Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Et verdifullt bibelhåndskrift blir tydet

Et verdifullt bibelhåndskrift blir tydet

Et verdifullt bibelhåndskrift blir tydet

FOR hundrevis av år siden var det ikke så lett å få tak i skrivematerialer som det er i dag. Pergamenter og andre materialer ble brukt om igjen ved at man skrapte eller vasket av blekket i tekster som man ikke lenger trengte. Resultatet kalles en palimpsest, et ord som kommer fra gresk og betyr «skrapt av igjen». Selv bibeltekster ble skrapt vekk fra pergamenter, slik at disse kunne brukes om igjen.

Én viktig bibelpalimpsest er Codex Ephraemi Syri rescriptus. «Rescriptus» betyr «skrevet over». Denne kodeksen er svært verdifull fordi den er en av de eldste avskriftene som finnes av deler av De kristne greske skrifter. Som følge av det er den blant de beste hjelpemidlene vi har til å fastslå nøyaktigheten av denne delen av Guds Ord.

Den bibelteksten som opprinnelig stod i denne kodeksen fra 400-tallet, ble fjernet på 1100-tallet og skrevet over med en gresk oversettelse av 38 prekener av den lærde Efrem syreren. Det var på slutten av 1600-tallet tekstforskere for første gang la merke til den underliggende bibelteksten. De neste årene ble det gjort visse framskritt med hensyn til å skille ut den opprinnelige teksten i håndskriftet. Men det viste seg å være svært vanskelig å tyde hele teksten, ettersom det bortskrapte blekket var svakt og utydelig, mange av arkene var fillete og de to tekstene overlappet hverandre. Man brukte kjemikalier i et forsøk på å framheve og lese bibelteksten, men uten særlig hell. De fleste tekstforskere trakk derfor den slutning at den bortskrapte teksten som et hele var umulig å tyde.

I begynnelsen av 1840-årene begynte den dyktige tyske språkforskeren Konstantin von Tischendorf å studere kodeksen. Han brukte to år på å tyde teksten. Hva var det som gjorde at han lyktes der andre hadde mislyktes?

Tischendorf hadde inngående kjennskap til gresk uncialskrift, som består av store, atskilte bokstaver. * Takket være sitt gode syn fant han ut at det var mulig å skjelne den opprinnelige teksten ved at man ganske enkelt holdt pergamentet opp mot lyset. I dag bruker tekstforskere optiske hjelpemidler, deriblant infrarødt, ultrafiolett og polarisert lys, for å utføre slike oppgaver.

I 1843 og 1845 offentliggjorde Tischendorf det han hadde tydet av Codex Ephraemi. Det gjorde at han fikk ry som en ledende ekspert innen gresk paleografi.

Codex Ephraemi måler cirka 30 ganger 25 centimeter og er det tidligste eksemplet på håndskrifter som bare har én tekstkolonne pr. side. Av de overlevende 209 arkene inneholder 145 ark deler av alle bøkene i De kristne greske skrifter unntatt 2. Tessaloniker og 2. Johannes. De resterende arkene inneholder en gresk oversettelse av deler av De hebraiske skrifter.

I dag blir denne kodeksen oppbevart i det franske nasjonalbiblioteket i Paris. Man vet ikke hvor håndskriftet kommer fra, men Tischendorf mente at det kom fra Egypt. Bibelkommentatorer regner Codex Ephraemi som én av en gruppe på fire viktige uncialhåndskrifter til den greske bibelen. De andre er Codex Sinaiticus, Codex Alexandrinus og Codex Vaticanus (ms. 1209), som alle sammen daterer seg fra 300- og 400-tallet.

Budskapet i De hellige skrifter er bemerkelsesverdig godt bevart i mange former, deriblant palimpsester. Selv om en person uten den rette verdsettelse i dette tilfellet prøvde å fjerne bibelteksten, har budskapet overlevd. Det stadfester apostelen Peters ord: «Jehovas ord varer evig.» – 1. Peter 1:25.

[Fotnote]

^ avsn. 6 Tischendorf er best kjent for en oppdagelse han gjorde i Katarinaklosteret ved foten av Sinai-fjellet. Der kom han over en gresk oversettelse av De hebraiske skrifter, en av de eldste som noen gang er blitt funnet. Dette håndskriftet er kjent som Codex Sinaiticus.

[Illustrasjon/bilde på side 16]

(Se den trykte publikasjonen)

«Codex Ephraemi Syri rescriptus», en viktig palimpsest som ble tydet av Tischendorf (1815–1874)

DEN OPPRINNELIGE BIBELTEKSTEN

DEN OVERSKREVNE TEKSTEN TIL EN GRESK PREKEN

[Rettigheter]

© Bibliothèque nationale de France

[Bilde på side 17]

«Codex Sinaiticus», som ble oppdaget i Katarinaklosteret

[Bilde på side 17]

Tischendorf