Har Edens hage virkelig eksistert?

KJENNER du beretningen om Adam og Eva og Edens hage? Den er velkjent for folk verden over. Hvorfor ikke lese den selv? Den står i 1. Mosebok 1:26 til 3:24. Dette er hovedinnholdet:

Jehova Gud * former en mann av støv, kaller ham Adam og lar ham bo i en hage i et område som heter Eden. Gud har selv anlagt denne hagen. Den er vannrik og full av vakre frukttrær. Midt i hagen står «treet til kunnskap om godt og ondt». Gud forbyr mennesker å spise av dette treet og sier at ulydighet vil bli straffet med døden. Etter hvert skaper Jehova en medhjelper til Adam – kvinnen Eva – ved å bruke et av Adams ribben. Gud gir dem i oppdrag å ta hånd om hagen og sier at de skal bli mange og fylle jorden.

En gang Eva er alene, snakker en slange til henne og lokker henne til å spise av den forbudte frukten. Slangen påstår at Gud har løyet for henne og holder tilbake noe godt, noe som vil få henne til å bli som Gud. Hun gir etter og spiser av den forbudte frukten. Senere er Adam også ulydig mot Jehova Gud, som reagerer med å avsi dommen over Adam,  Eva og slangen. Etter at menneskene er blitt drevet ut av den paradisiske hagen, blir engler satt til å sperre inngangen.

En gang var det vanlig at forskere, intellektuelle og historikere omtalte hendelsene i den bibelske boken 1. Mosebok som sannferdige og historiske. I dag er det mer vanlig å være skeptisk til alle slike ting. Men hvorfor tviler mange på beretningen om Adam, Eva og Edens hage? Vi skal se på fire vanlige innvendinger.

1. Var Edens hage et bestemt geografisk sted?

Hvorfor tviler mange på det? Filosofi kan ha spilt en rolle. I flere hundre år framholdt teologer at Guds hage fortsatt lå et eller annet sted. Men kirken lot seg påvirke av greske filosofer som Platon og Aristoteles, som hevdet at ikke noe på jorden kunne være fullkomment. Det var bare i himmelen noe kunne være det. Teologer resonnerte derfor som så at det opprinnelige paradis måtte være nærmere himmelen. * Noen sa at hagen lå på toppen av et ekstremt høyt fjell som nådde akkurat over grensene for den fordervede jord. Andre mente at den lå på Nordpolen eller Sydpolen, og atter andre mente at den lå på eller i nærheten av månen. Det er derfor ikke overraskende at hele forestillingen om Eden fikk et fantasipreg. Noen forskere i dag avfeier Edens geografiske beliggenhet som tøv, og påstår at et slikt sted aldri har eksistert.

Bibelen beskriver imidlertid ikke Edens hage slik. I 1. Mosebok 2:8–14 får vi en rekke konkrete opplysninger om den. Den lå «i Eden, mot øst», tydeligvis i den østlige delen av det området som ble kalt Eden. Hagen ble vannet av en elv som delte seg i fire hovedelver. Hver av dem blir navngitt, og det sies også litt om hvor de gikk. Disse detaljene har lenge voldt mange forskere hodebry. De har saumfart denne bibelske beretningen for å finne ledetråder til hvor stedet ligger i dag. Men de har hatt utallige og motstridende meninger om saken. Vil det si at det som står om Eden, om hagen og om elvene der, er falskt eller oppdiktet?

Tenk over dette: Hendelsene i beretningen om Edens hage fant sted for omkring 6000 år siden. De ble tydeligvis nedskrevet av Moses, som kan ha brukt muntlige overleveringer eller kanskje også allerede eksisterende dokumenter. Men Moses skrev omkring 2500 år etter at hendelsene fant sted. Allerede da var Eden gammel historie. Er det mulig at slike landemerker som elver kan forandre seg i århundrenes løp? Jordskorpen er hele tiden i bevegelse. Det området der Eden sannsynligvis lå, er en jordskjelvsone – en sone der rundt 17 prosent av verdens største jordskjelv finner sted. I slike områder er forandring regelen snarere enn unntaket. Dessuten kan vannflommen på Noahs tid ha forandret jordens topografi på måter som vi rett og slett ikke kan vite noe om i dag. *

 Men det er noe vi vet med sikkerhet: I beretningen i 1. Mosebok omtales hagen som et virkelig sted. To av de fire elvene som er omtalt – Eufrat og Tigris, eller Hiddekel – finnes fortsatt, og noen av deres vannkilder ligger svært nær hverandre. Beretningen oppgir til og med navnene på de landene disse elvene rant igjennom, og den omtaler de naturressursene området var kjent for. For folk i det gamle Israel, de som opprinnelig leste beretningen, var dette opplysende detaljer.

Er dette noe som kjennetegner myter og eventyr? Er det ikke ofte slik at de utelater detaljer som lett lar seg bekrefte eller avkrefte? Eventyr begynner gjerne slik: «Det var en gang i et land langt, langt borte.» Historie, derimot, pleier å inneholde relevante detaljer, slik beretningen om Eden gjør.

2. Er det sannsynlig at Gud skapte Adam av støv og Eva av et av Adams ribben?

Moderne vitenskap har fastslått at menneskekroppen består av forskjellige grunnstoffer – for eksempel hydrogen, oksygen og karbon – som alle finnes i jordskorpen. Men hvordan ble disse grunnstoffene satt sammen til en levende skapning?

Mange naturvitenskapsmenn hevder at livet oppstod av seg selv, og at det begynte med svært enkle former som gradvis, i løpet av millioner av år, ble mer og mer kompliserte. Men betegnelsen «enkel» kan være misvisende, for alle livsformer – selv mikroskopiske encellete organismer – er utrolig kompliserte. Det finnes ingen beviser for at noen form for liv noensinne har oppstått eller vil kunne oppstå ved en tilfeldighet. Tvert imot, alt liv utgjør et tydelig vitnesbyrd om at det er dannet av en intelligens som er vår intelligens langt overlegen. * – Romerne 1:20.

Ville du etter at du hadde hørt en storslagen symfoni, betraktet et vakkert maleri eller beundret en teknologisk nyvinning, ha tenkt at det ikke var noen som hadde laget noe av dette? Naturligvis ikke! Men slike mesterstykker er ikke engang i nærheten av menneskekroppens kompleksitet, skjønnhet og sinnrike design. Hvordan kan vi tro at den ikke har hatt noen Skaper? Beretningen i 1. Mosebok viser dessuten at av alt liv på jorden var det bare menneskene som ble skapt i Guds bilde. (1. Mosebok 1:26) Derfor er det bare vi mennesker som er i stand til å gjenspeile  Guds skaperevne og kan skape imponerende musikk, kunst og teknologi. Bør det overraske oss at Guds skaperevne langt overgår vår?

Skulle det være så vanskelig for Gud å skape en kvinne ved å bruke et av mannens ribben? * Gud kunne ha skapt kvinnen på andre måter, men denne måten hadde en dypere betydning. Han ønsket at mannen og kvinnen skulle gifte seg og knytte et nært bånd, som om de var «ett kjød». (1. Mosebok 2:24) Er ikke det at en mann og en kvinne kan utfylle hverandre og styrke båndet seg imellom, et mektig vitnesbyrd om en vis og kjærlig Skaper?

Vår tids genetikere har dessuten kommet fram til at alle mennesker sannsynligvis stammer fra bare én mann og én kvinne. Kan man da egentlig si at beretningen i 1. Mosebok er søkt?

3. Beretningen om kunnskapens tre og livets tre må oppfattes som en myte.

Beretningen i 1. Mosebok viser ikke at disse trærne i seg selv hadde noen spesiell eller overnaturlig kraft. Nei, dette var virkelige trær som Jehova hadde tillagt symbolsk betydning.

Gjør ikke vi mennesker av og til noe lignende? En dommer kan for eksempel advare mot den forbrytelse å vise forakt for retten. Det er ikke inventaret og veggene i rettslokalet dommeren vil verne om, men det rettssystemet retten representerer. Mange monarker har dessuten brukt septeret eller kronen som symboler på sin suverene myndighet.

Hva symboliserte så de to trærne? Det er blitt lansert mange kompliserte teorier. Selv om det riktige svaret er enkelt, er meningen ganske dyp. Treet til kunnskap om godt og ondt representerte et privilegium som bare tilhører Gud – retten til å bestemme hva som er godt, og hva som er ondt. (Jeremia 10:23) Det er ikke rart at det var en forbrytelse å stjele frukt fra det treet! Livets tre representerte på den annen side en gave som bare Gud kan gi – evig liv. – Romerne 6:23.

4. En slange som snakker, hører mest hjemme i eventyrenes verden.

Dette trekket ved beretningen kan nok virke gåtefullt, særlig hvis vi ikke tar resten av  Bibelen i betraktning. Men Bibelen oppklarer dette fengslende mysteriet gradvis.

Hvem eller hva var det som fikk det til å virke som om det var en slange som snakket? Israelittene kjente til andre faktorer som kastet mye lys over slangens rolle. De visste for eksempel at selv om dyr ikke kan snakke, kan en åndeskapning få det til å virke som om et dyr snakker. Moses skrev også ned beretningen om Bileam – Gud sendte en engel for å få Bileams esel til å snakke som et menneske. – 4. Mosebok 22:26–31; 2. Peter 2:15, 16.

Kan andre ånder, deriblant de åndene som er fiender av Gud, utføre mirakler? Moses hadde sett de magipraktiserende prestene i Egypt etterligne noen av Guds mirakler, som det å få en stav til å se ut som en slange. Makt til å utøve slike kunster kunne bare komme fra Guds fiender i åndeverdenen. – 2. Mosebok 7:8–12.

Det var tydeligvis også Moses som under inspirasjon skrev Jobs bok. Den boken lærer oss mye om Guds fremste fiende, Satan, som ved hjelp av løgn utfordret alle Jehovas tjeneres ulastelighet. (Job 1:6–11; 2:4, 5) Trakk israelittene i gammel tid dermed den slutning at det var Satan som hadde fått det til å virke som om det var slangen i Eden som snakket og forledet Eva til å bryte sin ulastelighet mot Gud? Det er sannsynlig.

Var Satan den kraften som stod bak slangen? Jesus omtalte senere Satan som «en løgner og løgnens far». (Johannes 8:44) Er du ikke enig i at «løgnens far» må være opphav til den første løgnen som noen gang er blitt uttalt? Den løgnen ligger i slangens ord til Eva. Stikk i strid med Guds advarsel om at det å spise av den forbudte frukt ville føre til døden, sa slangen: «Dere skal visselig ikke dø.» (1. Mosebok 3:4) Jesus visste helt klart at det var Satan som hadde gjort bruk av slangen. Det framgår av den åpenbaringen Jesus gav apostelen Johannes, for i den blir Satan kalt «den opprinnelige slange». – Åpenbaringen 1:1; 12:9.

Er det egentlig søkt å tro at en mektig åndeskapning kunne gjøre bruk av en slange og få det til å virke som om den snakket? Også mennesker, enda de er langt svakere enn ånder, kan ved hjelp av buktaling skape overbevisende illusjoner og gjøre forbløffende ting.

Det mest overbevisende vitnesbyrd

Synes du ikke at skepsisen til beretningen i 1. Mosebok bygger på et temmelig svakt grunnlag? Det finnes faktisk et mektig vitnesbyrd om at beretningen er sann historie.

Jesus Kristus blir kalt «det trofaste og sanne vitne». (Åpenbaringen 3:14) Han var fullkommen og løy aldri – han framstilte aldri sannheten på en feilaktig måte. Dessuten fortalte  han at han hadde eksistert lenge før han ble menneske på jorden – ja, han hadde vært ved sin Fars, Jehovas, side «før verden var til». (Johannes 17:5) Han var altså til da livet på jorden begynte. Hvilket vitnesbyrd kom dette mest pålitelige av alle vitner med?

Jesus omtalte Adam og Eva som virkelige mennesker. Da han forklarte Jehovas norm for ekteskapet, monogami, refererte han til deres ekteskap. (Matteus 19:3–6) Hvis de aldri hadde eksistert, og den hagen de bodde i, rett og slett var en myte, må Jesus ha vært bedratt, eller så løy han. Ingen av disse konklusjonene er sannsynlige. Jesus hadde vært i himmelen og sett at tragedien utspant seg i Edens hage. Hvilket vitnesbyrd kunne vel være mer overbevisende?

Mangel på tro på beretningen i 1. Mosebok undergraver i virkeligheten troen på Jesus. En slik vantro gjør det også umulig å forstå noen av Bibelens største temaer og mest oppmuntrende løfter. La oss se hvorfor det er slik.

[Fotnoter]