Det er noen der ute, men hvem?

I Europa går en eldre kvinne inn i en kirke med en rosenkrans i hånden og kneler ærbødig for en statue av Maria. I Afrika heller en familie ut gin ved graven til en respektert slektning. I Amerika faster og mediterer en ung mann i håp om å komme i kontakt med det han tror er hans skytsengel. I Asia brenner en prest fargerike papirgjenstander som et offer til forfedreånder.

HVA har disse menneskene til felles? De tror alle at det finnes intelligente vesener i åndeverdenen som de kan komme i kontakt med, og som kan ha sterk innflytelse på menneskers liv. Denne oppfatningen er verken ny eller overraskende. Men det som kanskje er overraskende, er at det finnes så mange motstridende meninger om hvem som holder til i åndeverdenen.

Muslimene tilber én Gud – Allah. * Folk i kristenheten sier at Gud er en treenighet som består av Gud Fader, Gud Sønn og Gud Den Hellige Ånd. Hinduene tror at det finnes over tusen guder og gudinner. Andre sier at det er ånder i enkelte dyr, trær, klipper og elver. Atter andre er påvirket av bøker, filmer og TV-programmer om engler og demoner, om spøkelser og monstre og om guder og gudinner.

Akkurat som det finnes mange forskjellige og motstridende forestillinger om guder og guddommer, finnes det også mange forskjellige og motstridende meninger om hvordan man kan komme i kontakt med dem. Sunn fornuft sier oss at ikke alle måter å kommunisere på kan være rette. Tenk over dette: Før vi skal ringe til noen, må vi vite hvem vi skal ringe til, og vi må være sikre på at vedkommende eksisterer og kan ta imot telefonsamtalen. Det ville være meningsløst å prøve å kontakte en innbilt person. Og å kontakte en bedrager kunne være direkte farlig.

Så hvem er det egentlig som holder til i åndeverdenen? Bibelen svarer ikke bare på dette spørsmålet, men den forklarer også hvem vi kan kommunisere med, og hvordan vi kan forvente å få svar. Les videre, og du vil kanskje bli overrasket over hva Bibelen sier om dette.

[Fotnote]