1, 2. Hva vil styrke vår overbevisning om at Riket kommer til å gjennomføre Guds hensikt med menneskene, og hvorfor? (Se det første bildet i artikkelen.)

VI SOM er Jehovas vitner, sier ofte at Guds rike er den eneste løsningen på alle våre problemer, og vi er ivrige etter å vise folk denne viktige bibelske sannheten. Det håpet som er knyttet til Riket, gir oss stor trøst. Men hvor overbevist er vi om at Riket er en realitet som kommer til å gjennomføre det som er hensikten med det? Hvilket grunnlag har vi for å ha en urokkelig tro på Riket? – Hebr 11:1.

² Det messianske rike er en ordning som Den Allmektige Gud selv har etablert for å gjennomføre sin hensikt med menneskene. Riket er grunnlagt på en solid grunnvoll – Jehovas absolutte rett til å herske. Viktige trekk ved Riket – blant annet Rikets konge og hans medregenter og hva de skal herske over – er blitt juridisk grunnfestet ved hjelp av pakter, det vil si juridiske kontrakter eller ordninger. I alle disse paktene har enten Gud eller hans Sønn, Jesus Kristus, forpliktet seg til noe. Når vi reflekterer over disse paktene, får vi større forståelse av hvor sikkert det er at Guds hensikt  vil bli gjennomført, og hvor solid ordningen med det messianske rike er. – Les Efeserne 2:12.

3. Hva skal vi undersøke i denne og den neste artikkelen?

³ Bibelen omtaler seks viktige pakter som har å gjøre med det messianske rike med Jesus Kristus som Konge. Det er (1) Abrahamspakten, (2) lovpakten, (3) Davidspakten, (4) pakten om en prest lik Melkisedek, (5) den nye pakt og (6) pakten om Riket. La oss undersøke hvordan hver pakt har med Riket å gjøre og bidrar til gjennomføringen av Guds hensikt med jorden og menneskene. – Se oversikten «Hvordan Gud vil gjennomføre sin hensikt».

4. Hvilke kunngjøringer som hadde med menneskene å gjøre, kom Jehova med ifølge 1. Mosebok?

⁴ Etter at Jehova hadde lagt forholdene på vår vakre planet til rette for at det kunne bo mennesker her, kom han med tre kunngjøringer: (1) Han skulle skape mennesker i sitt bilde. (2) Menneskene skulle utvide paradiset til det omfattet hele jorden, og fylle kloden med rettferdige etterkommere. (3) Menneskene fikk forbud mot å spise av treet til kunnskap om godt og ondt. (1. Mos 1:26, 28; 2:16, 17) Etter at menneskene var blitt skapt, måtte de rette seg etter de to sistnevnte kunngjøringene. Dette var alt som måtte til for at Guds hensikt med jorden og menneskene skulle bli gjennomført. Hvorfor ble det så behov for pakter?

5, 6. (a) Hvordan prøvde Satan å forhindre at Guds hensikt skulle bli gjennomført? (b) Hvordan reagerte Jehova på den utfordringen Satan kom med i Eden?

⁵ I et ondskapsfullt forsøk på å forhindre at Guds hensikt skulle bli gjennomført, fikk Satan Djevelen i stand et opprør. Han gjorde det ved å konsentrere seg om den kunngjøringen som han lettest kunne motarbeide – den som krevde at menneskene viste lydighet mot Gud ved ikke å spise av treet til kunnskap om godt og ondt. Han fristet den første kvinnen, Eva, til å overtre forbudet mot å spise av treet. (1. Mos 3:1–5; Åp 12:9) Satan utfordret dermed Guds rett til å herske over sine skapninger. Senere påstod han også at lojale tjenere for Gud har selviske motiver for å tilbe Ham. – Job 1:9–11; 2:4, 5.

⁶ Hvordan skulle Jehova reagere på den utfordringen Satan kom med i Eden? Hvis han hadde tilintetgjort opprørerne, ville han ha satt en stopper for opprøret deres. Men det ville ha betydd at Guds erklærte hensikt, at jorden skulle bli fylt med lydige etterkommere av Adam og Eva, ikke ble gjennomført. Istedenfor å henrette opprørerne der og da reagerte Skaperen i sin visdom ved å uttale en betydningsfull profeti – løftet i Eden. Dette løftet var en garanti for at hans ord ville bli oppfylt til minste detalj. – Les 1. Mosebok 3:15.

7. Hvilken forsikring inneholder løftet i Eden når det gjelder slangen og dens ætt?

⁷ Da Jehova kom med løftet i Eden, uttalte han dommen over slangen og dens ætt, eller avkom – det vil si Satan Djevelen og alle som ville komme til å stille seg på hans side i stridsspørsmålet om Guds rett til å herske. Den sanne Gud gav sin himmelske kvinnes ætt, eller avkom, myndighet til å tilintetgjøre Satan. Løftet i Eden understreket altså at Satan og alle de tragiske konsekvensene av hans opprør ville bli  fjernet, og det viste også hvem Jehova skulle bruke for å gjennomføre dette.

8. Hva kan sies om identiteten til kvinnen og hennes ætt?

⁸ Hvem ville kvinnens ætt vise seg å være? Siden ætten skulle knuse slangens hode, det vil si gjøre åndeskapningen Satan Djevelen «til intet», måtte ætten være en åndeskapning. (Hebr 2:14) Kvinnen som skulle føde ætten, måtte derfor også være av åndelig natur. Tiden gikk, og slangens ætt vokste i antall, men identiteten til kvinnen og hennes ætt forble en hemmelighet i omkring 4000 år etter at Jehova hadde gitt løftet i Eden. I løpet av disse årene sørget Jehova for at det ble opprettet en rekke pakter som skulle identifisere ætten og forsikre hans tjenere om at ætten ville bli brukt av ham til å fjerne virkningene av den ulykke som Satan hadde ført over menneskeslekten.

9. Hva er Abrahamspakten, og når trådte den i kraft?

⁹ Omkring to tusen år etter at Jehova hadde uttalt dommen over Satan, befalte han patriarken Abraham å forlate hjemmet sitt i Ur i Mesopotamia og dra til Kanaans land. (Apg 7:2, 3) Jehova sa til ham: «Dra bort fra ditt land og fra dine slektninger og fra din fars hus til det land som jeg skal vise deg; og jeg skal gjøre deg til en stor nasjon, og jeg skal velsigne deg, og jeg vil gjøre ditt navn stort; og vis deg å være en velsignelse. Og jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som nedkaller ondt over deg, skal jeg forbanne, og alle jordens slekter skal visselig velsigne seg ved hjelp av deg.» (1. Mos 12:1–3) Dette er første gang Bibelen nevner Abrahamspakten – den pakten Jehova Gud inngikk med Abraham. Nøyaktig  når Jehova inngikk pakten med Abraham, vet vi ikke. Men den trådte i kraft i 1943 fvt., da den 75 år gamle Abraham forlot Karan og gikk over elven Eufrat.

10. (a) Hvordan viste Abraham sin urokkelige tro på Guds løfter? (b) Hvilke detaljer åpenbarte Jehova gradvis om kvinnens ætt?

¹⁰ Jehova gjentok sitt løfte til Abraham flere ganger og kom med ytterligere opplysninger. (1. Mos 13:15–17; 17:1–8, 16) Og da Abraham viste sin urokkelige tro på Guds løfter ved å være villig til å ofre sin eneste sønn, forsterket Jehova pakten ved å gi et betingelsesløst løfte. (Les 1. Mosebok 22:15–18; Hebreerne 11:17, 18.) Etter at Abrahamspakten hadde trådt i kraft, åpenbarte Jehova gradvis viktige detaljer om kvinnens ætt. Ætten skulle stamme fra Abraham, den skulle bestå av mange, den skulle ha en kongelig funksjon, den skulle tilintetgjøre alle fiender, og den skulle være til velsignelse for mange mennesker.

11, 12. Hvordan viser Bibelen at Abrahamspakten får en større oppfyllelse, og hva betyr dette for oss?

¹¹ Abrahams etterkommere opplevde en bokstavelig oppfyllelse av Abrahamspakten da de arvet det lovte land. Men Bibelen viser at innholdet i denne pakten også får en åndelig oppfyllelse. (Gal 4:22–25) Paulus forklarte den større oppfyllelsen under inspirasjon: Den primære delen av Abrahams ætt er Kristus, og den sekundære delen er de 144 000 åndssalvede kristne. (Gal 3:16, 29; Åp 5:9, 10; 14:1, 4) Kvinnen som frambringer ætten, er «det Jerusalem som er der oppe» – den himmelske delen av Guds organisasjon, som består av lojale åndeskapninger. (Gal 4:26, 31) Som Abrahamspakten gav løfte om, skulle kvinnens ætt sørge for at menneskene ble velsignet.

¹² Abrahamspakten peker fram mot Kongen og hans medregenter i Guds rike, og den utgjør det juridiske grunnlaget for dette riket. (Hebr 6:13–18) Hvor lenge vil denne pakten stå ved makt? Den «varer til uavgrenset tid», sies det i 1. Mosebok 17:7. Den står ved makt inntil det messianske rike tilintetgjør Guds fiender og alle jordens slekter er blitt velsignet. (1. Kor 15:23–26) Ja, de som da lever på jorden, vil ha nytte av pakten i all evighet. Abrahamspakten viser at Jehova er fast bestemt på å gjennomføre sin hensikt i forbindelse med at rettferdige mennesker skal ‘fylle jorden’. – 1. Mos 1:28.

13, 14. Hva garanterer Davidspakten når det gjelder Messias’ styre?

¹³ Løftet i Eden og Abrahamspakten lærer oss noe viktig: Utøvelsen av Jehovas overherredømme gjennom det messianske rike er nøye basert på Guds rettferdige normer. (Sal 89:14) Vil den messianske regjering noen gang bli korrupt og derfor måtte bli fjernet? En annen juridisk bindende pakt garanterer at det aldri vil skje.

¹⁴ Tenk over hva Jehova lovte kong David i det gamle Israel ved hjelp av Davidspakten. (Les 2. Samuelsbok 7:12, 16.) Jehova inngikk denne pakten med David mens David hersket i Jerusalem, og lovte ham at Messias skulle være en etterkommer av ham. (Luk 1:30–33) Jehova gav dermed mer detaljert informasjon om ættens slektslinje og fastslo at en av Davids arvinger ville ha «den juridiske retten» til tronen i  det messianske rike. (Esek 21:25–27) Gjennom Jesus skulle Davids kongedømme bli «grunnfestet til uavgrenset tid», det vil si for evig. Ja, Davids ætt «skal forbli . . . til uavgrenset tid, og hans trone som solen». (Sal 89:34–37) Messias’ styre vil altså aldri bli korrupt, og det som dette styret skal utrette, kommer til å vare evig!

15–17. Hvilken rolle skulle ætten også ha, ifølge pakten om en prest lik Melkisedek? Hvorfor var dette nødvendig?

¹⁵ Abrahamspakten og Davidspakten gjorde det klart at kvinnens ætt skulle ha en kongelig funksjon. Men den rollen alene ville ikke være tilstrekkelig til at mennesker av alle nasjoner kom til å bli velsignet. For at de skulle bli virkelig velsignet, måtte de bli utfridd av sin syndige tilstand og bli en del av Jehovas universelle familie. Dette krevde at ætten også måtte ha en prestelig funksjon. I sin visdom sørget Skaperen for dette ved hjelp av en annen juridisk ordning – pakten om en prest lik Melkisedek.

¹⁶ Jehova åpenbarte gjennom kong David at han ville inngå en personlig pakt med Jesus, en pakt med to formål: For det første skulle Jesus ‘sitte ved Guds høyre hånd’ inntil han beseiret sine fiender. For det andre skulle han være «prest til uavgrenset tid på Melkisedeks vis». (Les Salme 110:1, 2, 4.) Hvorfor «på Melkisedeks vis»? Lenge før Abrahams etterkommere arvet det lovte land, tjente Melkisedek, kongen i Salem, som «Den Høyeste Guds prest». (Hebr 7:1–3) Han var blitt direkte utnevnt av Jehova til å ha denne stillingen. De hebraiske skrifter forteller ikke om noen annen som var både konge og prest. Og ettersom beretningen ikke nevner noen som tjente i denne stillingen før eller etter Melkisedek, kan han kalles «prest for bestandig».

¹⁷ Jesus er blitt direkte utnevnt til å være prest gjennom denne personlige pakten som Jehova inngikk med ham, og han kommer til å være «prest for evig på Melkisedeks vis». (Hebr 5:4–6) Denne pakten viser tydelig at Jehova har forpliktet seg til å bruke det messianske rike til å gjennomføre sin opprinnelige hensikt med menneskene på jorden.

18, 19. (a) Hva viser de paktene som vi har tatt for oss hittil, om Riket? (b) Hva skal vi se på i den neste artikkelen?

¹⁸ Etter at vi nå har tatt for oss disse paktene, kan vi se hvordan de er knyttet til det messianske rike, og hvordan ordningen med Riket er solid grunnfestet på juridiske kontrakter. Løftet i Eden forplikter Jehova til å gjennomføre sin hensikt med jorden og menneskene ved hjelp av kvinnens ætt. Abrahamspakten forklarer hvem denne ætten skulle være, og hvilken rolle den skulle ha.

¹⁹ Davidspakten gir flere opplysninger om slektslinjen til den primære delen av ætten. Den gir ham også retten til å herske over jorden og viser at det som Riket utretter, vil vare evig. Pakten om en prest lik Melkisedek gir grunnlag for at ætten skal tjene i en prestelig rolle. Men Jesus skal ikke løfte menneskene opp til fullkommenhet alene. Også andre skulle bli salvet til å tjene som konger og prester. Hvor skulle de komme fra? Dette vil bli drøftet i den neste artikkelen.