«Hva skal vi spise?»

MAT og drikke – dette var et emne som gang på gang dukket opp i løpet av Jesu tjeneste. Hans første mirakel bestod i at han gjorde vann om til vin, og to ganger mettet han store menneskemengder med noen få brød og fisker. (Matteus 16:7–10; Johannes 2:3–11) Jesus var ikke bare kjent for å spise sammen med fattige mennesker, men også for å spise i selskaper sammen med rike mennesker. Jesu fiender beskyldte ham faktisk for å være en fråtser og en dranker. (Matteus 11:18, 19) Jesus var selvfølgelig ingen av delene. Men han var klar over at mat og drikke var noe folk var opptatt av, og han gjorde på en mesterlig måte bruk av disse tingene for å illustrere dype, åndelige spørsmål. – Lukas 22:14–20; Johannes 6:35–40.

Hva slags mat og drikke var vanlig på Jesu tid? Hvordan ble maten laget? Og hvor store anstrengelser måtte til for å lage den? Svarene på disse spørsmålene vil hjelpe deg til bedre å forstå noen av de hendelsene og uttrykkene som blir nevnt i evangeliene.

Gi oss «vårt brød for denne dagen»

Da Jesus lærte disiplene hvordan de skulle be, viste han at det var passende å be Gud om å gi dem det nødvendige til livets opphold – «brød for denne dagen». (Matteus 6:11) Brød var en så viktig del av kostholdet at uttrykket å «spise et måltid» på både hebraisk og gresk ordrett betyr å «spise brød». De kornslagene man bakte brød av, for eksempel hvete og bygg, og også havre, spelt og hirse, utgjorde en stor del av det jødiske kostholdet i det første århundre. Forskere anslår at én person konsumerte omkring 200 kilo korn i året, noe som utgjorde rundt halvparten av de kaloriene han eller hun trengte.

Man kunne kjøpe brød på torget. Men de fleste familier bakte sitt eget brød. Dette krevde en god del arbeid. Boken Bread, Wine, Walls and Scrolls sier: «Siden mel ikke er så holdbart, malte husmoren korn hver dag.» Hvor lang tid brukte hun på det? Det sies videre: «Etter en times hardt arbeid ved hjelp av en håndkvern fikk man ikke mer enn 0,8 kilo mel av 1 kilo hvete. Ettersom forbruket av hvete pr. person vanligvis lå på omkring 0,5 kilo om dagen, måtte husmoren bruke tre timer på å male korn for å mette en familie på fem eller seks medlemmer.»

 Tenk i denne forbindelse på Maria, Jesu mor. I tillegg til annet husarbeid måtte hun sørge for nok brød til å mette sin mann, sine fem sønner og minst to døtre. (Matteus 13:55, 56) Maria arbeidet, som andre jødiske kvinner, uten tvil hardt for å bidra til å skaffe familien «brød for denne dagen».

«Kom og få dere frokost»

Etter at Jesus var blitt oppreist fra de døde, viste han seg for noen av disiplene tidlig en morgen. Disiplene hadde fisket hele natten, uten å få noe. «Kom og få dere frokost,» sa Jesus til sine slitne venner. Så fikk de fersk fisk og brød av ham. (Johannes 21:9–13) Dette er riktignok den eneste gangen i evangeliene at et frokostmåltid blir nevnt, men det var vanlig at folk begynte dagen med et måltid bestående av brød og nøtter og rosiner eller olivener.

Hva med måltidet midt på dagen? Hva spiste man vanligvis da? Boken Life in Biblical Israel sier: «Måltidet midt på dagen var lett og bestod av brød, korn, olivener og fikener.» Det kan ha vært slike ting disiplene hadde med seg da de kom tilbake fra Sykar og fant Jesus i samtale med en samaritansk kvinne ved brønnen. «Det var omkring den sjette time», eller midt på dagen, og disiplene hadde «gått av sted til byen for å kjøpe matvarer». – Johannes 4:5–8.

Om kvelden kom familien sammen for å spise dagens hovedmåltid. Boken Poverty and Charity in Roman Palestine, First Three Centuries C.E. beskriver dette måltidet slik: «De fleste spiste brød eller en slags grøt som var laget av bygg, forskjellige kornslag og belgfrukter – og en sjelden gang av hvete. De hadde vanligvis salt og olje eller olivener ved siden av, og noen ganger en sterk saus, honning eller søt fruktsaft.» Melk, ost, grønnsaker og frisk eller tørket frukt stod kanskje også på menyen. Blant de omkring 30 typer grønnsaker som ble brukt på den tiden, var løk, hvitløk, reddik, gulrot og hodekål, for å nevne noen. Og flere enn 25 typer frukt, blant annet (1) fikener, (2) dadler og (3) granatepler, ble dyrket i området.

Kan du se for deg at noe av dette ble servert da Jesus spiste et aftensmåltid sammen med Lasarus og hans søstre, Marta og Maria? Forestill deg så den duften som fylte rommet da Maria gned inn Jesu føtter med «ekte nardus» – duften av mat blandet med duften av den kostbare, velluktende oljen. – Johannes 12:1–3.

«Når du holder selskap»

En annen gang, da Jesus spiste et måltid i «huset til en av styresmennene blant fariseerne», lærte han dem som var til stede, noe verdifullt. Han sa: «Når du holder selskap,  så innby fattige, krøplinger, uføre, blinde; og du skal bli lykkelig, ettersom de ikke har noe å gjengjelde deg med. For det skal bli gjengjeldt deg i de rettferdiges oppstandelse.» (Lukas 14:1–14) Fariseeren fulgte kanskje Jesu råd, men hva slags mat kan han ha servert i et slikt selskap?

En rik mann kan ha servert forseggjort brød som var bakt ut i forskjellige fasonger, og som var tilsatt vin, honning, melk eller krydder. Smør og faste oster ville sannsynligvis også stå på bordet. Ferske olivener, konserverte olivener eller olivenolje ville utvilsomt høre med. Ifølge boken Food in Antiquity «konsumerte hver person 20 kilo olivenolje i året, i tillegg til at de brukte en del i kosmetikk og til belysning».

Hvis fariseeren bodde i nærheten av havet, ville han og gjestene hans sannsynligvis spise nyfanget fisk. De som bodde i innlandet, spiste vanligvis fisk som var konservert ved at den var lagt i lake eller saltet. Verten kan også ha servert kjøtt – en sjelden opplevelse for en fattig gjest. En noe mer vanlig rett kunne være laget av egg. (Lukas 11:12) Smaken på rettene ble kanskje framhevet ved hjelp av urter og krydder, for eksempel mynte, dill, spisskarve og svartsennep. (Matteus 13:31; 23:23; Lukas 11:42) Senere kan gjestene ha nytt en dessert bestående av ristet hvete sammen med mandler, honning og krydder.

De som var i et selskap, ble sannsynligvis tilbudt druer – ferske eller tørkede – eller vin. Man har funnet flere tusen vinpresser i Palestina, noe som viser hvor populært det var å drikke vin. Ett sted i Gibeon har arkeologer avdekket 63 vinkjellere hogd inn i fjellet med plass til lagring av omkring 100 000 liter vin.

’Vær aldri bekymret’

Når du leser evangeliene, så legg merke til hvor ofte Jesus nevner mat og drikke i sine illustrasjoner, og at han gjerne gav andre viktig undervisning i forbindelse med måltider. Jesus og hans disipler gledet seg over å kunne spise og drikke, spesielt når de var sammen med gode venner, men de lot ikke slike ting være det viktigste i livet.

Jesus hjalp sine disipler til å ha et likevektig syn på mat og drikke da han sa: «Vær . . . aldri bekymret og si: ’Hva skal vi spise?’, eller: ’Hva skal vi drikke?’, eller: ’Hva skal vi kle oss med?’ For det er alt dette nasjonene ivrig jager etter. Deres himmelske Far vet jo at dere trenger alt dette.» (Matteus 6:31, 32) Disiplene la seg disse ordene på hjertet, og Gud sørget for at deres behov ble dekket. (2. Korinter 9:8) Nå er kostholdet ditt kanskje annerledes enn kostholdet til dem som levde i det første århundre, men du kan være sikker på at Gud vil sørge for deg hvis du setter hans interesser på førsteplassen i ditt liv. – Matteus 6:33, 34.