Zoologer har lenge lagt merke til at rur har en egen evne til å feste seg til stein, bryggestolper og skipsskrog. Rurens lim sies å være mye sterkere enn syntetisk lim. Men akkurat hvordan ruren fester seg til våte overflater, har vært et mysterium helt til ganske nylig.

 Tenk over dette: Studier har vist at en rurlarve som svømmer fritt i vannet, undersøker forskjellige overflater før den velger et passende sted å slå seg ned. Så snart den har funnet det stedet, ser det ut til at den skiller ut to stoffer. Det første er en oljeaktig væske, som fungerer som grunning og støter bort vannet på den valgte overflaten. Denne grunningen gjør overflaten klar for det andre stoffet som blir skilt ut. Det består av proteiner som kalles fosfoproteiner.

 Sammen danner disse to stoffene et sterkt klebrig belegg som til og med kan stå imot bakterieangrep. Det er veldig viktig at dette limet er sterkt og varig, for ruren kommer til å være festet til dette stedet resten av livet.

 Produksjonen av lim hos ruren er en prosess som er langt mer komplisert enn tidligere antatt. Et medlem av det teamet som oppdaget prosessen, sa: «Det er en utrolig smart og naturlig løsning på hvordan man skal få festet ting på våte overflater.» Disse funnene kan hjelpe forskere til å utvikle både lim til bruk under vann og syntetisk lim laget av naturlige stoffer til bruk i elektronikk og medisinske implantater.

 Hva mener du? Er rurens evne til å lage lim et resultat av evolusjon? Eller står det en Designer bak?