Hvem var nefilim?
Bibelens svar
Nefilim var de voldelige og overmenneskelige kjempene som ble født som følge av at onde engler hadde hatt seksuell omgang med kvinner på Noahs tid. a
Bibelens beretning sier at «den sanne Guds sønner begynte å legge merke til menneskedøtrene og så at de var vakre». (1. Mosebok 6:2) Disse «Guds sønner» var i virkeligheten åndeskapninger som gjorde opprør mot Gud ved at de «forlot sin egen, rette bolig» i himmelen, tok på seg menneskekropper og «begynte å ta seg hustruer – alle dem som de valgte seg». – Judas 6; 1. Mosebok 6:2.
Det bastardavkommet som ble født som følge av denne unaturlige forbindelsen, var ikke vanlige barn. (1. Mosebok 6:4) Nefilim var tyranniske kjemper som fylte jorden med vold. (1. Mosebok 6:13) Bibelen beskriver dem som «de veldige som levde i gammel tid», og som var berømte. (1. Mosebok 6:4) De etterlot seg en arv av vold og frykt. – 1. Mosebok 6:5; 4. Mosebok 13:33. b
Misforståelser om nefilim
Misforståelse: Nefilim lever på jorden fremdeles.
Fakta: Jehova sendte en verdensomfattende vannflom for å ødelegge datidens voldelige verden. Nefilim ble utslettet sammen med alle de onde menneskene. I kontrast til dette hadde Noah og familien hans et godt forhold til Jehova og var de eneste som ble bevart i live den gangen. – 1. Mosebok 6:9; 7:12, 13, 23; 2. Peter 2:5.
Misforståelse: Nefilims fedre var mennesker.
Fakta: Fedrene deres blir omtalt som «den sanne Guds sønner». (1. Mosebok 6:2) I Bibelen blir dette uttrykket brukt om engler. (Job 1:6; 2:1; 38:7) Englene var i stand til å materialisere seg, å gjøre seg om til mennesker. (1. Mosebok 19:1–5; Josva 5:13–15) Apostelen Peter snakket om «åndene i fengsel, de som en gang hadde vært ulydige, da Guds tålmodighet ventet i Noahs dager». (1. Peter 3:19, 20) Bibelskribenten Judas viste til det samme da han skrev at noen engler «ikke bevarte sin opprinnelige stilling, men forlot sin egen, rette bolig». – Judas 6.
Misforståelse: Nefilim var falne engler.
Fakta: Den sammenhengen som 1. Mosebok 6:4 står i, viser at nefilim ikke var engler, men bastardavkom – resultatet av at materialiserte engler hadde hatt seksuell omgang med kvinner. Etter at englene «begynte å ta seg hustruer – alle dem som de valgte seg», sa Jehova at han 120 år senere skulle gå til handling mot datidens gudløse verden. (1. Mosebok 6:1–3) Beretningen forteller videre at de materialiserte englene «i de dager ... fortsatte å ha omgang med menneskedøtrene», og at resultatet ble «de veldige som levde i gammel tid» – altså nefilim. – 1. Mosebok 6:4.
a Det hebraiske ordet som blir transkribert «nefilim», betyr muligens «fellerne». Oppslagsverket Wilson’s Old Testament Word Studies sier at det med dette ordet siktes til slike som «med vold og plyndring kaster seg over mennesker og får dem til å falle».
b De israelittiske speiderne som er sitert i 4. Mosebok 13:33, så tydeligvis mennesker som på grunn av sin størrelse minnet dem om nefilim, som hadde dødd flere hundre år tidligere. – 1. Mosebok 7:21–23.
