Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Jesus for Sanhedrinet, deretter til Pilatus

Jesus for Sanhedrinet, deretter til Pilatus

Kapittel 121

Jesus for Sanhedrinet, deretter til Pilatus

NATTEN er snart omme. Peter har fornektet Jesus for tredje gang, og medlemmene av Sanhedrinet har avsluttet denne parodien av en rettssak og gått hver til sitt. Men fredag morgen, så snart det gryr av dag, trer de sammen igjen, denne gangen i sanhedrinsalen. De har sannsynligvis til hensikt å gi den nattlige rettssaken et visst rettslig preg. Da Jesus blir ført fram for dem, gjentar de det de sa om natten: «Er du Messias, så si det.»

«Selv om jeg sier det, vil dere ikke tro meg,» svarer Jesus, «og om jeg spør, vil dere ikke svare.» Men Jesus peker modig på hvem han er, da han sier: «Fra nå av skal Menneskesønnen sitte ved den mektige Guds høyre hånd.»

«Du er altså Guds Sønn?» vil de alle vite.

«Dere sier selv at jeg er det,» svarer Jesus.

For disse mennene, som er fast besluttet på å drepe Jesus, er dette svaret tilstrekkelig. De betrakter det som gudsbespottelse. «Hva skal vi nå med vitnesbyrd? Vi har jo selv hørt det av hans egen munn,» sier de. Deretter binder de Jesus, fører ham bort og overgir ham til den romerske landshøvdingen Pontius Pilatus.

Judas, han som forrådte Jesus, har fulgt med i det som har skjedd. Da han ser at Jesus er blitt dømt, får han samvittighetsnag. Han går derfor tilbake til overprestene og de eldste med de 30 sølvpengene og sier: «Jeg syndet da jeg forrådte en uskyldig og sendte ham i døden.»

«Hva angår det oss?» svarer de kaldt. «Det blir din sak.» Judas kaster sølvpengene inn i templet og går bort for å henge seg. Men sannsynligvis knekker den grenen som han har bundet tauet fast i, slik at han styrter ned på klippene og revner.

Overprestene vet ikke helt hva de skal gjøre med sølvpengene. «Det er ikke tillatt å la dem gå i templets kasse,» sier de, «for det er blodpenger.» Så etter at de har rådslått med hverandre, bruker de pengene til å kjøpe pottemakerens åker, for å bruke den til gravplass for fremmede. Derfor blir den kalt Blodåkeren.

Det er fremdeles tidlig om morgenen da Jesus blir ført til landshøvdingens borg. De jødene som har ført ham dit, vil ikke gå inn i borgen. De tror nemlig at slik nær omgang med hedninger vil gjøre dem urene. Pilatus tar hensyn til det og kommer ut. «Hva er anklagen som dere fremfører mot denne mannen?» spør han.

«Var ikke denne mannen en forbryter, hadde vi ikke overgitt ham til deg,» svarer de.

Pilatus ønsker ikke å bli innblandet, så han svarer: «Ta ham dere, og døm ham etter deres egen lov!»

Jødene avslører da sine morderiske planer. De sier: «Vi har ikke rett til å henrette noen.» Hvis de dreper Jesus under påskehøytiden, ville det sannsynligvis forårsake omfattende tumulter, for Jesus er vel ansett av mange. Men hvis de kan få romerne til å henrette ham av politiske grunner, vil de på en måte unngå at folket holder dem ansvarlig.

De religiøse lederne nevner derfor ikke med et ord den tidligere rettssaken hvor de dømte Jesus for gudsbespottelse, men dikter opp forskjellige beskyldninger. De kommer med denne tredelte anklagen: «Vi har funnet at denne mannen [1] undergraver vår nasjon og [2] forbyr folk å betale skatter til keiseren og [3] sier at han selv er Kristus, en konge.»

Det er anklagen om at Jesus hevder at han er konge, som bekymrer Pilatus. Han går derfor inn i borgen igjen, kaller Jesus fram for seg og spør: «Er du jødenes konge?» Han spør med andre ord om Jesus har brutt loven ved å hevde at han er en konge som står i opposisjon til keiseren.

Jesus vil gjerne vite hvor mye Pilatus allerede har hørt om ham, så han spør: «Sier du dette av deg selv, eller har andre sagt deg det?»

Pilatus innrømmer at han ikke vet så mye om ham, men at han ønsker å vite sannheten. «Er vel jeg jøde?» sier han. «Ditt eget folk og overprestene har overgitt deg til meg. Hva er det du har gjort?»

Jesus forsøker på ingen måte å unngå spørsmålet om hvorvidt han er konge. Det svaret Jesus nå gir, kommer uten tvil overraskende på Pilatus. Lukas 22: 66 til 23: 3, vers 2 fra NW; Matteus 27: 1—11; Markus 15: 1; Johannes 18: 28—35; Apostlenes gjerninger 1: 16—20.

▪ I hvilken hensikt trer Sanhedrinet sammen igjen om morgenen?

▪ Hvordan dør Judas, og hva blir de 30 sølvpengene brukt til?

▪ Hvorfor vil jødene at romerne skal drepe Jesus istedenfor at de gjør det selv?

▪ Hva anklager jødene Jesus for?