Hun tilhørte Kaifas’ familie
Fra tid til annen hender det at et arkeologisk funn direkte eller indirekte bekrefter at en bestemt bibelsk person har levd. I 2011 publiserte israelske forskere opplysninger om et slikt funn. Det dreier seg om en 2000 år gammel benkiste – en dekorert kiste av kalkstein som knoklene etter en død person var blitt lagt i etter at kroppen for øvrig hadde råtnet bort.
Denne benkisten bærer innskriften: «Mirjam, datter av Jesjua, sønn av Kaifas, prest tilhørende Ma’asja fra Bet Imri.» Den jødiske øverstepresten som var inne i bildet da Jesus ble dømt og henrettet, var Kaifas. (Joh 11:48–50) Historieskriveren Flavius Josefus omtaler ham som «Josef, som ble kalt Kaifas». Benkisten tilhørte tydeligvis en av hans slektninger. Man har tidligere funnet en benkiste som man tror tilhørte øverstepresten selv, og i innskriften på den kalles han Jehosef bar Kaiafa, eller Josef, sønn av Kaifas. * Mirjam var følgelig en slektning av Kaifas.
Ifølge opplysninger fra Israel Antiquities Authority (IAA) ble Mirjams benkiste tatt fra røvere som hadde plyndret et gammelt gravkammer. Analyser av denne gjenstanden og innskriften på den bekrefter at den er ekte.
Benkisten forteller oss også noe nytt. Innskriften nevner «Ma’asja», som var den siste av de 24 prestelige avdelingene, eller skiftene, som tjente på omgang i templet i Jerusalem. (1. Krøn 24:18) Ifølge IAA opplyser innskriften at «Kaifas-familien tilhørte Ma’asjas skift».
Innskriften nevner også Bet Imri. Det er to mulige tolkninger av denne delen av innskriften. «Den første muligheten er at Bet Imri er navnet på en presteslekt, Immers sønner (Esra 2:36, 37; Nehemja 7:39–42), og at Immers etterkommere innbefattet medlemmer av Ma’asjas skift», sier IAA. «Den andre muligheten er [at Bet Imri er] det stedet hvor den avdøde eller hele hennes familie kom fra.» Uansett er Mirjams benkiste med på å bevise at Bibelen omtaler virkelige mennesker som tilhørte virkelige familier.
^ avsn. 3 Kaifas’ benkiste er omtalt i artikkelen «Øverstepresten som fordømte Jesus» i Vakttårnet for 15. januar 2006, sidene 10–13.