med å følge alt som står skrevet i den; for da vil du gjøre din vei framgangsrik, og da vil du handle med visdom.» (Jos 1:7, 8) Josva fulgte denne veiledningen, og ‘hans vei ble framgangsrik’. Hvis vi gjør det samme, vil vi bli modigere og mer framgangsrike i tjenesten for Gud.

8. Hvilket skriftsted er årsteksten for 2013 hentet fra, og hvordan føler du at disse ordene vil være til hjelp for deg?

⁸Josva må ha blitt svært styrket da han hørte det Jehova sa videre: «Vær modig og sterk. Bli ikke oppskaket og vær ikke skrekkslagen, for Jehova din Gud er med deg overalt hvor du går.» (Jos 1:9) Jehova er med oss også. Så uansett hvilke prøvelser vi møter, trenger vi ikke å bli ‘oppskaket eller skrekkslagne’. Det er spesielt fint å merke seg uttalelsen: «Vær modig og sterk. . . . Jehova din Gud er med deg.» Disse ordene i Josva 1:9 er valgt som årstekst for 2013, og de vil uten  tvil styrke oss i månedene som kommer. Vi vil også bli styrket av ordene og gjerningene til andre som har vært gode eksempler ved sin tro og sitt mot.

9. På hvilke måter viste Rahab tro og mot?

⁹Da Josva sendte to speidere inn i Kanaan, skjulte skjøgen Rahab dem og førte fiendene deres på villspor. Fordi hun viste tro og mot, ble hun og hennes husstand spart da byen Jeriko falt for israelittene. (Hebr 11:30, 31; Jak 2:25) Rahab sluttet selvfølgelig å leve et umoralsk liv, slik at hun kunne behage Jehova. Noen som er blitt kristne, har også hatt den tro, det mot og den moralske styrke som har vært nødvendig for å gjøre lignende forandringer og dermed behage Gud.

10. Under hvilke omstendigheter tok Rut standpunkt for den sanne tilbedelse, og hvilke velsignelser førte det til for henne?

¹⁰En tid etter Josvas død tok moabittinnen Rut modig standpunkt for den sanne tilbedelse. Fordi hun hadde vært gift med en israelitt, visste hun sannsynligvis noe om Jehova. Svigermoren hennes, No’omi, som også var enke, hadde bodd i Moab, men hadde bestemt seg for å flytte tilbake til Betlehem i Israel. Etter å ha gått et stykke bad No’omi Rut, som gikk sammen med henne, om å vende tilbake til sitt eget folk, men Rut svarte: «Be meg ikke om å forlate deg, om å vende tilbake og ikke følge deg . . . Ditt folk skal være mitt folk, og din Gud skal være min Gud.» (Rut 1:16) Rut mente det hun sa. Med tiden giftet No’omis slektning Boas seg med Rut, som så fødte en sønn og ble en av stammødrene til David og til Jesus. Ja, Jehova velsigner dem som viser tro og mot. – Rut 2:12; 4:17–22; Matt 1:1–6.

11. Hvordan viste Jehojada og Jehosjeba mot, og hva førte det til?

¹¹Vi får større mot og tro når vi ser at Gud er med dem som lar hans interesser og sine trosfellers beste komme foran egne hensyn. Tenk for eksempel på øverstepresten Jehojada og hans kone, Jehosjeba. Etter at kong Akasja var død, drepte hans mor, Atalja, dem som var igjen av kongeslekten, og tilranet seg tronen. Men det var én hun ikke fikk drept – Akasjas sønn Jehoasj – for Jehojada og Jehosjeba tok den risiko å redde ham og holde ham skjult i seks år. I det sjuende året sørget Jehojada for at Jehoasj ble utropt til konge, og han fikk Atalja henrettet. (2. Kong 11:1–16) Jehojada støttet senere kong Jehoasj i arbeidet med å utbedre templet. Og da Jehojada døde 130 år gammel, ble han begravet sammen med kongene, «fordi han hadde gjort godt i Israel og i forbindelse med den sanne Gud og hans hus». (2. Krøn 24:15, 16) De modige handlingene til Jehojada og hans kone bidrog dessuten til at den kongelige slektslinjen fra David til Messias ble bevart.

12. Hvordan viste Ebed-Melek mot?

¹²Ebed-Melek, en evnukk i kong Sidkias hus, risikerte livet for Jeremia. Kongen hadde overgitt Jeremia til Judas fyrster, som falskelig anklaget ham for oppvigleri og kastet ham i en cisterne med gjørme for at han skulle dø der. (Jer 38:4–6) Ebed-Melek gikk til Sidkia for å tale Jeremias sak, enda det innebar en stor risiko, siden det var så mange som hatet Jeremia. Sidkia reagerte positivt på Ebed-Meleks henvendelse og gav ham beskjed om å ta med seg 30 mann for å redde Jeremia. Jehova forsikret Ebed-Melek gjennom Jeremia om at han ikke skulle bli drept under babylonernes beleiring av Jerusalem. (Jer 39:15–18) Gud  lønner dem som viser mot for å gjøre hans vilje.

13. Hvilket modig standpunkt tok de tre hebreerne, og hva kan vi lære av det de erfarte?

¹³På 600-tallet fvt. fikk tre hebraiske tjenere for Jehova et tydelig bevis for at han belønner tro og mot. Kong Nebukadnesar kalte sammen Babylons myndighetspersoner og forlangte at de skulle tilbe en høy billedstøtte av gull. De som ikke ville gjøre det, skulle få dødsstraff – de skulle kastes i en brennende ildovn. De tre hebreerne sa respektfullt til Nebukadnesar: «Vår Gud som vi tjener, [er] i stand til å redde oss. Av den brennende ildovnen og av din hånd, konge, skal han redde oss. Men hvis ikke, så skal du vite, konge, at dine guder tjener vi ikke, og den billedstøtten av gull som du har stilt opp, vil vi ikke tilbe.» (Dan 3:16–18) Den spennende og levende beretningen om hvordan de tre hebreerne ble reddet, finner vi i Daniel 3:19–30. Selv om det ikke er sannsynlig at vi vil bli truet med å bli kastet i en brennende ildovn, møter vi prøver på vår ulastelighet. Vi kan imidlertid være sikre på at Gud vil velsigne oss for vår tro og vårt mot.

14. Hvordan viste Daniel mot, ifølge Daniel, kapittel 6, og hva førte det til?

¹⁴Daniel viste tro og mot da hans fiender overtalte kong Dareios til å utstede et forbud som ville sette Daniel i fare. De sa til kongen: «La et forbud tre i kraft, at enhver som i tretti dager retter en bønn til noen gud eller noe menneske, uten til deg, konge, skal bli kastet i løvegraven.» Så snart Daniel fikk vite at dokumentet med dette forbudet var blitt undertegnet, «gikk han inn i sitt hus, og mens han hadde vinduene i sitt takkammer åpne mot Jerusalem, falt han på kne, ja tre ganger om dagen, og bad og frambar lovprisning for sin Guds ansikt, slik som han regelmessig hadde gjort før dette». (Dan 6:6–10) Den modige Daniel havnet i en løvegrav – men Jehova utfridde ham. – Dan 6:16–23.

15. (a) Hvordan var Akvilas og Priskilla gode eksempler når det gjelder tro og mot? (b) Hva ligger det i det Jesus sa i Johannes 13:34, og hvordan har mange kristne vist slik kjærlighet?

¹⁵Akvilas og Priskilla ‘våget sin egen hals for Paulus’ sjel’. (Apg 18:2; Rom 16:3, 4) Selv om Bibelen ikke forteller under hvilke omstendigheter de gjorde det, forstår vi at de modig handlet i samsvar med Jesu ord: «Jeg gir dere et nytt bud, at dere skal elske hverandre – at slik som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre.» (Joh 13:34) Moseloven krevde at man elsket sin neste som seg selv. (3. Mos 19:18) Men Jesu bud var likevel «nytt», fordi det gikk ut på at vår kjærlighet til  og med skulle få oss til å være villige til å gi vårt liv for andre, slik Jesus gjorde. Mange kristne har vist kjærlighet ved modig å ‘våge sin egen hals’ for å beskytte sine trosfeller mot fiender som har villet utsette dem for brutal behandling eller ta livet av dem. – Les 1. Johannes 3:16.

16, 17. Hva slags trosprøver ble noen av de første kristne utsatt for, og hvordan har også noen kristne i vår tid opplevd store trosprøver?

¹⁶I likhet med Jesus tilbad de første kristne bare Jehova og ingen annen, noe som krevde mot. (Matt 4:8–10) De nektet å brenne røkelse til ære for den romerske keiseren. (Se bildet.) Daniel P. Mannix skriver: «Det var svært få av de kristne som fornektet sin tro, enda det var anbrakt et alter som det brant en ild på, på selve arenaen for å gjøre det lettere for dem. Det eneste en fange trengte å gjøre, var å strø litt røkelse på ilden. Han fikk da et skriftlig bevis for at han hadde ofret, og ble sluppet fri. Det ble også nøye forklart for ham at han ikke tilbad keiseren, men bare erkjente at keiseren som overhode for den romerske stat var guddommelig. Likevel var det nesten ingen kristne som benyttet seg av denne anledningen til å unnslippe.» – Those About to Die.

¹⁷Kristne som satt i nazistiske konsentrasjonsleirer, så døden i øynene, men de fikk gjentatte ganger mulighet til å bli satt fri hvis de bare undertegnet en erklæring om at de fornektet Jehova. Det var bare noen få som undertegnet. Under folkemordet i Rwanda satte Jehovas vitner livet på spill for å beskytte hverandre, uansett om de var tutsier eller hutuer. Slike prøvelser krever virkelig mot og tro.

18, 19. Hvilke eksempler fra Bibelen på personer som viste tro og mot, kan hjelpe oss til å utføre vårt forkynnelsesarbeid?

¹⁸Vi har nå det privilegium å delta i det største arbeidet som Gud noen gang har betrodd sine tjenere på jorden – å forkynne budskapet om Riket og gjøre disipler. (Matt 24:14; 28:19, 20) Vi er virkelig takknemlige for at Jesus er et enestående eksempel for oss – han reiste «fra by til by og fra landsby til landsby og forkynte og kunngjorde det gode budskap om Guds rike». (Luk 8:1) Akkurat som ham trenger også vi tro og mot for å forkynne budskapet om Riket. Med Guds hjelp kan vi være like modige som Noah, en uredd «rettferdighetens forkynner» som gjorde Guds budskap kjent for «en verden av ugudelige» som skulle bli tilintetgjort i en verdensomfattende vannflom. – 2. Pet 2:4, 5.

¹⁹Bønn hjelper oss til å utføre forkynnelsesarbeidet. Da noen av Kristi etterfølgere som ble forfulgt, bad Jehova om at de måtte ‘tale hans ord med all frimodighet’, ble de bønnhørt. (Les Apostlenes gjerninger 4:29–31.) Hvis du synes det er litt skummelt å forkynne fra hus til hus, vil Jehova også bønnhøre deg når du ber om større tro og mot. – Les Salme 66:19, 20. *

20. Hva slags støtte har vi som Jehovas tjenere?

²⁰Det er en utfordring for oss å fortsette å følge en rett kurs når vi møter prøvelser i denne onde og problemfylte verden. Men vi er ikke alene. Gud er med oss. Det er også hans Sønn, menighetens Hode. I tillegg har vi over sju millioner brødre og søstre verden over som også er vitner for Jehova. La oss alle fortsette å vise tro og forkynne det gode budskap mens vi har i tankene årsteksten for 2013: «Vær modig og sterk. . . . Jehova din Gud er med deg.» – Jos 1:9.