Djevelrokker spiser ved at en blanding av sjøvann og plankton kommer inn i munnen deres mens de svømmer. Blandingen treffer et filter som får planktonet til å sprette inn i rokkens strupe, hvor det blir svelget som mat. Vannet, derimot, går gjennom filteret og blir skylt ut gjennom gjellene. Men noe som er ekstra spesielt, er at rokkene kan filtrere ut plankton som er mye mindre enn filteråpningene. Ifølge vitenskapsjournalist Ed Yong er dette «en bragd som skulle ha vært umulig».

 Tenk over dette: Rokkens filtreringssystem ser ut som fem buer som ligner dobbeltsidige kammer. Noen av taggene på kammene er vinklet forover, mens andre er vinklet bakover. Disse taggene separerer sjøvannet – noe av det blir tvunget til å renne over taggene, og noe renner mellom dem, noe som gjør at det oppstår små strømvirvler.

 Når plankton eller andre næringspartikler treffer ytterkanten av taggene, spretter de tilbake og inn i den raskere vannstrømmen, som gjør at de ender opp i rokkens strupe, hvor de kan svelges. Til og med plankton som er små nok til å komme mellom taggene, blir ført inn i rokkens strupe, for strømvirvlene får dem til å bevege seg raskere, slik at de spretter tilbake inn i vannstrømmen. Dette filtreringssystemet gjør at rokken fanger opp næringspartikler som ellers ville ha gått gjennom filteråpningene mellom taggene og tilbake ut i havet.

 Rokkens filtreringssystem er dessuten selvrensende og blir ikke tettet til, uansett hvor raskt rokken svømmer, eller hvor mye plankton det er i vannet.

 Forskere håper å kunne kopiere djevelrokkens filtreringsmekanisme for å designe filtere som kan rense avløpsvann og fjerne skadelige mikroplastpartikler.

 Hva mener du? Har djevelrokkens filtreringssystem blitt til ved evolusjon? Eller står det en Designer bak?