Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Et godt budskap for de fattige

Et godt budskap for de fattige

Et godt budskap for de fattige

GUDS ORD forsikrer oss: «Den fattige skal ikke for alltid være glemt.» (Salme 9:18) Bibelen sier også om Skaperen: «Du åpner din hånd og metter alt levende med hva det ønsker.» (Salme 145:16) Dette håpet som Guds Ord holder fram, er ikke bare en drøm. Den Allmektige Gud kan sørge for det som trengs for å utrydde fattigdom. Hva er det de fattige trenger?

En afrikansk økonom har uttalt at fattige land ideelt sett trenger en «omsorgsfull diktator». Det hun mener, er at for å få slutt på fattigdom trengs det en som har makt til å handle, og som er omsorgsfull nok til å bry seg. Vi kunne kanskje tilføye at en hersker som skal kunne gjøre slutt på fattigdom for alle, må være en verdenshersker, for ekstrem fattigdom er ofte resultatet av internasjonal urettferdighet. Han må dessuten kunne gjøre noe med årsaken til fattigdom – vår selviske menneskelige natur. Hvor finner man en slik ideell hersker?

Gud sendte Jesus til jorden med et godt budskap for de fattige. I forbindelse med at Jesus en gang reiste seg for å lese om det oppdraget han hadde fått av Gud, sa han: «Jehovas ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et godt budskap for de fattige.» – Lukas 4:16–18.

Hva går det gode budskap ut på?

Gud har utnevnt Jesus til Konge. Dette er virkelig et godt budskap. Han er den ideelle Hersker, den som kan gjøre slutt på fattigdom, fordi (1) han skal herske over hele menneskeheten og har makt til å handle, (2) han viser medfølelse med de fattige og lærer sine etterfølgere å bry seg om dem, og (3) han kan fjerne årsaken til fattigdom, vår medfødte tendens til å handle selvisk. La oss se nærmere på disse tre sidene ved det gode budskap.

1. Jesu myndighet over alle nasjoner Guds Ord sier om Jesus: «Det ble gitt ham herredømme . . . for at alle folk, folkegrupper og tungemål skulle tjene ham.» (Daniel 7:14) Tenk over fordelene ved å ha bare én regjering over hele menneskeheten. Ingen kommer lenger til å strides om jordens ressurser. Godene vil bli jevnt fordelt på alle. Jesus kom selv med en forsikring om at han skal være en verdenshersker med makt til å handle. Han sa: «All myndighet i himmelen og på jorden er blitt gitt meg.» – Matteus 28:18.

2. Jesu medfølelse med de fattige I hele den tiden Jesus tjente her på jorden, handlet han på en medfølende måte overfor de fattige. Et eksempel på det er hvordan han reagerte da en kvinne som hadde brukt opp alle pengene sine på legehjelp, rørte ved ytterkledningen hans i håp om å bli frisk. Hun hadde hatt blødninger i tolv år og var uten tvil svært blodfattig. Ifølge Loven ville enhver hun rørte ved, bli uren. Men Jesus var vennlig mot henne. Han sa: «Datter, din tro har gjort deg frisk. Gå i fred og vær frisk fra din alvorlige sykdom.» – Markus 5:25–34.

Jesu lære kan dessuten få folk til å forandre holdning, slik at de vil handle på en medfølende måte. Tenk for eksempel over hva Jesus svarte en mann som stilte spørsmål om det å gjøre Guds vilje. Mannen visste at Gud ønsker at vi skal elske vår neste, men han spurte Jesus: «Hvem er egentlig min neste?»

Som svar fortalte Jesus den berømte illustrasjonen om en mann som var på vei fra Jerusalem til Jeriko, og som var blitt ranet og etterlatt «halvdød». En prest som kom nedover den veien, gikk forbi på motsatt side. En levitt gjorde det samme. «Men en samaritan som reiste på veien, kom ned til ham, og da han så ham, ble han grepet av medlidenhet.» Han renset den skadede mannens sår, førte ham til et herberge og betalte verten for å ta seg av mannen. «Hvem . . . viste seg som en neste for den mannen som falt blant røverne?» spurte Jesus. «Han som handlet barmhjertig», var svaret. Jesus sa da: «Gjør det samme selv.» – Lukas 10:25–37.

De som blir Jehovas vitner, studerer Jesu lære og får et nytt syn på det å hjelpe mennesker i nød. En latvisk forfatter skrev for eksempel i boken Women in Soviet Prisons om hva hun opplevde under sin sykdom mens hun arbeidet i Potma straffeleir i midten av 1960-årene. «[Vitnene] var flittige sykepleiere hele tiden mens jeg var syk. Jeg kunne ikke ha fått bedre stell.» Hun sa også: «Jehovas vitner ser det som sin plikt å hjelpe alle, uansett hvilken religion de har, eller hvilken nasjonalitet de er av.»

Da en økonomisk krise førte til at noen av Jehovas vitner i Ancón i Ecuador stod uten arbeid og inntekt, bestemte trosfellene deres seg for å skaffe penger til dem ved å lage mat som de solgte til fiskere som kom hjem etter en natts fiske (bildet til høyre). Alle bidrog med sitt, også barna. De begynte klokken ett om natten, slik at maten var klar når båtene kom tilbake klokken fire om morgenen. De pengene vitnene tjente på denne måten, fordelte de blant seg i samsvar med den enkeltes behov.

Slike opplevelser viser at Jesu eksempel og lære har makt til å forandre folks holdning til det å hjelpe mennesker i nød.

3. Jesu makt til å forandre den menneskelige natur Det er et faktum at vi mennesker har en tendens til å handle selvisk. Bibelen kaller dette synd. Til og med apostelen Paulus skrev: «Jeg finner altså denne lov i mitt tilfelle, at når jeg ønsker å gjøre det som er rett, er det onde til stede hos meg.» Så tilføyde han: «Hvem skal redde meg fra det legeme som lider denne død? Gud være takk ved Jesus Kristus.» (Romerne 7:21–25) Her siktet Paulus til hvordan Gud, gjennom Jesus, skulle befri sanne tilbedere fra nedarvede syndige tilbøyeligheter, blant annet selviskhet, den egentlige årsaken til fattigdom. Hvordan skulle det skje?

En tid etter at Jesus var blitt døpt, presenterte døperen Johannes ham for dem som var til stede. Han sa: «Se, Guds Lam som tar bort verdens synd!» (Johannes 1:29) Snart kommer jorden til å være fylt av mennesker som er blitt befridd for nedarvet synd, også tendensen til å søke sine egne interesser. (Jesaja 11:9) Jesus vil da ha fjernet årsaken til fattigdom.

Så fint det er å tenke på hvordan det vil være når alle har det de trenger! Guds Ord sier: «De skal sitte hver under sin vinranke og under sitt fikentre, og det vil ikke være noen som får dem til å skjelve.» (Mika 4:4) Disse ordene beskriver på en poetisk måte den tiden da alle vil ha et givende arbeid, være trygge og virkelig kunne glede seg over en verden uten fattigdom – til ære for Jehova.