Hvordan så Jesus på politikk?

EVANGELIESKRIBENTENE forteller om flere hendelser der Jesus ble direkte konfrontert med politiske spørsmål. Kort tid etter at han i en alder av 30 år var blitt døpt, tilbød Djevelen ham for eksempel stillingen som verdenshersker. Senere i hans tjeneste ønsket en folkemengde å gjøre ham til sin konge. Senere igjen forsøkte folk å få ham til å bli politisk aktivist. Hvordan reagerte Jesus? La oss se nærmere på disse hendelsene.

Verdenshersker. I evangeliene fortelles det at Djevelen tilbød Jesus herredømmet over «alle verdens riker». Tenk så mye godt Jesus kunne ha gjort for den lidende menneskehet hvis han hadde hatt makten som verdenshersker! Hvilken politisk orientert person som var oppriktig opptatt av menneskehetens beste, hadde kunnet motstå et slikt tilbud? Men Jesus avslo tilbudet. – Matteus 4:8–11.

Konge. Mange av Jesu samtidige hadde et desperat ønske om å finne en hersker som kunne løse deres økonomiske og politiske problemer. Folk var imponert over Jesu evner og ville at han skulle delta i den politiske prosessen. Hvordan reagerte han? Evangelieskribenten Johannes forteller: «Jesus, som visste at de ville komme og gripe ham for å gjøre ham til konge, trakk seg . . . igjen tilbake til fjellet, helt alene.» (Johannes 6:10–15) Det er tydelig at Jesus nektet å la seg engasjere i politikk.

Politisk aktivist. Få dager før Jesus ble drept, ble han oppsøkt av noen disipler av fariseerne, som gikk inn for uavhengighet fra Romerriket, og noen tilhengere av Herodes’ parti, som støttet Roma. De ønsket å presse ham til å ta et politisk standpunkt. De spurte om jødene burde betale skatt til Roma.

Markus skrev ned Jesu svar: «’Hvorfor setter dere meg på prøve? Gi meg en denar, så jeg får se på den.’ De kom med en. Og han sa til dem: ’Hvis bilde og innskrift er dette?’ De sa til ham: ’Keiserens.’ Jesus sa da: ’Betal tilbake til  keiseren de ting som keiserens er, men til Gud de ting som Guds er.’» (Markus 12:13–17) I en bok om kirke og stat blir årsaken til at Jesus svarte som han gjorde, kommentert slik: «Han nektet å spille rollen som en politisk messias og trakk presist opp grensen mellom det som tilkommer keiseren, og det som tilkommer Gud.» – Church and State–The Story of Two Kingdoms.

Jesus var ikke uberørt av slike problemer som fattigdom, korrupsjon og urettferdighet. Bibelen viser faktisk at den sørgelige tilstanden som folk rundt ham befant seg i, gikk sterkt inn på ham. (Markus 6:33, 34) Jesus satte imidlertid ikke i gang en kampanje for å befri verden for urettferdighet, selv om noen iherdig forsøkte å få ham involvert i datidens kontroversielle spørsmål.

Som disse eksemplene tydelig viser, nektet Jesus å engasjere seg i politikk. Men hva med kristne mennesker i vår tid? Bør de delta i politikk?