MANGE vet at Jesus hadde tolv apostler. Men de er kanskje ikke klar over at noen av de disiplene som samarbeidet nært med ham, var kvinner. En av disse kvinnene var Johanna. – Matt 27:55; Luk 8:3.

Hvilken rolle spilte Johanna i forbindelse med Jesu tjeneste, og hva kan vi lære av hennes eksempel?

Johanna var «hustruen til Kusa, Herodes’ betrodde mann». Kusa kan ha vært den forvalteren som Herodes Antipas hadde satt til å stå for husholdningen hans. Johanna var en av flere kvinner som Jesus hadde helbredet for sykdommer, og som reiste rundt sammen med Jesus og apostlene. – Luk 8:1–3.

De jødiske rabbinerne lærte folk at kvinner ikke skulle omgås menn som de ikke var i slekt med, og i hvert fall ikke reise sammen med dem. Og jødiske menn skulle helst ikke si noe til kvinner. Jesus tok ikke hensyn til slike tradisjoner, men lot Johanna og de andre troende kvinnene bli med i den gruppen som fulgte ham.

Johanna risikerte å bli kritisert av folk fordi hun var sammen med Jesus og apostlene. Alle som reiste sammen med ham, måtte være innstilt på å gjøre forandringer i sitt daglige liv. Men Jesus sa om disse disiplene: «Min mor og mine brødre er disse som hører Guds ord og gjør etter det.» (Luk 8:19–21; 18:28–30) Synes du ikke det er oppmuntrende å vite at Jesus føler seg så nær knyttet til dem som bringer ofre for å følge ham?

Johanna og mange andre kvinner tjente Jesus og de tolv «med de ting de eide». (Luk 8:3) «Det Lukas forteller sine lesere, er ikke at kvinnene laget måltidene, tok oppvasken og reparerte klærne», sier en skribent. «Det kan være at de gjorde det ... men det er ikke det Lukas sier.» Kvinnene brukte etter alt å dømme penger eller ting de eide, for at de som de reiste sammen med, skulle ha det de trengte.

Verken Jesus eller apostlene utførte lønnet arbeid mens de reiste rundt og forkynte. Så de hadde sannsynligvis ikke midler nok til å betale for all maten og de andre tingene som gruppen på kanskje  20 personer hadde behov for. Det kan være at de ble vist gjestfrihet mange steder, men det at Jesus og apostlene hadde med seg en pengekasse, tyder på at de ikke regnet med at de alltid ville bli vist gjestfrihet. (Joh 12:6; 13:28, 29) Johanna og de andre kvinnene kan ha gitt bidrag for å dekke utgifter.

Noen hevder at det er lite trolig at en jødisk kvinne hadde økonomiske midler. Men tekster fra den tiden viser at en jødisk kvinne kan ha fått midler på forskjellige måter: (1) som arv hvis faren hennes døde uten å etterlate seg sønner, (2) som gave, (3) som penger hun var lovt i en ekteskapskontrakt i tilfelle av skilsmisse, (4) som midler fra en avdød ektemanns eiendom eller (5) som inntekt fra eget arbeid.

Jesu etterfølgere bidrog utvilsomt med det de kunne. Noen i hans reisefølge kan ha vært velstående kvinner. Fordi Johanna var gift med eller hadde vært gift med Herodes’ forvalter, mener noen at hun hadde god råd. Noen som henne kan ha gitt Jesus den dyre sømløse kledningen som han gikk med. En skribent påpeker at dette var et plagg som «konene til fiskere ikke kunne ha skaffet». – Joh 19:23, 24.

Bibelen sier ikke direkte at Johanna gav pengebidrag. Men uansett gjorde hun det hun kunne, og det er noe vi kan lære av. Hva vi gir for å fremme Rikets sak – eller om vi skal gi i det hele tatt – er opp til oss. Det som betyr noe for Gud, er at vi gjør det vi kan, med glede. – Matt 6:33; Mark 14:8; 2. Kor 9:7.

Johanna var etter alt å dømme til stede da Jesus ble henrettet. Sammen med henne var det også noen andre kvinner «som pleide å følge ham og tjene ham da han var i Galilea, og mange andre kvinner som var kommet opp til Jerusalem sammen med ham». (Mark 15:41) Da Jesus ble tatt ned fra pælen og båret til graven, fulgte de kvinnene som hadde kommet sammen med ham fra Galilea, etter. De «så minnegraven og hvordan hans legeme ble lagt; og de vendte tilbake for å gjøre i stand krydderier og velluktende oljer». Disse kvinnene – som ifølge Lukas var «Magdalena-Maria og Johanna og Maria, Jakobs mor» – gikk tilbake til graven etter sabbaten, og der så de to engler som fortalte dem at Jesus var blitt oppreist fra de døde. – Luk 23:55 til 24:10.

Det er mulig at Johanna var en av de disiplene, inkludert Jesu mor og brødre, som var samlet i Jerusalem på pinsedagen i år 33. (Apg 1:12–14) På grunn av sine forbindelser til hoffet kan det være at det var Johanna som var Lukas’ kilde til de detaljerte opplysningene han skrev om Herodes Antipas, særlig siden Lukas er den eneste evangelieskribenten som nevner henne ved navn. – Luk 8:3; 9:7–9; 23:8–12; 24:10.

Det vi leser om Johanna, gir oss noe å tenke på. Hun tjente Jesus så godt hun kunne. Det må ha gitt henne glede å bruke ting hun eide, til å hjelpe ham, de tolv apostlene og andre disipler til å reise og forkynne sammen. Johanna tjente Jesus og var lojal mot ham under trengsler. Kristne kvinner gjør vel i å etterligne hennes gudfryktige innstilling.