«JEG har en drøm.» Disse ordene ble uttalt for 50 år siden, den 28. august 1963, av den amerikanske borgerrettsforkjemperen Martin Luther King jr. i hans mest berømte tale. Med disse fengende ordene uttrykte King sin drøm, eller sitt håp, om at rasefordommer en dag ville høre fortiden til. Det var riktignok overfor amerikanske tilhørere han gav uttrykk for sine forhåpninger, men essensen av hans drøm er blitt mottatt med begeistring av folk i mange land.

Tre måneder etter Kings tale, den 20. november 1963, vedtok over hundre land FNs deklarasjon om utryddelse av alle former for rasediskriminering. I de tiårene som fulgte, ble det også satt i verk andre globale tiltak. Alle slike prisverdige bestrebelser reiser spørsmålet: Hva har man oppnådd?

Den 21. mars 2012 uttalte FNs generalsekretær, Ban Ki-moon: «Det finnes mange verdifulle avtaler og redskaper – og også et omfattende globalt rammeverk – som skal forhindre og avskaffe rasisme, rasediskriminering, fremmedhat og lignende intoleranse. Likevel er rasisme fortsatt årsak til at millioner av mennesker i hele verden lider.»

Også i land der man har sett en viss framgang når det gjelder bekjempelse av rasefordommer og andre fordommer, kan man spørre: Har forbedringene virkelig fjernet folks rotfestede følelser, eller har de bare ført til at slike følelser blir holdt i sjakk? Noen mener at slike forbedringer i beste fall bare bidrar til å forhindre diskriminering, men at de er ute av stand til å avskaffe fordommer. Hvorfor? Fordi diskriminering er en handling som kan ses og kan straffes ved lov, mens fordommer er knyttet til folks indre tanker og følelser, som ganske enkelt ikke kan lovreguleres.

Ethvert forsøk på å avskaffe fordommer må derfor ikke bare holde diskriminerende handlinger i sjakk, men må også forandre et menneskes tanker og følelser med hensyn til personer som tilhører andre folkegrupper. Lar dette seg gjennomføre? I så fall hvordan? Vi skal nå ta for oss noen tilfeller fra virkeligheten som kan hjelpe oss til ikke bare å se at det er mulig for mennesker å forandre seg, men også at det er noe som kan hjelpe dem til å gjøre det.

Linda: Jeg ble født i Sør-Afrika. I mine øyne var alle sørafrikanere som ikke var hvite, mindreverdige, uopplyste og upålitelige og bare skikket til å være tjenere for de hvite. Uten at jeg selv var klar over det, var jeg fanget i et fastlåst tankemønster av fordommer. Men da jeg begynte å studere Bibelen, forandret den holdningen seg litt etter litt. Jeg lærte at «Gud ikke er partisk», og at det som bor i vårt hjerte, er viktigere enn både hudfarge og språk. (Apostlenes gjerninger 10:34, 35; Ordspråkene 17:3) Det som står i Filipperne 2:3, hjalp meg til å se at hvis jeg anså alle andre for å være høyere enn meg selv, ville jeg klare å overvinne fordommene mine. Det at jeg har levd etter slike bibelske prinsipper, har hjulpet meg til å vise interesse for alle, uansett hudfarge. Nå føler jeg at jeg er blitt løslatt fra fordommenes fengsel.

 Michael: Jeg vokste opp i et område der de fleste var hvite australiere, og jeg fikk etter hvert sterke fordommer mot asiater, særlig kinesere. Når jeg var ute og kjørte bil og fikk se en som så ut til å være asiatisk, rullet jeg ofte ned vinduet og ropte ut grovheter, for eksempel: «Dra hjem med deg, din asiat!» Senere, da jeg begynte å studere Bibelen, lærte jeg hvordan Gud ser på menneskene. Han elsker dem uansett hvor de kommer fra, eller hvordan de ser ut. Dette gjorde inntrykk på meg, og mitt hat ble vendt til kjærlighet. Det er fantastisk å oppleve en slik drastisk forandring. Nå gleder jeg meg over å være sammen med mennesker fra alle land og alle samfunnslag. Det har utvidet min horisont og gitt meg et helt nytt syn på livet.

Sandra: Moren min kom fra Umunede i delstaten Delta i Nigeria. Men fars familie kommer fra delstaten Edo og snakker esan. På grunn av disse forskjellene ble mor utsatt for sterke fordommer fra fars familie så lenge hun levde. Så jeg sverget på at jeg ikke skulle ha noe å gjøre med noen som snakket esan, og at jeg aldri skulle gifte meg med noen fra Edo. Men da jeg begynte å studere Bibelen, så jeg etter hvert tingene i et annet lys. Bibelen sier at Gud ikke er partisk, og at han tar imot enhver som frykter ham, så hvordan kan da jeg hate noen på grunn av språk eller stammetilhørighet? Jeg forandret tankegang og sluttet fred med fars familie. Bibelens prinsipper har gjort meg lykkelig og har gitt meg fred i sinnet. De har også hjulpet meg til å komme overens med alle, uansett bakgrunn, etnisk tilhørighet, språk eller nasjonalitet. Og hva med ham jeg giftet meg med? Han kommer fra Edo og snakker esan!

Hva er grunnen til at Bibelen har hjulpet disse og mange andre til å overvinne dypt rotfestet hat og inngrodde fordommer? Bibelen er Guds Ord. Den har kraft til å forandre en persons tenkemåte og hans syn på andre. Den viser dessuten hva som ellers må til for at det skal bli slutt på alle fordommer.

Selv om bibelkunnskap kan bidra til at folk får kontroll over og klarer å kvitte seg med sterke følelser, er det to andre faktorer det må gjøres noe med før det kan bli helt slutt på alle fordommer. For det første har vi synden og menneskenes ufullkommenhet. Bibelen sier rett ut: «Det finnes ikke noe menneske som ikke synder.» (1. Kongebok 8:46) Så uansett hvor hardt vi anstrenger oss, kjemper vi den samme indre kampen som apostelen Paulus, som skrev: «Når jeg ønsker å gjøre det som er rett, er det onde til stede hos meg.» (Romerne 7:21) Fra tid til annen vil derfor vårt ufullkomne hjerte ta i bruk «skadelige resonnementer», som kan føre til fordommer. – Markus 7:21.

For det andre har vi påvirkningen fra Satan Djevelen. Bibelen omtaler ham som «en manndraper» og sier at han «villeder hele den bebodde jord». (Johannes 8:44; Åpenbaringen 12:9) Dette forklarer hvorfor fordommer er så utbredt, og hvorfor menneskene ser ut til å være maktesløse når det gjelder å få slutt på fremmedhat, diskriminering, folkemord og andre former for rasemessig, religiøs og sosial intoleranse.

Før fordommer kan avskaffes, må derfor menneskenes synd og ufullkommenhet og påvirkningen fra Satan Djevelen fjernes. Bibelen viser at det er akkurat det Guds rike skal gjøre.

Jesus Kristus lærte sine etterfølgere å be til Gud med disse ordene: «La ditt rike komme. La din vilje skje, som i himmelen, så også på jorden.» (Matteus 6:10) Guds rike er det middel som vil bli brukt for å fjerne all urettferdighet – deriblant alle former for intoleranse og fordommer.

Når Guds rike kommer og tar kontroll over forholdene på jorden, skal Satan bli ‘bundet’, eller dømt til fullstendig uvirksomhet, for at ‘han ikke skal villede nasjonene’. (Åpenbaringen 20:2, 3) Da vil det bli «en ny jord», et nytt menneskesamfunn, og «der skal rettferdighet bo». * – 2. Peter 3:13.

De som blir en del av dette rettferdige samfunnet, vil bli fullkomne, frigjort fra synd. (Romerne 8:21) De som får bo på jorden under Guds rikes styre, «skal ikke volde noen skade og ikke ødelegge noe». Hvorfor ikke? Fordi jorden «i sannhet [skal] være fylt med kunnskapen om Jehova». (Jesaja 11:9) På den tiden vil alle mennesker lære å gå på Jehova Guds veier og etterligne hans kjærlige personlighet. Det vil innebære at det virkelig blir slutt på alle fordommer, «for det er ingen partiskhet hos Gud». – Romerne 2:11.