Bibelen forandrer folks liv

HVA synes en mann fra Skottland har vært mer givende enn en vellykket karriere i forretningslivet? Hva var det som hjalp en mann i Brasil til å slutte å leve et umoralsk liv og røyke crack? Hvordan klarte en mann i Slovenia å slutte med stordrikking? Les hva disse menneskene har å fortelle.

«Jeg syntes jeg levde det gode liv.» – JOHN RICKETTS

FØDT: 1958

HJEMLAND: SKOTTLAND

BAKGRUNN: VELLYKKET FORRETNINGSMANN

MIN FORTID: Jeg hadde en privilegert oppvekst. Far var offiser i den britiske hær, så familien vår flyttet mye. Vi bodde ikke bare i Skottland, men også i England, Tyskland, Kenya, Malaysia og Irland og på Kypros. Fra jeg var åtte år gammel, var jeg på kostskole i Skottland. Etterpå studerte jeg ved Cambridge universitet.

Da jeg var 20, begynte jeg i oljebransjen, der jeg hadde en åtte år lang karriere. Til å begynne med jobbet jeg i Sør-Amerika, senere i Afrika og til slutt i Vest-Australia. Etter at jeg flyttet til Australia, startet jeg et investeringsselskap, som jeg med tiden solgte.

Inntektene fra dette salget gjorde at jeg kunne trekke meg tilbake fra yrkeslivet i en alder av 40 år. Jeg brukte tiden min på å reise. Jeg kjørte Australia rundt på motorsykkel to ganger, og jeg drog også på en reise jorden rundt. Jeg syntes jeg levde det gode liv.

HVORDAN BIBELEN FORANDRET MITT LIV: Allerede før jeg sluttet å jobbe, hadde jeg et ønske om å finne ut hvordan jeg kunne takke Gud for at jeg hadde et godt liv. Jeg begynte å gå i den anglikanske kirke, som jeg hadde tilhørt siden jeg var barn. Men der lærte jeg ikke mye om hva Bibelen sier. Senere studerte jeg sammen med mormonene, men det at de i liten grad baserte sin tro på Bibelen, gjorde at jeg mistet interessen.

En dag banket Jehovas vitner på døren min. Jeg skjønte med én gang at de baserer sin lære helt og holdent på Bibelen. Et av de skriftstedene de viste meg, var 1. Timoteus 2:3, 4. Der står det at «alle slags mennesker skal bli frelst og komme til nøyaktig kunnskap om sannheten». Det gjorde inntrykk på meg at vitnene ikke bare var opptatt av kunnskap, men at de la vekt på nøyaktig kunnskap basert på Bibelen.

Det at jeg studerte sammen med Jehovas vitner, hjalp meg til å oppnå en slik nøyaktig kunnskap. Jeg lærte for eksempel at Gud og Jesus ikke er en del av en mystisk treenighet, men tvert imot er to forskjellige personer. (Johannes  14:28; 1. Korinter 11:3) Bare det å lære denne enkle sannheten gjorde meg glad. Og jeg var ergerlig over at jeg tidligere hadde kastet bort så mange krefter på å prøve å forstå noe det ikke lar seg gjøre å forstå!

Jeg begynte snart å gå på Jehovas vitners møter. Jeg ble imponert over den vennlighet jeg ble møtt med der, og den høye moral det så ut til at alle hadde – på meg virket de nærmest som helgener. Deres ekte kjærlighet overbeviste meg om at jeg hadde funnet den sanne religion. – Johannes 13:35.

HVORDAN LIVET ER BEDRE NÅ: Etter at jeg var blitt døpt, traff jeg en fantastisk kvinne, Diane. Hun var blitt oppdratt som et av Jehovas vitner, og hun hadde mange gode egenskaper som jeg syntes var tiltalende. Med tiden giftet vi oss. Dianes vennskap og støtte har vært en virkelig velsignelse fra Jehova Gud.

Diane og jeg fikk etter hvert et sterkt ønske om å flytte til et sted der det var større behov for forkynnere av Bibelens gode budskap. I 2010 flyttet vi til Belize i Mellom-Amerika. Her kan vi hjelpe mennesker som har kjærlighet til Gud, og som hungrer etter bibelkunnskap.

Det gir meg fred i sinnet endelig å kjenne sannheten om Gud og hans Ord, Bibelen. Som heltidsforkynner har jeg hatt den glede å undervise mange i Bibelen. Det finnes ikke noe bedre enn å se mennesker oppleve at sannheten fra Bibelen gjør livet enda bedre – slik jeg selv har opplevd. Jeg har omsider funnet den beste måten å takke Gud på for det livet jeg har kunnet leve.

«De var veldig vennlige mot meg.» – MAURÍCIO ARAÚJO

FØDT: 1967

HJEMLAND: BRASIL

BAKGRUNN: UMORALSK LIVSSTIL

MIN FORTID: Jeg vokste opp i delstaten São Paulo, nærmere bestemt i Avaré, en stille, forholdsvis liten by der de fleste innbyggerne tilhører arbeiderklassen.

Far døde mens mor gikk gravid med meg. Som ung gutt prøvde jeg mors klær når hun var ute. Jeg begynte å oppføre meg på en feminin måte, og snart så folk på meg som homoseksuell. Etter hvert begynte jeg å ha sex med andre gutter og menn.

Da jeg var i slutten av tenårene, var jeg aktivt på utkikk etter seksualpartnere (både mannlige og kvinnelige) hvor som helst – på barer, nattklubber og til og med i kirker. I karnevalstiden pleide jeg å kle meg som kvinne og danse i sambaskolenes parader. Jeg var veldig populær.

Blant vennene mine var det homoseksuelle, prostituerte og narkomane. De fikk meg til å prøve crack, og snart var jeg avhengig. Noen ganger røykte vi crack hele natten. Andre ganger isolerte jeg meg og brukte hele dagen på crackrøyking. Jeg ble så avmagret at det gikk rykter om at jeg hadde aids.

 HVORDAN BIBELEN FORANDRET MITT LIV: Omtrent på den tiden kom jeg i kontakt med Jehovas vitner. De var veldig vennlige mot meg. Et av de versene i Bibelen de leste for meg, var Romerne 10:13, der det står: «Enhver som påkaller Jehovas navn, skal bli frelst.» Disse ordene gjorde inntrykk på meg; jeg forstod hvor viktig det er å bruke Jehovas navn. Mange ganger når jeg hadde røykt crack hele natten, åpnet jeg vinduet, så opp mot himmelen og bad til Jehova med tårer i øynene og tryglet ham om å hjelpe meg.

Det gikk fryktelig inn på mor å se meg ødelegge meg selv med narkotika, og fordi jeg var bekymret for henne, bestemte jeg meg for å slutte med det. Kort tid etter det tok jeg imot vitnenes tilbud om et bibelstudium. Vitnene forsikret meg om at studiet ville styrke meg i min beslutning om å slutte med narkotika – og det gjorde det!

Etter hvert som jeg studerte Bibelen, skjønte jeg at jeg måtte forandre livsstil. Det var spesielt vanskelig for meg å slutte med homoseksuelle handlinger, som jo hadde vært en del av mitt liv så lenge jeg kunne huske. Men det hjalp å skifte miljø. Jeg sluttet å være sammen med de gamle vennene mine og å vanke på barer og nattklubber.

Det var ikke lett for meg å gjøre disse forandringene, men det var oppmuntrende å få vite at Jehova brydde seg om meg, og at han forstod hva jeg hadde å kjempe med. (1. Johannes 3:19, 20) I 2002 hadde jeg sluttet med alle homoseksuelle handlinger, og det året ble jeg døpt som et av Jehovas vitner.

HVORDAN LIVET ER BEDRE NÅ: Det gjorde så dypt inntrykk på mor å se de forandringene jeg gjorde, at hun også begynte å studere Bibelen. Dessverre har hun senere hatt et slag. Men hun er fortsatt glad i Jehova og i sannheten fra Bibelen.

De siste åtte årene har jeg vært heltidsforkynner og altså brukt mesteparten av tiden min på å undervise andre i Bibelen. Jeg må innrømme at jeg til tider har måttet kjempe mot urette ønsker. Men jeg vet at jeg ved å velge å stå imot disse ønskene kan behage Jehova, og det holder meg oppe.

Det at jeg holder meg nær til Jehova og lever på en måte som behager ham, har gitt meg økt selvrespekt. I dag er jeg en lykkelig mann.

«Jeg var som en tønne uten bunn.» – LUKA ŠUC

FØDT: 1975

HJEMLAND: SLOVENIA

BAKGRUNN: STORDRIKKER

MIN FORTID: Jeg er født i Ljubljana, hovedstaden i Slovenia. I min tidligste barndom hadde jeg det fint inntil jeg var fire år. Da begikk far selvmord, og mor ble alene med storebroren min og meg. Etter denne tragedien måtte hun jobbe hardt for å kunne sette mat på bordet.

Da jeg var 15, flyttet jeg til mormoren min. Jeg likte å bo hos henne, for mange av vennene mine bodde i nærheten  av der hun bodde. Hos henne hadde jeg også større frihet enn jeg hadde hatt hjemme. Da jeg var 16, begynte jeg å vanke sammen med folk som drakk i helgene. Jeg lot håret vokse langt og begynte å kle meg på en opprørsk måte. Senere begynte jeg også å røyke.

Selv om jeg eksperimenterte med forskjellige typer narkotika, fortsatte jeg å drikke, for det var det jeg syntes var mest gøy. Snart hadde jeg gått fra å drikke noen få glass vin til å drikke mer enn en flaske om gangen. Jeg ble ekspert på å skjule hvor mye jeg egentlig hadde helt i meg. Ofte var det bare det at det luktet alkohol av pusten min, som avslørte at jeg hadde drukket. Selv da var det ingen som ante at jeg kanskje hadde tyllet i meg flere liter vin eller øl – og vodka innimellom!

Mange ganger var det jeg som hjalp vennene mine til å holde seg på beina etter en natt på diskotek, selv om jeg sannsynligvis hadde konsumert dobbelt så mye alkohol som det de hadde. En dag hørte jeg en av vennene mine si at jeg var en tønne uten bunn – et nedsettende uttrykk som slovenerne bruker om en som kan drikke mer enn alle andre. Den kommentaren såret meg faktisk.

Jeg begynte å tenke over hva jeg gjorde med livet mitt. Jeg følte meg totalt verdiløs. Det virket som om ingenting av det jeg gjorde, hadde noen mening.

HVORDAN BIBELEN FORANDRET MITT LIV: Omtrent på den tiden la jeg merke til at en av klassekameratene mine hadde forandret seg; han var blitt mildere av vesen. Jeg var nysgjerrig på den forandringen som hadde skjedd med ham, så jeg bad ham med på en kafé. I løpet av samtalen nevnte han at han hadde begynt å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner. Han fortalte meg om noe av det han lærte, og alt var helt nytt for meg, for jeg hadde ikke hatt noen religiøs påvirkning i oppveksten. Jeg begynte å gå på Jehovas vitners møter og å studere Bibelen sammen med dem.

Det at jeg studerte Bibelen, åpnet øynene mine for mange kraftfulle, motiverende sannheter. Jeg lærte for eksempel at vi lever i det som Bibelen kaller «de siste dager». (2. Timoteus 3:1–5) Jeg lærte også at Gud snart vil fjerne de onde og gi gode mennesker muligheten til å få evig liv på en paradisisk jord. (Salme 37:29) Jeg fikk et sterkt ønske om å rydde opp i livet mitt, slik at jeg kunne være blant disse gode menneskene.

Jeg begynte å fortelle vennene mine om de bibelske sannhetene jeg lærte. De fleste gjorde narr av meg på grunn av det jeg fortalte dem, men overraskende nok ble dette faktisk til hjelp for meg. Reaksjonen deres hjalp meg til å skjønne at de ikke var sanne venner. Jeg innså etter hvert at alkoholproblemet mitt hadde mye med mitt valg av omgangsfeller å gjøre. Hele uken så de fram til helgen, da de kunne drikke seg fulle igjen.

Jeg sluttet å være sammen med disse vennene og begynte i stedet å ha oppbyggende omgang med Jehovas vitner. Det å være sammen med dem var til stor oppmuntring – dette var mennesker som hadde oppriktig kjærlighet til Gud, og som virkelig forsøkte å leve opp til hans normer. Etter hvert klarte jeg å kutte ut stordrikkingen.

HVORDAN LIVET ER BEDRE NÅ: Jeg er takknemlig mot Jehova for at jeg ikke lenger trenger alkohol for å føle meg lykkelig. Jeg vet ikke hvordan det ville ha gått med meg hvis jeg hadde fortsatt å leve slik jeg gjorde før. Men jeg er overbevist om at livet mitt er bedre nå.

De siste sju årene har jeg hatt det privilegium å tjene ved Jehovas vitners avdelingskontor i Slovenia. Det at jeg nå kjenner Jehova og tjener ham, gjør at livet mitt har fått virkelig mening.